2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery, og Birte Usland, fra Høyre, lederen
Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara
Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland,
viser til Dokument 3:4 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse
av norsk bistand til Verdensbankens fond.
Komiteen viser til at stadig
mer av den norske bistanden går til multilaterale aktører. Fra 2016
til 2020 har andelen av den norske bistanden som går til multilaterale
organisasjoner, økt fra 43 til 59 prosent.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
mål med undersøkelsen har vært å vurdere Utenriksdepartementets
og Norads arbeid for å sikre at støtten som gis gjennom Verdensbankens
fond, bidrar til at norske utviklingspolitiske mål nås på en effektiv
måte.
Undersøkelsen omfatter
i hovedsak årene 2018–2020, men det er også innhentet data fra før
og etter perioden.
Under behandlingen
av Meld. St. 24 (2016–2017) viste en samlet utenriks- og forsvarskomité
til at Norge som et lite land ikke kan gjøre alt alle steder. Ved
å prioritere færre temaer og områder legger man ifølge Meld. St.
24 (2016–2017) et grunnlag for å oppnå bedre resultater gjennom
bistanden. En samlet utenriks- og forsvarskomité mente i forbindelse
med behandlingen av Prop. 1 S (2016–2017) for Utenriksdepartementet
at det er viktig å sikre bedre effekt av bistanden, blant annet gjennom
konsentrasjon, resultatorientering, tilstrekkelig forvaltningskapasitet
i Norad og en systematisk evaluerings- og forbedringsvirksomhet,
jf. Innst. 7 S (2016–2017).
Komiteen viser
til Riksrevisjonens konklusjoner i Dokument 3:4 (2021–2022):
-
Bistand til tematiske
fond støtter ikke godt nok opp under sentrale tverrsektorielle mål
for norsk bistand.
-
Flere fond kan ikke
vise til resultater på bakken, og det er vanskelig å vurdere hvordan
gjennomførte aktiviteter fører til endring for mottakerne.
-
Utenriksdepartementet
har ikke rettet nok oppmerksomhet mot hva bistanden som gis gjennom Verdensbankens
fond, koster.
-
Utenriksdepartementet
arbeider aktivt opp mot Verdensbankens styre, men mangler en langsiktig og
helhetlig strategi for fondsporteføljen.
-
Oppfølgingen av
resultater og kostnader i fond burde vært tettere.
-
Det er fortsatt
lite balansert rapportering til Stortinget om resultater av bistand.
Komiteen viser
videre til Riksrevisjonens utdypende konklusjoner.
Riksrevisjonens
undersøkelse viser at støtte som gis gjennom Verdensbankens fond,
ikke nødvendigvis bidrar til å nå norske utviklingspolitiske mål,
på en effektiv måte – verken tverrsektorielle eller sektorspesifikke mål.
Komiteen viser til at en sentral
forutsetning for bistandsbudsjettet er at alle tiltak kan klassifiseres
som offisiell utviklingsbistand (ODA), jf. Prop. 1 S (2020–2021). Komiteen mener
det er svært uheldig at land som ikke er ODA-godkjent, har mottatt
penger fra norske bistandsmidler, og at undersøkelsen, som viser
at norske midler til utviklingsbistand har blitt mottatt av blant
annet Russland, Saudi-Arabia, Polen og Bulgaria, styrker Riksrevisjonens
konklusjon om at Utenriksdepartementet mangler en langsiktig og
helhetlig strategi for fondsporteføljen.
Komiteen merker seg også at
Utenriksdepartementet i ulike sammenhenger har tatt opp med Verdensbanken
at Norge ønsker at fondsmidler kun skal gå til ODA-godkjente land,
og at Verdensbanken sier at de ikke stiller krav om dette.
Komiteen merker seg at det
i Riksrevisjonens undersøkelse pekes på at Norge på tross av at
det er blitt arbeidet med å redusere antall tematiske fond, fremdeles støtter
anslagsvis 70 fond gjennom Verdensbanken, og at dette står i motsetning
til forpliktelsen om å ikke fragmentere bistanden.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
utdypende konklusjon om svakt nasjonalt eierskap i flere fond i
undersøkelsen, og merker seg at Riksrevisjonen vurderer at dette
øker risikoen for at bistanden som kanaliseres gjennom disse fondene,
ikke oppnår de ønskede resultatene på bakken. Komiteen merker seg også at
undersøkelsen videre viser at tre av fondene i undersøkelsen, CGAP, Jobs
Umbrella og GFF er initierte av givere, og at mottakerlandene ikke
er representert i fondenes beslutningsorganer, og at mottakerorienteringen
i utdanningsfondet IFFEd og helsefondet GFF har blitt kritisert
av andre land, forskere og sivile samfunnsorganisasjoner.
Komiteen merker seg at klimafondet
SREP har hatt svak fremdrift, og at helsefondet GFF har mottatt store
beløp uten at det er mulig å vise til faktiske resultater knyttet
til aktiviteten.
