Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Elise Madland, Cecilie Myrseth, Even A. Røed og Truls Vasvik,
fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen
Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness Klungland og Hans Inge
Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud og Morten Wold, fra Sosialistisk
Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala,
viser til forslaget i Dokument 8:188 S (2021–2022) om å respektere
lokaldemokratiet og stanse statlig regulering av OUS. Statsråd Ingvild
Kjerkol har uttalt seg om forslaget i brev til komiteen av 2. mai
2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen har
avholdt skriftlig høring og har mottatt åtte innspill.
Komiteen viser til forslaget
fra Rødt om at Stortinget ber regjeringen om å ikke gjennomføre
statlig reguleringsplan for Nye Oslo universitetssykehus, slik at lokaldemokratiet
ikke settes til side i behandling av planen. Komiteen viser til at bakgrunnen
for forslaget er at Helse- og omsorgsdepartementet den 1. april
2022 gikk ut med en anmodning til Kommunal- og distriktsdepartementet
om at reguleringsprosessene for både Nye Rikshospitalet på Gaustad
og Nye Aker gjennomføres som statlig reguleringsplan, jf. plan-
og bygningsloven § 6-4.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
peker på at regjeringens beslutning om å ta i bruk statlig reguleringsplan
har vekket sterke reaksjoner, og at man mener at argumentene for
regjeringens vedtak er tilbakevist fra fagmiljøene på Oslo universitetssykehus,
eller at de har et omdiskutert grunnlag. Komiteen merker seg at forslagsstillerne
mener beslutningen om å anmode om statlig regulering av Nye Oslo
universitetssykehus, før saken er ferdig behandlet av plan- og bygningsetaten
i Oslo, og før den er behandlet av Oslos folkevalgte organer, er
lite respektfullt overfor de demokratiske prosessene i Oslo.
Komiteen viser til at samtlige
høringsinnspill i saken støtter forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens
formulering om at regjeringen skal sørge for at hele Groruddalens
befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker
sykehus, og gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold
til vedtatte planer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til
at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2020 godkjente
lånerammen til utbygging av Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Flertallet viser
til at videreføring av prosjektet er et ansvar som nå tilligger
styret for Helse Sør-Øst. Strukturvedtaket, også kalt for målbildet, ble
vedtatt både i styret for Helse Sør-Øst RHF og i foretaksmøtet av
tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie tilbake i 2016. Flertallet mener
byggingen av nye sykehus i Oslo ikke må settes på vent. De viktige
sykehusprosessene i Oslo har stor betydning for det totale sykehustilbudet
til pasienter i Oslo nå og i fremtiden, for pasienter i de hovedstadsnære
regionene og for andre planlagte sykehusinvesteringer innenfor Helse
Sør-Øst sitt ansvarsområde.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter regjeringens beslutning om å gjennomføre
reguleringen på Aker og Gaustad gjennom statlig plan, og merker
seg at det begrunnes tydelig i behovet for å sikre forutsigbarhet
for at fellesskapets midler brukes på prosjekter som faktisk blir realisert. Dette flertallet deler
statsrådens understreking av at planene ved Oslo universitetssykehus
er komplekse, omfattende og kostbare, og med sterke avhengigheter
til andre aktørers utbyggingsprosjekter, herunder både Oslo kommune
gjennom storbylegevakta på Aker, og Universitetet i Oslo gjennom
utbyggingen av Livsvitenskapsbygget. Dette flertallet mener det
nå er viktig å sikre nødvendig fremdrift, slik regjeringen gjør gjennom
sin beslutning om bruk av statlig plan, og at endringene i sykehusstrukturen
i Oslo nå gjennomføres i henhold til vedtatte planer.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. 90
S (2021–2022), jf. Dokument 8:9 S (2021–2022), og de forslagene Fremskrittspartiet
var en del av.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus støtter
representantforslaget om å støtte lokaldemokratiet og stanse statlig
regulering av Oslo universitetssykehus.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
et viktig prinsipp for demokratiet er at beslutningene tas av de
menneskene beslutningen angår. Disse medlemmer mener derfor
det er svært uheldig at staten overstyrer demokratiske beslutninger
som er fattet av Oslos lokalbefolknings flertall. Disse medlemmer peker på at
det er stor motstand i lokalbefolkningen mot etablering av et nytt storsykehus
på Gaustad, og at disse stemmene ikke er blitt hørt i den statlige
reguleringsplanen.
Disse medlemmer vil også peke
på at en samlokalisering av somatikk og psykiatri på Gaustad vil
medføre store utfordringer når det gjelder arealbruken og størrelsen
på tomten. Disse
medlemmer vil videre også peke på at vi i to år har stått
midt oppe i en pandemi, hvor det har vist seg at det kan være behov
for å hindre smittespredning. I den forbindelse vil disse medlemmer peke
på at Ullevål sykehus i sin tid ble bygget som et pandemisykehus
hvor man blant annet hadde tatt disse hensynene. Disse medlemmer vil peke på at
det har vært lite oppmerksomhet rundt disse spørsmålene så langt
i diskusjonene om nytt OUS.
