Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg,
fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe
Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal,
fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen
Grunde Almeland, har forelagt representantforslaget for Barne-
og familiedepartementet til uttalelse, jf. svarbrev fra statsråd
Kjersti Toppe av 29. april 2022. Komiteen inviterte til skriftlig høring
i saken med frist for skriftlige innspill 28. april 2022, og har
mottatt innspill fra JURK og Finans Norge.
Komiteen merker seg med bekymring
at gjeldsgraden i norske husholdninger er høy, og at veksten i forbrukslån
og usikret kreditt over lang tid har vært for stor. Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at samfunnet har et sosialt ansvar
for å unngå at medmennesker havner i et gjedskaos de aldri kommer
seg ut av. Og at når for mange påtar seg gjeld de ikke kan betjene,
er det ikke bare en utfordring for den enkelte, men kan også påvirke
landets økonomi.
Komiteen merker seg at statsråden
i sitt svarbrev til Stortinget opplyser at Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen
arbeider med de spørsmålene som tas opp i forslaget. Komiteen mener
det er positivt at regjeringen er i sluttfasen med et forslag til
endring av gjeldsinformasjonsforskriften, slik at gjeldsinformasjonsordningen
omhandler pantesikret gjeld, og at forskriften blir sendt på høring
om kort tid. Komiteen merker seg
også at regjeringen ser på en ytterligere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen,
og at dette er et lovarbeid som en jobber parallelt med. Komiteen er
også enig i statsrådens bemerkning om at en i dette arbeidet grundig
må vurdere hva som er forsvarlig av personvernhensyn.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen
allerede er godt i gang med å oppfylle ambisjonen i Hurdalsplattformen
om at alle typer gjeld skal inkluderes i Gjeldsregisteret, både
med og uten sikkerhet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til betydningen av at samfunnet tar ansvar og bidrar til at
befolkningen ikke ender opp med gjeld de ikke kan håndtere. Derfor
har disse partiene i lang tid har vært bekymret over veksten i forbrukslån
og usikret kreditt, blant annet fordi låneformen synes å være tettere
forbundet med gjeldsproblematikk enn andre lånetyper, og disse partiene
har fremmet et stort antall forslag for å løse dette i Stortinget.
Flertallet mener videre at
representantforslaget fra Høyre fremstår noe historieløst, og mener
det er på sin plass å minne om historikken i denne saken. Flertallet viser
til at den rød-grønne regjeringen gjennomførte en utredning av et
offentlig gjeldsregister og fremmet et konkret lovforslag for Stortinget
i 2013 (Prop. 195 L (2012–2013)), med påfølgende oppstartsbevilgning
i statsbudsjettet for 2014. Om lovforslaget og statsbudsjettet hadde
blitt vedtatt, ville et gjeldsregister ha fungert fra nyttår samme
år. Derimot ble forslaget stoppet og trukket tilbake, som en av
de første beslutningene til den høyreledede regjeringen Solberg. Flertallet finner
videre grunn til å påpeke at Høyre i regjering brukte over fire
år på å utrede et privat gjeldsregister, og at dagens gjeldsregister
først ble innført i juli 2019. Denne sendrektigheten kan ha bidratt
til at flere familier havnet i en gjeldsfelle med de problemene
det medfører.
Flertallet vil også peke på
at Gjeldsregisteret Høyre opprettet, fra starten av har blitt kritisert
for å ikke inneholde flere typer gjeld, og at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti ved flere anledninger har foreslått
i Stortinget å utvide dagens gjeldsregister, som ved behandlingen
av Forbrukermeldingen 2019, og Finansmarkedsmeldingen 2020 og 2021. Flertallet vil
peke på at Høyre da stemte mot dette.
Flertallet viser til at det
videre ble en ny giv i arbeidet med å forbedre Gjeldsregisteret
da Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen tiltrådte høsten 2021,
noe svarbrevet fra statsråd Kjersti Toppe om det omfattende pågående
arbeidet gjenspeiler. I lys av historikken i saken synes flertallet at
Høyres nyvunnede iver for et bedre gjeldsregister kom noe sent,
og at sendrektigheten ikke har bidratt til å hjelpe folk med gjeldsproblemer,
men snarere det motsatte.
