Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev av 6. mai 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for en betydelig grad av norsk eierskap av bedrifter. En stor del av norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter som har stor betydning for de lokalsamfunnene der disse bedriftene er etablert. Flere av disse bedriftene konkurrerer internasjonalt og eksporterer produktene de produserer. Det er mange forhold som har betydning for om det er attraktivt å investere i en bedrift, og skatt er en av flere faktorer som kan påvirke en slik beslutning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at det er nedsatt et eget utvalg som skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemet og foreslå endringer. Det er naturlig at de problemstillingene som reises i representantforslaget, blir behandlet av utvalget, og at det danner grunnlaget for det videre arbeidet med utformingen av et fremtidig skattesystem for norske bedrifter og norsk eierskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener skattesystemet bør utformes slik at det legger til rette for investeringer i norske bedrifter og norske arbeidsplasser, og at det ikke foreligger unødige konkurranseulemper sammenlignet med utenlandskeide bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at formuesskatt og utbytteskatt er de to skattene som primært er knyttet til henholdsvis eierskap og uttak av midler fra norske bedrifter. Nivået på disse skattene fastsettes i den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer er opptatt av at det skal lønne seg å investere i norske bedrifter, og at norsk eierskap ikke skal ha en vesentlig konkurranseulempe sammenlignet med utenlandskeide bedrifter. Disse medlemmer viser til at selskapsskattesatsen under regjeringen Solberg ble redusert til 22 pst., og at denne nå er på et internasjonalt konkurransedyktig nivå. Samtidig ble formuesskattesatsen redusert, og i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble aksjerabatten satt til 50 pst. Det betyr at skatten på arbeidende kapital ble betydelig redusert, og at det ble mer lønnsomt å investere i norske bedrifter og norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti har gjennomført en betydelig skatteskjerpelse på norsk eierskap og dermed gjort det mindre attraktivt å investere i norske bedrifter. Aksjerabatten er redusert til 25 pst., og skattesatsen er økt betydelig. Disse medlemmer mener det er feil politikk i en tid der norsk næringsliv har behov for denne kapitalen for å investere i utvikling av ny teknologi og nye produksjonsprosesser. Skatt på norsk eierskap i norske bedrifter er også en ulempe i konkurransen med utenlandskeide bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen i statsbudsjettet for 2021 har gjennomført de største skatteskjerpelsene på 20 år. Disse medlemmer viser til at avgiftene øker, og at det er gjennomført betydelige skatteskjerpelser som diskriminerer norsk eierskap. Redusert rabatt i formuesskatt på næring og den samtidige store økningen i utbytteskatten gjennom økt faktor for oppjustering av grunnlaget er begge grep disse medlemmer mener svekker norsk familieeierskap av bedrifter.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av lokalt eierskap til et mangfold av bedrifter for mange lokalsamfunn. Når lokalt norsk eierskap erstattes av utenlandske eiere, kan dette ha en rekke følgevirkninger for bedriften og rollen bedriften har i lokalsamfunnet. Disse medlemmer mener at fundamentet for norsk familieeierskap av bedrifter over hele landet skal styrkes, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for økonomisk likestilling av norsk og utenlandske eierskap av norske bedrifter.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 lage en oversikt over særnorske skatter og avgifter, for både personer og næringsliv, med en plan for avvikling av disse over tid.»