Komiteen viser videre til
Riksrevisjonens konklusjon om at Utenriksdepartementet ikke har
rettet nok oppmerksomhet mot hva bistanden som gis gjennom Verdensbankens
fond, koster, og komiteen merker seg
at betydelige administrasjonskostnader påløper i flere ledd før
midlene når frem, og at det er lite åpenhet om og vanskelig å få
oversikt over kostnadene i Verdensbankens fond.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
konkluderer med at det fortsatt er lite balansert rapportering til
Stortinget om resultater av bistand, og komiteen støtter Riksrevisjonens
konklusjon om at denne manglende informasjonen kan gjøre det vanskeligere
for Stortinget å prioritere mellom ulike satsingsområder innenfor
bistanden.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
mener det er kritikkverdig at:
-
Sen framdrift og
få konkrete resultater i liten grad har påvirket Utenriksdepartementets
støtte til klimainvesteringsfondet SREP i perioden 2009–2017.
-
Utenriksdepartementet
og Norad i liten grad har vurdert eller regnet på hva det koster
å bruke fond som kanal. Det er få eksempler på at de etterprøver kostnader
i fond som kanal generelt, eller i enkeltfond spesielt.
Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen mener det også er kritikkverdig at Utenriksdepartementet
ikke har
-
utarbeidet et beslutningsgrunnlag
som drøfter prioriteringene mellom kjernestøtte og øremerket støtte
slik regjeringen la til grunn i Meld. St. 27 (2018–2019) Norges
rolle og interesser i multilateralt samarbeid
-
noen overordnet
strategi for norsk støtte til Verdensbanken generelt eller til fond
spesielt
-
satt ambassadene
bedre i stand til å følge opp også den multilaterale delen av bistanden
– som utgjør en stadig større andel av norsk bistand.
Komiteen stiller
seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre tar Riksrevisjonens kritikk til etterretning. Disse medlemmer viser
til statsrådens svar, hvor det understrekes at Verdensbanken gjennomgående
kommer godt ut av evalueringer av bistandseffektivitet og resultater.
Multilateralt utviklingssamarbeid gir betydelige effektiviseringsgevinster
for mottagerlandene, som ellers ville måtte forholde seg til en
rekke ulike givere med egne agendaer og rapporteringskrav.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anbefaler at Utenriksdepartementet:
-
arbeider for at
norskstøttede fond i større grad kan vise til resultater for sluttbrukere
i mottakerlandene
-
følger opp kostnader
i fond tettere og utarbeider et bedre kunnskapsgrunnlag for å vite
om støtten til fond er kostnadseffektiv
-
følger opp Meld.
St. 27 (2018–2019) Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid
ved å vurdere å gi mer av den multilaterale støtten til Verdensbanken
som kjernestøtte
-
utvikler en mer
langsiktig og helhetlig strategi for norsk støtte til Verdensbankens
fond
-
setter ambassadene
bedre i stand til å følge med på den multilaterale bistanden, blant
annet ved å konkretisere forventningene til hva ambassadene skal følge
opp
-
sørger for at Stortinget
får en mer balansert og dekkende framstilling av oppnådde resultater
og hva bistanden til fond koster.
Komiteen stiller
seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener
Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er behov for en bred politisk
debatt i Stortinget om omleggingen av norske bistandsmidler til
multilaterale fond, og at rapporten illustrerer at Stortinget vet
for lite om hvor pengestrømmene havner, i hvilken grad denne bistanden
faktisk er kostnadseffektiv, eller om disse investeringene fører
til bistandseffektivitet, i tråd med norske internasjonale forpliktelser
og nasjonale bistandspolitiske målsettinger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at utviklingen i
norsk bistandspolitikk, med en vridning mot multilaterale aktører
som bistandskanal, er en utvikling som har skjedd nærmest uten politisk
debatt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre merker
seg at statsråden i sitt svar sier at:
«Støtte til fond,
mer eller mindre øremerket, er et supplement til ikke-øremerket
kjernestøtte, for å påvirke gjennom andre kanaler enn Verdensbankens styre».
Disse medlemmer mener det
er vanskelig å se at den øremerkede støtten kan forstås som et supplement,
da kjernestøtten utgjør 1,3 mrd. kroner, mens den øremerkede støtten
utgjør 3,3 mrd. kroner. Disse medlemmer viser særskilt
til helsefondet GFF, som i perioden 2016–2020 mottok over 3 mrd.
kroner, hvorav 600 mill. kroner anslås å ha gått til seksuell og
reproduktiv helse, samtidig som GFF faktisk ikke rapporterer på reelle
målinger, men på modelleringer av historiske data, og det derfor
ikke er mulig å følge med på utviklingen i arbeidet GFF gjør med
SRHR.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det er alvorlig
at dette ikke fremkommer i forvaltningens rapportering i Prop. 1
S i perioden 2015–2021.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser
til at Riksrevisjonens undersøkelser viser at det er behov for mer
kunnskap om forvaltningen av norske bistandsmidler kanalisert gjennom
multilaterale partnere, og disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en systematisk gjennomgang av alle avtaler
med multilaterale partnere og redegjøre for hvilke som er forenlige
med god effekt på bakken, og som er i tråd med Norges internasjonale forpliktelser
og bistandspolitiske målsettinger.»