Disse medlemmer fremmer på
bakgrunn av dette følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta med seg erfaringene fra covid-19-pandemien i
forbindelse med utbygging av nye sykehus i Norge.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen i Hurdalsplattformen slår fast at tiden for overkjøring
av lokaldemokratier er over. Likevel velger regjeringen å overkjøre
lokaldemokratiet for å gjennomføre en sykehusplan som fagmiljøene
advarer sterkt mot. Disse medlemmer peker
på at et flertall i bystyret i Oslo er imot nedleggelsen av Ullevål
sykehus, blant annet fordi de mener planene som foreligger, ikke
vil gi god nok sykehuskapasitet for framtiden. Plan- og bygningsetaten
i Oslo har også pekt på store svakheter ved utbyggingsplanen på
Gaustad og skriver i sin vurdering at det vil være vanskelig å oppnå
et planforslag som ivaretar sykehusets areal- og driftsbehov og
samtidig ivaretar bylandskapet og kulturmiljøet godt nok. Samtlige
fagforeninger ved Oslo-sykehusene er negative til planene som foreligger
for nye OUS. Flere av de sentrale fagmiljøene mener at tilbudet
vil bli svekket og kapasiteten redusert, da arealet det skal bygges
på, er for lite. Disse medlemmer viser
også til høringsinnspill fra foretakstillitsvalgte ved OUS som stiller
spørsmål ved om det økonomiske grunnlaget for gjennomføringen er
realistisk, da det er planlagt med det de betegner som usannsynlige
driftseffektiviseringer fram mot 2030, samtidig som sykehuset skal
drives parallelt med omfattende byggeaktivitet.
Disse medlemmer viser til at
Oslo legeforening skriver at sykehusenes utforming synes å være
justert ut fra hva som er mulig å plassere på tomtene, og ikke med tanke
på hva de skal romme av funksjon. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO) i Oslo skriver at de frykter at sykehuskapasiteten, pasientsikkerheten
og behandlingskvaliteten vil bli skadelidende, og at:
«Statlig regulering
vil være en uakseptabel overkjøring av Oslos planfaglige myndigheter
og bystyret, de ansatte i sykehusene, det store flertallet av Oslos
befolkning og lokaldemokratiet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
også til at planene er i strid med Hurdalsplattformen, som har slått
fast at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig skal få
lokalsykehus ved Nye Aker sykehus. Som de foretakstillitsvalgte
for Fagforbundet, Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund ved
Oslo universitetssykehus påpeker, er det i dag ikke inne i etappe
1. Ikke før i etappe 2, en gang etter 2035, er det planer om å ta
inn Groruddalens befolkning, men det er ingen finansiering på plass.
Det er per dags dato derfor ingen mulighet til å fremskynde innplassering
av Groruddalens befolkning. Slik det er i dag, må deler av Groruddalen
fortsatt tilhøre Akershus universitetssykehus, som allerede har
stort press på sykehusplasser.
Disse medlemmer mener det er
bekymringsverdig at regjeringen velger å bruke statlig reguleringsplan
som et virkemiddel for å sikre gjennomføringen av et prosjekt som
både de som skal jobbe der, befolkningen som skal få tjenester derfra,
de lokale planmyndighetene og de folkevalgte i området ytrer store
innsigelser imot. Disse
medlemmer mener at det at man har brukt mye tid, ikke kan
være noe argument for å tvinge gjennom et prosjekt som kan innebære
at sykehustilbudet til halve Norges befolkning, med ringvirkninger
for hele landet, blir underdimensjonert og svekket. Disse medlemmer mener
det selvfølgelig ville vært mer hensiktsmessig hvis den tiden ble
brukt til å gjøre en reell utredning av Ullevål som et alternativ
til Nye OUS, og heller planlegge for sykehus som tar hensyn til
befolkningsveksten og pasientsikkerheten i større grad. Når det
ikke er gjort, er premisset om at planer som har store helsemessige
og økonomiske konsekvenser, og som det har blitt advart om i årevis,
skal kjøres gjennom uten forankring, problematisk.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus viser
til at høringsinnspillene fra representantene for ansatte ved sykehusene
peker på viktige områder som akuttberedskap, psykisk helse og en bekymring
for framtidig sykehustilbud.
Disse medlemmer mener at et
omfattende prosjekt som dette, med store konsekvenser for befolkningen
i Oslo, må ha støtte fra lokale myndigheter og fagmiljøer for å
kunne lykkes, og fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ikke gjennomføre statlig reguleringsplan for
Nye Oslo universitetssykehus, slik at lokaldemokratiet ikke settes
til side i behandling av planen.»
Komiteens medlem
fra Pasientfokus vil understreke at i et reelt demokrati må
folkets mening og lokaldemokratiet i den enkelte kommune bety noe
i så viktige saker som sykehus, i alle deler av landet. Det er helt
avgjørende at politikere lytter til folket og de berørte parter. Dette medlem mener
uhildede konsekvensutredninger hvor de berørte parter blir hørt,
må gjennomføres og tas hensyn til. I Oslo har ansatte, innbyggerne,
fagfolk og flertallet i Oslo bystyre sagt at de ikke vil ha det
nye sykehuset som planlegges på Gaustad/Rikshospitalet. Plan- og
bygningsetaten i Oslo har utredet og pekt på store svakheter i utbygningsplanene. Det
er etter dette
medlems syn viktig at Stortinget lytter til berørte parter
og plan- og bygningsetaten i Oslo, som har gjennomført en grundig
prosess.
Dette medlem vil peke på likhetstrekkene
mellom sykehusdebattene i Oslo og i Alta. Det mest alvorlige er,
etter dette medlems syn,
når politikere ikke lytter til lokaldemokratiet, og når det ikke
gjennomføres uhildede konsekvensutredninger der alle berørte parter
blir hørt.