Fjernmøter og fjernavhør i domstolene

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at fysisk oppmøte normalt vil være best for sakens opplysning. Disse medlemmer ønsker derfor å understreke viktigheten av at hensynet til en moderne, effektiv og mer fleksibel domstolsbehandling ikke kan forsvare lovendringer som vil svekke det helt sentrale rettssikkerhetsprinsippet i EMK artikkel 6 om retten til en rettferdig rettergang.

Disse medlemmer understreker at hovedforhandlinger og ankeforhandlinger ved anke over bevisvurderingen under skyldspørsmålet står i en særstilling med tanke på ivaretakelse av EMK artikkel 6. Selv om EMD i sin praksis har lagt til grunn at bruk av fjernmøteteknikk ikke er uforenlig med tiltaltes rett til en rettferdig rettergang, må sakene gjennomføres på en måte som tilrettelegger for at siktede mottar en effektiv og praktisk bistand

Disse medlemmer viser til at det i den foreliggende proposisjonen legges opp til at hovedforhandlinger og ankeforhandlinger der retten skal prøve bevisene under skyldspørsmålet, normalt skal gjennomføres i fysisk møte. Lovforslaget åpner imidlertid for at fjernmøte også kan benyttes i disse sakstypene, forutsatt at partene samtykker til dette og retten ellers finner det ubetenkelig. Vilkåret må forstås opp mot de særlige rettssikkerhetshensynene som gjør seg gjeldende i straffesaker. Dette vil eksempelvis innebære at dersom fjernmøte i en sak vil vanskeliggjøre tiltaltes kommunikasjon med sin forsvarer, kan ikke retten treffe beslutning om fjernmøte, fordi det ikke vil være ubetenkelig.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at terskelen for å gjennomføre fjernmøte i slike sakstyper må være særlig høy. Fysisk oppmøte i retten bør være det klare utgangspunktet.

Fjernavhør i straffesaker

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at hovedregelen i norsk straffesaksbehandling er at vitner avlegger sin forklaring ved personlig fremmøte i rettsmøtet. Regelen er tuftet på et alminnelig akseptert prinsipp om at fysisk oppmøte normalt vil være best for sakens opplysning. Dagens straffeprosesslov åpner allerede for enkelte fritak for møteplikten.

Disse medlemmer viser til at Advokatforeningen i sitt høringssvar påpeker at vurderingen av troverdigheten av forklaringer kan være en utfordring ved fjernavhør. Disse medlemmer støtter dette synspunktet og mener at fjernavhør kan svekke dommeres anledning til å foreta en fyllestgjørende bevisvurdering.

Disse medlemmer merker seg at det nå foreslås at adgangen til å foreta fjernavhør ikke lenger i hovedsak skal knyttes til den geografiske begrensningen, men knyttes til vilkåret «ubetenkelig» og vurderingen av hvorvidt det er ubetenkelig å benytte fjernavhør i den enkelte sak. Disse medlemmer understreker at vitnets betydning for saken må være et tungtveiende moment i den konkrete vurderingen av om det er «ubetenkelig» å benytte fjernavhør.

Fjernmøter i sivile saker

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at utgangspunktet også i sivile saker er at sakens parter skal være fysisk til stede. Tvisteloven åpner imidlertid for at rettsmøter kan holdes som fjernmøter hvis loven uttrykkelig åpner for det eller partene samtykker.

Disse medlemmer viser til at samtykkekravet i proposisjonen foreslås erstattet med et vilkår om at rettsmøter kan holdes som fjernmøter når det er «hensiktsmessig og forsvarlig». Partene skal gis anledning til å uttale seg før retten treffer avgjørelse om fjernmøte. Disse medlemmer merker seg at dette vil innebære en betraktelig utvidelse av adgangen til å avholde fjernmøter i sivile saker, og at avgjørelsen i mindre grad enn i dag vil styres av partenes ønsker. Disse medlemmer vil understreke at en forutsetning for å lempe på samtykkekravet må være at partenes syn tillegges stor vekt i vurderingen av om det bør avholdes fjernmøte.

Strømming fra rettsmøter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at den klare hovedregelen i norsk rett er at rettssaker skal være offentlige. Det er et helt grunnleggende prinsipp både etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 at rettergangen skal være offentlig, både i straffesaker og i sivile saker. Offentlighet i rettspleien er en forutsetning for å sikre allmennhetens tillit til domstolsbehandlingen.

Disse medlemmer viser til at det følger av EMDs praksis at rettsmøter bare kan holdes for lukkede dører dersom det er strengt påkrevd på grunn av sakens omstendigheter. I Grunnloven § 100 femte ledd er det også inntatt at alle har rett til å følge forhandlinger i et rettsmøte, med mindre personvern eller andre tungtveiende grunner kan begrunne unntak. Videre følger det av domstolloven § 124 første ledd at rettsmøter er offentlige, og at forhandlingene og avgjørelsen kan gjengis offentlig, med mindre noe annet er bestemt i loven.

Disse medlemmer forstår intensjonen bak lovforslaget om at retten kan beslutte strømming fra et rettsmøte. Dette vil gi et signal om at det er et viktig demokratisk prinsipp i en rettsstat at alle borgere, uavhengig av tilhørighet og bosted, får mulighet til å følge domstolsforhandlinger.

Samtidig vil disse medlemmer påpeke at en hovedforhandling eller ankeforhandling innebærer at både tiltalte og vitner må avgi personopplysninger til retten. Både tiltalte og vitner må opplyse fullt navn og fødselsdato, og den tiltalte blir også regelmessig spurt om sivilstatus, forsørgelsesbyrde for barn og inntekts- og formuesforhold. Opplysningene formidles i dag muntlig i rettsmøtet. Strømming vil gi anonyme personer adgang til å følge rettsmøter hjemmefra, og dette vil inkludere personer med eventuelle besøksforbud mot noen av aktørene i saken. Disse medlemmer viser til at Økokrim i sin høringsuttalelse uttrykker bekymring for at terskelen med dette blir lavere for kriminelle til å følge med på rettsmøtene for å få tilgang til personopplysninger.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at domstolene blir underlagt personvernforordningens krav dersom det åpnes opp for strømming fra rettsmøter, for å sikre at sensitive personopplysninger ikke kommer på avveie.

Domskonferanse

Når det kommer til avholdelse av domskonferanser, viser komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, til at Advokatforeningen i sitt høringssvar påpeker egenverdien av at fagdommere og meddommere møtes fysisk i domskonferanser og ved domsavsigelser. Dette vil redusere risiko for feil og misforståelser og markerer alvoret ved å avsi dom i straffesaker. Flertallet støtter dette synspunktet og vil derfor understreke viktigheten av at fysiske domskonferanser må være det klare utgangspunktet.