Flertallet understreker at
det er positivt at veksten i forbrukslån har avtatt den siste tiden,
og mener det er naturlig å se dette i sammenheng med bl.a. de nye kravene
til utlånspraksis for forbrukslån og at gjeldsinformasjonsforetakene
kom i drift i løpet av 2019. Nettopp derfor haster det å forbedre
dagens gjeldsregister, slik regjeringen er i gang med.
Flertallet viser videre til
at Forbrukerrådet mener at gjeldsregistrene har fungert godt og
har bidratt til en mer bærekraftig kredittvurdering, men at det
er rom for forbedringer, slik at gjeldsregistrene kommer til enda
bedre nytte for flere forbrukere og finansinstitusjoner. Forbrukerrådet
mener det vil være enklere for forbrukere å ta kontroll på egen
gjeldssituasjon og eventuelle forsøk på gjeldsordninger dersom registrene inneholder
informasjon om hvilken konto gjelden skal betales inn til og hvilket
KID-nummer som skal benyttes ved innbetaling.
Komiteen fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret slik at det inneholder alle
typer gjeld, både med og uten sikkerhet. Regjeringen må samtidig
gjøre grundige utredninger som sikrer personvernet, og vurdere om enkelte
typer gjeld av den grunn ikke skal innlemmes.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil vise til at når historien
om etableringen av Gjeldsregisteret skal beskrives, så er det en
fordel at historiebeskrivelsen er mer fullstendig enn den som fremkommer
i merknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer vil
peke på at Solberg-regjeringen valgte ikke å legge frem Stoltenberg-regjeringens forslag
om etablering av et offentlig gjeldsregister fordi det blant annet
var behov for å vurdere nærmere hva som var den beste organiseringen
av et nasjonalt gjeldsregister. Etter en nærmere gjennomgang og
ny vurdering la Solberg-regjeringen et nytt lovforslag ut på høring
i 2016, og fremmet deretter et forslag om opprettelsen av et gjeldsregister
i privat regi etter særlig tillatelse/konsesjon (Prop. 87 L (2016–2017)).
Denne loven ble enstemmig vedtatt i Stortinget, og det er bred enighet
om at det etablerte Gjeldsregisteret har fungert godt. Disse medlemmer vil
også vise til at bakgrunnen for at ordningen i første omgang ble
begrenset til forbrukskreditter, både var at denne kredittypen er
en dominerende årsak til gjeldsproblemene i private hushold, og
at det ikke fantes noe annet register over slike kreditter. Det
ble samtidig påpekt at dersom erfaringene med den foreslåtte ordningen
var gode, ville andre kredittyper, som for eksempel pantsikret gjeld
som bolig- og billån, kunne inntas senere. Det ble også påpekt at
en vurdering av dette ville kunne være aktuelt etter at ordningen
med usikret kreditt var prøvd ut en tid og det viste seg å være behov
for at registeret også skulle omfatte pantsikret gjeld. Derfor ble
det det i loven fastsatt en egen forskriftshjemmel som åpnet for
at det senere kunne inntas pantsikret gjeld i registeret. Disse medlemmer fremmer derfor
i denne saken også et forslag om at dette skal gjøres så raskt som
mulig, det vil si uten å måtte vente på en lovendring for å kunne
utvide Gjeldsregisteret til også å kunne omfatte annen type gjeld.
Disse medlemmer viser til at
en samlet familie- og kulturkomité foreslo at ordningen med nasjonal gjeldsinformasjon
skulle evalueres, og at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget
med dette senest to år etter at ordningen var opprettet. Ordningen
trådte i kraft i 2019, og Solberg-regjeringen gjennomførte en evaluering
av ordningen, som ble avsluttet i 2021. Disse medlemmer vil bemerke
at det fremstår som noe underlig at regjeringspartiene og Sosialistisk
Venstreparti ikke ville avvente evalueringen som ble enstemmig vedtatt
av Stortinget i forbindelse med innføringen av gjeldsinformasjonsloven.
