Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Birte Usland, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Sara Bell, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:6 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Komiteen viser til at et grunnleggende prinsipp for arbeidet med klimatilpasning er at ansvaret ligger hos den aktøren som har ansvaret for en oppgave eller funksjon som blir berørt av klimaendringene (ansvarsprinsippet), det være seg kommuner som har ansvaret for lokale forhold, eller statlige myndigheter med ansvar for sektorielle tilpasninger. Klima- og miljødepartementet har i tillegg til sektoransvaret et særskilt ansvar for å legge til rette for regjeringens helhetlige arbeid med klimatilpasning.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner om følgende:

• Antallet bygninger innenfor kartlagte fareområder vil øke som følge av klimaendringene.

• Myndighetene mangler nødvendig oversikt over fare for naturhendelser i et framtidig klima.

• Sikring av eksisterende bebyggelse for framtidige klimaendringer blir ikke godt nok ivaretatt.

• Samferdselsdepartementet mangler oversikt over den eksisterende transportinfrastrukturens sårbarhet for framtidige klimaendringer.

• Sentrale departementer har ikke et godt nok informasjonsgrunnlag for å vurdere status for klimatilpasningen i Norge.

• Rapporteringen i Klima- og miljødepartementets årlige budsjettproposisjon gir ikke informasjon om måloppnåelse eller kjente utfordringer.

• Samordningen av arbeidet med klimatilpasning mellom nasjonale myndigheter er svak.

Undersøkelsen viser at myndighetene mangler kunnskap om hvor utsatt eksisterende bebyggelse og transportinfrastruktur er for klimaendringer, og hvor langt Norge har kommet i arbeidet med klimatilpasning. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen vurderer det som alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg bedre oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur.

I dag er det om lag 191 000 bygninger som ligger innenfor områder med flom, skred i bratt terreng, fare for kvikkleireskred og stormflo. I tillegg er det om lag 315 000 bygninger som er utsatt for overvann.

Etter hvert som klimaendringene inntreffer, vil antallet bygninger innenfor kartlagte fareområder kunne øke. Komiteen viser til at kommunene er for lite oppmerksomme på hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha, og derfor blir sikringen av eksisterende bebyggelse ikke godt nok ivaretatt, ifølge Riksrevisjonen.

Når naturskaden først har skjedd, er det flere erstatnings- og forsikringsordninger som kan tre inn for å dekke kostnadene for de som blir rammet. Ordningene gir imidlertid svake insentiver til forebygging og sikring framfor gjenoppretting og erstatning.

Når det gjelder transportinfrastruktur, gjør vedlikeholdsetterslepet for vei og jernbane den eksisterende infrastrukturen mindre robust med tanke på å tåle klimaendringer. I tillegg kan klimaendringer medføre at sikringstiltak vil måtte skje på steder som tidligere ikke var forbundet med fare.

Komiteen viser til at den kartleggingen og de tiltakene som har blitt gjennomført, i for stor grad har vært gjennomført med utgangspunkt i dagens klima, og ikke med tanke på et mulig endret fremtidig klima. Et unntak fra dette er nye statlige infrastrukturprosjekter. Når det planlegges og bygges ny statlig infrastruktur, stilles det krav som tar utgangspunktet i kunnskap om framtidige klimaendringer.

Komiteen har merket seg at Samferdselsdepartementet siden 2015 har hatt som mål å gjøre transportinfrastrukturen robust for framtidige klimaendringer. Gjennom styringsdialogen med virksomhetene har departementet gitt styringssignaler for å gjøre infrastrukturen mer robust for å kunne håndtere de større, hyppigere og mer alvorlige naturhendelsene som mange forventer. Likevel mener Riksrevisjonen at departementet mangler oversikt over status for eksisterende infrastruktur. Riksrevisjonen mener denne mangelen er kritikkverdig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen – i lys av de betydelige konsekvensene klimaendringene vil ha - vurderer det som alvorlig at myndighetene ikke har sikret seg tilstrekkelig oversikt og iverksatt nødvendige tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse og infrastruktur. Dette kan føre til unødvendig høye kostnader for samfunnet og kan også få konsekvenser for innbyggernes sikkerhet.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer det som alvorlig at når kritiske områder ikke er godt nok kartlagt, kan dette føre til at utbygging skjer i områder med naturfare. Samlet sett er det Riksrevisjonens vurdering at kartleggingene ikke er tilstrekkelige for å møte et klima i endring. Dette handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Riksrevisjonen anser dette som alvorlig.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer dagens samordning mellom departementene som for svak til å kunne gjennomføre nødvendige forberedelser og tilpasninger av samfunnet til å møte klimaendringene. Flertallet viser videre til at Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig – sett i lys av de store utfordringene klimaendringene kommer til å bringe med seg. Den svake samordningen og mangelen på en oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med klimatilpasning er etter flertallets vurdering kritikkverdig.

