Justis- og beredskapsdepartementet
fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i straffeprosessloven
og tvisteloven slik at rettsmøter i domstolene i større utstrekning
kan avvikles helt eller delvis digitalt, enten som fjernmøte eller
ved fjernavhør. Lovforslaget bygger på det grunnleggende utgangspunktet
om at domstolsbehandling i Norge i alminnelighet skal skje i møte
med deltakerne fysisk til stede. Samtidig er tiden moden for å gjøre
regelverket noe mer fleksibelt enn i dag for å sørge for en hensiktsmessig,
moderne og effektiv domstolsbehandling.
For straffesakene
foreslår departementet at rettsmøter kan gjennomføres som fjernmøte
dersom det anses «ubetenkelig». Etter forslaget vil det for en rekke
viktige rettsmøter i tillegg være et krav om at tiltalte og påtalemyndigheten
må samtykke til slik behandling. Dette gjelder hovedforhandlinger
i tingretten og ankeforhandlinger i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under
skyldspørsmålet skal behandles, samt rettsmøte ved førstegangsfengsling.
For tvistesakene, hvor det allerede er adgang til å gjennomføre
rettsmøter som fjernmøter når det er særskilt bestemt eller partene
samtykker, foreslår departementet å fjerne kravet om samtykke. Det
foreslås å erstatte vilkåret om partenes samtykke, som gjelder for
fjernmøter i blant annet hoved- og ankeforhandlinger, med en generell
bestemmelse om at det kan holdes fjernmøte når det er «hensiktsmessig
og forsvarlig». I denne vurderingen skal partenes syn normalt tillegges
stor vekt. Videre foreslås det at avgjørelsen om å holde fjernmøte
i rettsmøter hvor det i dag gjelder et krav om samtykke, skal avsies
ved kjennelse i stedet for beslutning hvis noen av partene motsetter
seg fjernmøte. I de sakene hvor det skal avsies kjennelse, innebærer
dette at avgjørelsen skal begrunnes, og at partene kan anke over
flere deler av avgjørelsen enn i dag.
Det er en forutsetning
for bruk av fjernmøter både i straffesakene og i de sivile sakene
at offentligheten og pressen har samme anledning til å følge et
rettsmøte som ellers, og at de dermed ikke kan utelukkes i større grad
enn det som følger av domstolloven, Grunnloven og Den europeiske
menneskerettskonvensjon (EMK). For straffesakene er det i tillegg
en grunnleggende forutsetning at tiltalte skal gis anledning til
å kommunisere fortrolig og uforstyrret med forsvareren.
Fjernavhør benyttes
i nokså stor utstrekning allerede, både i straffesakene og tvistesakene.
Det foreslås at regelverket forenkles og i større grad gir utrykk
for gjeldende rett. Sett i lys av hvordan reglene om fjernavhør praktiseres
i dag, foreslås det også en beskjeden utvidelse. Etter departementets
syn bør vilkårene for å gjennomføre fjernavhør i straffesakene være
strengere enn i sivile saker. For straffesakene foreslås det derfor
at vilkåret for fjernavhør skal være om det er «ubetenkelig», mens
det i sivilprosessen foreslås at fjernavhør kan gjennomføres når
det er «hensiktsmessig og forsvarlig».
I midlertidig lov
om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet
av covid-19 er det gitt regler som utvider adgangen til fjernmøter
og fjernavhør i sivile saker og straffesaker. Loven opphører å gjelde
1. juli 2022. De permanente endringene som foreslås i denne proposisjonen,
vil ikke gi en tilsvarende adgang til å gjennomføre fjernmøter i
straffesaker som etter den midlertidige loven. Erfaringen har vist
at pandemien har vært uforutsigbar. For å sikre at de midlertidige
reglene som skal ivareta behovet for nødvendige tilpasninger for
domstolene kan videreføres eller gjeninnføres, foreslås det her
en tidsavgrenset forskriftshjemmel. Dette vil ivareta eventuelle
behov for nødvendige tilpasninger for domstolene som følge av pandemien.
I proposisjonen foreslår
departementet også en ny § 124 a i domstolloven som klargjør lovgrunnlaget
for å kunne strømme rettsmøter offentlig. Forslaget legger til rette
for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming, forutsatt
at det finnes tilgjengelig teknisk utstyr og ligger innenfor budsjettrammene
som til enhver tid gjelder, men innebærer ingen plikt til å strømme.
Etter forslaget kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt det
ikke gjelder begrensninger i offentligheten, herunder referatforbud.
Videre kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt hensynet til
personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot.
Endringene i tvisteloven
nødvendiggjør enkelte endringer i jordskiftelova. I proposisjonen
foreslås det i tillegg enkelte rettelser i konfliktrådsloven. Disse
forslagene er bare omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene.