Med grunnlag i høringen av NOU 2021:3 Barneliv foran, bak og i skjermen fra medieskadeutvalget og høringsnotat om endringer i bildeprogramloven foreslår Kultur- og likestillingsdepartementet å avvikle den statlige kinofilmkontrollen.

Departementet drøfter i proposisjonen hvorvidt forhåndskontroll av ytringer innebærer en type forhåndssensur som i utgangspunktet er forbudt etter Grunnloven § 100 fjerde ledd, og konkluderer med at det ikke er tvilsomt at dagens ordning med kinofilmkontroll er i overensstemmelse med ytringsfrihetsvernet. Forhåndssensur av ytringer er likevel et svært inngripende virkemiddel, som etter departementets vurdering bare bør brukes der tungtveiende grunner tilsier at det ikke er tilstrekkelig med etterfølgende håndheving.

I proposisjonen vurderes også forholdet til FNs barnekonvensjon. Barn har ifølge konvensjonen rett til både ytrings- og informasjonsfrihet, til å delta i det kulturelle liv og til beskyttelse mot informasjon og stoff som kan skade deres velferd. Et system for fastsetting av aldersgrenser på bildeprogram må ivareta og balansere disse rettighetene. Blant annet på bakgrunn av Medietilsynets erfaringer med aktørene i bransjen legger departementet til grunn at det er liten risiko for at en oppheving av den offentlige filmkontrollen vil svekke ivaretakelsen av barns rettigheter etter barnekonvensjonen.

Etter å ha vurdert hensyn for og imot forhåndskontroll av kinofilm legger departementet til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn for å opprettholde en ordning med forhåndskontroll, og foreslår at den statlige forhåndskontrollen og aldersklassifiseringen av kinofilm avvikles. Dette vil innebære at kinofilm reguleres som de øvrige formene for tilgjengeliggjøring – dvs. fjernsyn, audiovisuelle bestillingstjenester og videogram (DVD, Blu-ray osv.).

Som en konsekvens av avviklingen foreslås også endringer i bestemmelser i straffeloven som henviser til kinofilmkontrollen. Departementet ser ingen betydelig risiko for at dette vil påvirke praktiseringen av straffebestemmelsene eller få en nedkjølende effekt på ytrings- eller informasjonsfriheten.

På bakgrunn av høringen av medieskadeutvalgets utredning og høringsnotatet om endringer i bildeprogramloven foreslår departementet å oppheve Barneombudets særlige klagerett over Medietilsynets aldersgrensevedtak. Ordningen er i praksis ikke i bruk.

Forslaget om å avvikle kinofilmkontrollen innebærer at Medietilsynet ikke lenger fastsetter aldersgrenser for bildeprogram i første instans. Men Medietilsynet kan på eget initiativ – etter tilsyn eller tips (f.eks. fra Barneombudet) – vurdere og eventuelt overprøve aldersgrensen som er fastsatt av distributøren. Vedtaket vil kunne påklages til Medieklagenemnda. Dette svarer til systemet som gjelder for de øvrige plattformene i dag.

Departementet ser derfor ikke behov for å erstatte Barneombudets klagerett med en formell klagerett for organisasjoner eller publikum. Forslaget innebærer at bildeprogramloven § 16 andre ledd endres slik at det bare er bildeprogramdistributøren som vil ha en særskilt klagerett over Medietilsynets vedtak etter loven § 6 tredje ledd.

Proposisjonen inneholder også et lovforslag for å rette opp en inkurie i diskrimineringsombudsloven § 11 første ledd andre punktum.