Komiteen viser til at etter Riksrevisjonens vurdering har Samferdselsdepartementet et svakt beslutningsgrunnlag for å kunne iverksette kostnadseffektive og risikoreduserende tiltak, når de ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvor sårbarheten er størst, hvor det er behov for tiltak, og hva tiltakene vil koste. Tilsvarende gjelder for Nærings- og fiskeridepartementet etter at de har overtatt ansvaret for kystens infrastruktur. Riksrevisjonen mener mangelen på et godt beslutningsgrunnlag er kritikkverdig.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og vurderinger.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen anbefaler at Klima- og miljødepartementet:

• i samarbeid med andre berørte departementer utarbeider en tverrsektoriell plan som tar tak i de viktigste utfordringene innenfor arbeidet med klimatilpasning

• sørger for at rapporteringen til Stortinget om klimatilpasning gir informasjon om hvilke resultater som er oppnådd, og hva som er de sentrale utfordringene i klimatilpasningsarbeidet.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Olje- og energidepartementet:

• vurderer hvordan statlige myndigheter kan bidra til at kommunene i større grad vurderer framtidig klima i sine planer og analyser av risiko og sårbarhet

• vurderer tiltak som kan bidra til bedre kartlegging av naturfare både i statlig og kommunal regi, og at kartleggingene i større grad tar høyde for de framtidige klimaendringene

• vurderer tiltak som kan bidra til bedre sikring av eksisterende bebyggelse i lys av de kommende klimaendringene

• tydeliggjør, gjennom veiledning eller andre tiltak, hvilket ansvar kommunene har for sikring av eksisterende bebyggelse.

Riksrevisjonen anbefaler at Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet:

• følger opp at transportvirksomhetene kartlegger bedre den eksisterende infrastrukturens sårbarhet for framtidige klimaendringer.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til at klima- og miljøministeren, kommunal- og distriktsministeren, olje- og energiministeren og justis- og beredskapsministeren i svar til Riksrevisjonens undersøkelse uttaler at de slutter seg til anbefalingene og vil legge Riksrevisjonens konklusjoner og anbefalinger til grunn i det videre arbeidet. Dette er komiteen fornøyd med.

Komiteen viser også til at samferdselsministeren i tildelingsbrevet til Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet for 2022 har gitt føringer som vil bidra til å følge opp infrastrukturens sårbarhet for klimaendringer, og at departementet også vil vurdere andre tiltak.

Komiteen har også merket seg at fiskeri- og havministeren mener Riksrevisjonen har solid faglig grunnlag for konklusjonene og anbefalingene knyttet til hans ansvarsområde, og vil sørge for at Kystverket kartlegger den eksisterende infrastrukturens sårbarhet for framtidige klimaendringer bedre, og at Kystverket rapporterer til departementet om hvordan gjennomførte tiltak bidrar til å gjøre eksisterende infrastruktur mer robust overfor framtidige klimaendringer.

Komiteen viser til at behovet for klimatilpasning er økende, og ber Riksrevisjonen følge temaet videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, viser til at i gjennomføringen av Riksrevisjonens anbefalinger bør den beste løsningen for helhetlig virkemiddelbruk i både stat og kommune legges til grunn.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener det er alvorlig at flertallet av kommunene er for lite oppmerksom på hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha, at analyser og planer utarbeidet av kommunene i mange tilfeller ikke er grundige eller oppdaterte, at statlige og kommunale kartlegginger ikke gir god nok oversikt over fareområdene, og at sikring av eksisterende bebyggelse for framtidige klimaendringer ikke blir godt nok ivaretatt.

Disse medlemmer merker seg regjeringens positive signaler i uttalelsene om behovet for økt innsats i arbeidet med tversektoriell klimatilpasning. Disse medlemmer mener at dette arbeidet bør forankres i en bred debatt i befolkningen og på Stortinget, og mener derfor at regjeringen nå bør ta fatt på et bredt arbeid på tvers av alle sektorer som skal munne ut i en stortingsmelding om klimatilpasning.