Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget,
der regjeringen bes ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet
og Verdensbanken for å stanse krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld
og videre slette og restrukturere gjelden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, mener det er avgjørende at det
internasjonale samfunnet utøver et stort og samlet press på Russland for
å bidra til at den folkerettsstridige og brutale krigen i Ukraina
stanses. Norge har, sammen med våre allierte og våre europeiske
partnere, innført historisk strenge sanksjoner mot Russland og bidrar
med humanitær hjelp og donasjoner av våpen til det ukrainske forsvaret. Flertallet støtter
dette.
Komiteen påpeker
at det foreløpig er umulig å gi noen fullgod oversikt over de materielle
skadene som følge av krigen, men at de samlede kostnadene for gjenoppbygging
av landet vil være enorme. Komiteen forventer at Norge
tar en aktiv rolle for å bidra til denne gjenoppbyggingen, både
humanitært og økonomisk, og sammen med våre internasjonale partnere
og i de multilaterale organer der det er hensiktsmessig.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til statsrådens vurdering av representantforslaget, hvor det pekes
på at Ukraina ikke har bedt om gjeldsslette, og at en slik prosess
trolig vil medføre at landets kredittvurdering og lånebetingelser
blir forverret. I samme vurdering redegjøres det også for en finansieringspakke
på USD 3 mrd., hvor Norge bidrar med 200 mill. kroner. Flertallet støtter
regjeringens beslutning om norsk deltagelse i denne finansieringspakken,
og mener at økte norske bidrag må vurderes fortløpende. Dersom Ukrainas
vurdering av gjeldsslette skulle endre seg, må også regjeringen
gjøre nye vurderinger av spørsmålet.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt viser til at krigen
har fatale konsekvensar for den ukrainske økonomien. Eksporten er
sterkt redusert grunna øydelagd infrastruktur, mykje av næringslivet
har måtta legga ned verksemda, og statlege inntekter uteblir. Verdsbanken
har spådd ein økonomisk nedgang på heile 45 pst. for landet. Desse medlemene viser
til at Noreg har bidrege med 200 mill. kroner til Verdsbanken si
krisepakke til Ukraina for å dekka lønningar til lærarar og legar,
i tillegg til utbetaling av pensjonar og sosial stønad. Desse medlemene støttar
regjeringa sine lovnadar om å hjelpa Ukraina i oppbygginga av landet
etter kvart som kamphandlingane tek slutt.
Desse medlemene vil peika på
at samstundes som det internasjonale samfunnet bidreg med krisepakker,
betalar Ukraina gjeld og renter til dei same multilaterale finansinstitusjonane.
Ukraina skal ikkje måtta senda ressursane sine ut av landet til
kreditorar når dei treng dei som mest.
Desse medlemene viser til statsråden
sitt brev til utanriks- og forsvarskomiteen, datert 27. april 2022, der
det vert peika på at sletting av gjeld vil gje landet dårlegare
kredittrating og lånevilkår. Desse medlemene vil understreka
at dette berre er relevant dersom Ukraina sjølv ber om utsetjing
av innbetalingskrav. Som donorland til Verdsbanken kan Noreg ta
initiativ til at det krigsramma landet si gjeld vert sletta. Erfaringsmessig
vil eit land få betre betalingsevne og slik også betre kredittrating
om gjelda vert sletta.
Desse medlemene fremjar på
denne bakgrunnen følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa ta initiativ overfor Det internasjonale pengefondet
og Verdsbanken for å stansa krav om innbetaling av ukrainsk statsgjeld
og vidare sletta og restrukturera gjelda.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt tidlig tok til orde for at Norge
skulle gå i bresjen overfor Verdensbanken og IMF om å slette Ukrainas
statsgjeld, og viser til sak i NTB av 11. mars 2022.