Det ble som nevnt bemerket i proposisjonen at det ville være aktuelt
å utvide Gjeldsregisteret med flere typer gjeld da loven ble innført,
og det var naturlig å avvente en utvidelse til evalueringen forelå.
Dette er da også
bakgrunnen for at forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti om å vedta endringer før evalueringen
forelå, ikke fikk flertall. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre,
Kristelig Folkeparti og en uavhengig representant stemte blant annet mot
å vedta en utvidelse i forbindelse med behandlingen av Forbrukermeldingen
i 2019. Det som derimot ble vedtatt, mot stemmene til Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, var at Stortinget ba
regjeringen vurdere utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen til
å omfatte flere typer gjeld, for eksempel boliggjeld og studiegjeld,
i forbindelse med planlagt evaluering i 2021.
Disse medlemmer vil peke på
at alt lå til rette for en utvidelse av Gjeldsregisteret nå, og
det medfører derfor ikke riktighet, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti skriver i sin merknad, at det ble en ny
giv i arbeidet med å forbedre Gjeldsregisteret da dagens regjering
tiltrådte høsten 2021. Disse
medlemmer er likevel glade for at regjeringen følger opp dette
arbeidet slik at en utvidelse av registeret nå kan vurderes, slik
evalueringen også pekte på at det burde.
Disse medlemmer viser til at
dagens gjeldsregister fungerer godt og har bidratt til mer bærekraftig kredittvurdering.
Det er god grunn til å hevde at gjeldsregistrene har hjulpet til
å redusere gjeldsbelastningen til sårbare husholdninger. Samtidig
er det rom for forbedringer slik at gjeldsregistrene kommer til
enda bedre nytt for enda flere forbrukere og finansinstitusjoner. Disse medlemmer vil
også vise til at etter flere års økning begynner resultatene av
mange års arbeid å vise seg for fullt. Innstrammingene har virket,
men gjeldsgraden og andelen misligholdte lån er fortsatt høy. Fortsatt
er det slik at ca. 25 pst. av den samlede forbruksgjelden er misligholdt.
Det er derfor viktig å sikre at den positive utviklingen fortsetter.
Disse medlemmer er glade for
at statsråden i sitt svarbrev viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen
har klare ambisjoner for utvidelse av Gjeldsregisteret. Disse medlemmer er
også glade for at regjeringen nå vil følge opp arbeidet som er gjennomført
og igangsatt av Solberg-regjeringen, og også det som foreslås i
dette representantforslaget. Det likevel er ønskelig at Stortinget
vurderer og tar stilling til innspill fra evalueringen av den gjeldende
ordningen, og også fra henvendelser i forbindelse med at dette representantforslaget
er fremmet.
Disse medlemmer viser til at
både SIFO-rapporten «Virker gjeldsregistrene? Bankenes erfaringer med
og holdninger til gjeldsinformasjonsforetak» og Barne- og familiedepartementets
evaluering i 2021 viser at utvidelse av ordningen med flere typer
lån/kreditter vil ha flere fordeler. En utvidelse med for eksempel
sikrede lån på bolig og kjøretøy vil effektivisere og høyne kvaliteten
på bankenes kredittvurderinger, fordi antall kilder bankene må sjekke,
kan reduseres, og opplysningene blir oppdaterte og til å stole på.
Færre og godt sikrede kilder reduserer risiko for datalekkasjer
og øker personvernet. Det samme gjør hevet datakvalitet fordi risiko
for gale beslutninger basert på utdaterte eller mangelfulle opplysninger
reduseres. Det er mye godt forbrukervern i et mest mulig komplett
gjeldsregister, og forbedret informasjon vil også bidra til at det
blir enklere for forbrukere med gjeldsproblemer å rydde opp i økonomisk
rot og også forebygge gjeldsproblemer. En utvidelse av Gjeldsregisteret
vil gi husholdningene en nærmest komplett oversikt over egen gjeld
og vil redusere faren for å komme i alvorlige gjeldsproblemer. Ved å
gi personer som trenger gjeldsrådgiving, en samlet oversikt over
gjelden de har, blir det lettere for gjeldsrådgivere å hjelpe dem.
