Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May
Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina
Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet,
Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen,
fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra
Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie
Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet
De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell
Ingolf Ropstad, viser til vedlagte uttalelse av 11. mai 2022
fra finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
I representantforslaget
bes regjeringen om å opprette et solidaritetsfond for Ukraina, og
om at fondet kan tilføres midler ved direkte overføring av ekstraordinært
høye inntekter fra olje og gass, uten å gå veien om Statens pensjonsfond
utland, og uten å omfattes av handlingsregelen for bruk av oljepenger.
Forslaget krever dermed lovendring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, støtter
statsrådens vurdering av at forslaget ikke bør vedtas. Det vises
i den forbindelse til at Norge allerede har et ambisiøst bistandsprogram
som også omfatter konsekvensene av Russlands brutale krigføring
i Ukraina, og at det allerede er bevilget 2 mrd. kroner til Ukraina
og Ukrainas naboland. Flertallet viser
til Utenriksdepartementets oversikt på regjeringen.no over hvordan
midlene er blitt fordelt. Det framgår av oversikten at midler er
fordelt via EU, FN, til Verdens matvareprogram, til humanitære organisasjoner,
i form av budsjettstøtte til den ukrainske staten, direkte støtte
til ukrainske bønder m.m.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, viser videre
til at det er bevilget 10,7 mrd. kroner til mottak og bosetting
av flyktninger i norske kommuner. Det er donert helsemateriell,
legemidler og beredskapsutstyr, herunder utstyr knyttet til atomsikkerhet,
våpen og annet militært utstyr. Det framgår videre at Norge vil
bidra med 400 mill. kroner til et internasjonalt fond som skal koordinere
innkjøp av forsvarsmateriell som Ukraina trenger. Norge bidrar også
til å beskytte journalister, kunstnere og menneskerettsforsvarere
i Ukraina, samt beskyttelse av Ukrainas kulturarv.
Dette flertallet deler forslagsstillernes
bekymring for konsekvensene av Russlands aggressive krigføring,
både i Ukraina og i andre land i og utenfor Europa. Dette flertallet støtter
imidlertid statsrådens syn på at bevilgninger for å avbøte den humanitære
katastrofen som følger av krigen, bør skje på ordinær måte, via åpne
og demokratiske beslutninger i Stortinget, innenfor det etablerte
finanspolitiske rammeverket.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne,
støtter ukrainernes krav om å slette statsgjeld. Norge bør ta opp
gjeldsslette til Ukraina i IMF, Verdensbanken og EU, og selv bidra
raust økonomisk for å få dette til.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet legger til grunn at regjeringen kommer
tilbake til Stortinget dersom utviklingen tilsier at ekstraordinære
tiltak vurderes nødvendige.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt i mars tok til orde for at Norge
bør ta initiativ til gjeldsslette for Ukraina. Ukraina er nedsyltet
i gjeld, og den kommer bare til å vokse på grunn av krigen. Gjelden gjør
det vanskeligere for landet å gi helsehjelp og husly til flyktninger
og skadde.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Russlands
brutale angrep på Ukraina har utløst en humanitær katastrofe. Ukraina
er bombet sønder og sammen, mange er drept, og millioner er på flukt.
Krigen har også ført med seg kraftig økte priser på matvarer og
energi over hele verden. Mange europeiske land står nå også i tøffe
omstillinger for å raskt kunne gjøre seg uavhengig av russisk olje
og gass.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme et forslag om opprettelse av et solidaritetsfond
for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen
som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»
Som en
stor eksportør av olje og gass viser komiteens medlem fra Miljøpartiet
De Grønne til at tjener Norge enorme summer som en direkte
konsekvens av krigen. Dette
medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett
anslår en netto kontantstrøm på 933 mrd. kroner i 2022, som er om
lag 656 mrd. kroner høyere enn forventet da budsjettet for 2022
ble presentert høsten 2021. Samtidig har regjeringen fremmet forslag
om å kutte i bistand til verdens fattige for å finansiere ekstraordinære
utgifter som følge av krigen.
Dette medlem mener det er urimelig
og umoralsk at Norge skal sette av alle disse midlene for å styrke egen
velferd i årene fremover, ettersom det er inntekter tjent på et
krigsutbrudd i Europa og salg av energi til et europeisk folk som
ikke har noe mer å rutte med enn folk flest i Norge.
På den bakgrunn foreslår dette medlem at
det opprettes et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å
motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon
og ødeleggelse av Ukraina. Statens skatteinntekter fra olje- og
gassalg ut over opprinnelig budsjettert for 2022 settes av til solidaritetsfondet
uten å gå inn i Statens pensjonsfond utland. Midler fra fondet skal
kunne gå til umiddelbar humanitær hjelp, gjenoppbygging av Ukraina,
energisikkerhet, matvarehjelp og matvaresikkerhet, som nærmere omtalt
i forslaget. Innretning, størrelse og bruk på fondet må utredes
og utvikles sammen med Ukraina, EU, FN og andre multilaterale organisasjoner,
og andre land som ønsker å bidra på tilsvarende vis.
Dette medlem viser til Ukrainas
president Volodymyr Zelenskyjs tale til Stortinget 30. mars, hvor
han blant annet ba Norge om å bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina:
«Og nå inviterer
jeg dere til å bli med på prosjektet vårt med å gjenoppbygge Ukraina.
De enorme tapene vi har lidd innebærer at summene som må investeres
også blir enorme. Som en av verdens mest ansvarlige investorer kan
Norge gjøre mye for å gjenopprette stabilitet i Øst-Europa.»
Dette medlem understreker at
forslaget ikke innebærer å åpne for en ny praktisering av handlingsregelen,
men at Norge bør bruke av de ekstraordinært høye inntektene tjent
på en krig i Europa, til å hjelpe Ukraina, Europa og verdens fattige
som vil lide som følge av krigen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige
endringer i lov om Statens pensjonsfond for å muliggjøre overføring
av ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass til et solidaritetsfond
for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen
som følge av Russlands invasjon og ødeleggelse av Ukraina.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til bruk
av midler fra et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å
motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon
og ødeleggelse av Ukraina.»