Ifølge opplysninger fra Forbrukerrådet bruker gjeldsrådgivere tre
til fire uker på å kartlegge gjelden til sine brukere, og å forkorte
denne saksbehandlingstiden vil være en stor fordel både for den enkelte
kunde og også for den samlede kapasiteten for gjeldsrådgiving.
Disse medlemmer vil vise til
at første steg bør være å inkludere pantsikret gjeld, som bolig-
og billån. En slik endring kan enkelt inntas i Gjeldsregisteret
med en forskriftsendring. For forbrukere som ønsker å ta kontroll
over egen gjeldssituasjon og forebygge gjeldsproblemer er sannferdig
oversikt over egen gjeld helt essensielt. I dag må bankene innhente
informasjon om alle lån/kreditter og gjeldende restgjeld. Grunnboken og
Løsøreregisteret inneholder for eksempel kun opplysning om pantsatt
verdi og viser ikke den reelle gjelden. Skattelistene som alternativ
kilde er ikke kontinuerlig oppdatert, så ved refinansiering må bankene
ofte utveksle informasjon med hverandre via telefon, e-post og andre
kanaler. Dette er sannsynligvis en høyere risiko med hensyn til
personvernet, enn ved å kunne hente opplysningene direkte fra et
gjeldsregister.
Disse medlemmer vil også vise
til at en utvidelse til andre former for gjeld utover pantsikret
gjeld vil kreve en formålsutvidelse i loven. Forbrukerrådet har fremmet
et ønske om konkret å innta forbrukerinteressene i lovens § 1, slik
at det blir mulig å inkludere både inkasso- og offentlig gjeld i
registrene. Forutsetningen for at en slik innlemmelse av inkassogjeld
skal fungere, er at inkassobyråene pålegges rapporteringsplikt.
I 2020 ble det registrert nesten 10 millioner inkassosaker i Norge.
Dette er nesten en dobling siden 2010. Mesteparten av kravene blir
raskt betalt, men en betydelig andel går videre, og kravets størrelse
vokser i takt med inkassosalærer, gebyrer og renter. Å inkludere
inkassogjeld i et nasjonalt gjeldsregister vil være et godt virkemiddel for
å hjelpe gjeldsbelastede forbrukere å få oversikt over egen økonomi.
Disse medlemmer mener er det
viktig å balansere personvernet opp mot samfunnsnytten. Det er selvfølgelig
viktig å ivareta personvern og datasikkerhet. Med regulering i egen
lov, IKT-forskriften, risikostyringsforskriften samt gjeldende personvernlovgivning finnes
det knapt andre registre som er bedre regulert enn gjeldsregistrene. Disse medlemmer vil
peke på at gjeldsinformasjon ikke er definert som sensitiv informasjon
når det gjelder personvernlovgivningen, men den generelle oppfatningen
er at den er det, og spesielt for sårbare grupper med gjeldsproblemer.
Det er derfor viktig at alle interessenter og gjeldsinformasjonsordningen
med tilhørende lov og forskrift tar høyde for dette. Selv om flere
opplysninger registreres, er det ikke slik at alle brukergrupper
må, eller kanskje heller ikke bør, få tilgang til dem. Gjeldsregisteret
kan anonymisere gjeldsposter av sensitiv art når de utleveres til
andre en låntageren. Tekniske løsninger kan sørge for at det kun er
den som opplysningen gjelder, som får se alt, mens informasjonen
til andre aktører kan differensieres med hensyn til lovregulert
behov.
Disse medlemmer vil også trekke
frem innspill fra Forbrukerrådet som peker på at registrene bør
inneholde informasjon om hvem som eier fordringen, hvilken konto
gjeld skal innbetales til, og KID-nummer som skal benyttes ved innbetaling.
Ettersom misligholdt gjeld omsettes mellom ulike aktører, som i
ulik grad tydeliggjør gjeldens opprinnelse, bør også opprinnelig kredittyter
navngis i oversiktene i tillegg til produktnavn.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide Gjeldsregisteret til å inkludere pantsikret
gjeld, som bolig- og billån, så snart som mulig.»