Med grunnlag i høringen
av NOU 2021:3 Barneliv foran, bak og i skjermen fra medieskadeutvalget
og høringsnotat om endringer i bildeprogramloven foreslår Kultur-
og likestillingsdepartementet å avvikle den statlige kinofilmkontrollen.
Departementet drøfter
i proposisjonen hvorvidt forhåndskontroll av ytringer innebærer
en type forhåndssensur som i utgangspunktet er forbudt etter Grunnloven
§ 100 fjerde ledd, og konkluderer med at det ikke er tvilsomt at
dagens ordning med kinofilmkontroll er i overensstemmelse med ytringsfrihetsvernet.
Forhåndssensur av ytringer er likevel et svært inngripende virkemiddel,
som etter departementets vurdering bare bør brukes der tungtveiende
grunner tilsier at det ikke er tilstrekkelig med etterfølgende håndheving.
I proposisjonen vurderes
også forholdet til FNs barnekonvensjon. Barn har ifølge konvensjonen
rett til både ytrings- og informasjonsfrihet, til å delta i det
kulturelle liv og til beskyttelse mot informasjon og stoff som kan
skade deres velferd. Et system for fastsetting av aldersgrenser
på bildeprogram må ivareta og balansere disse rettighetene. Blant
annet på bakgrunn av Medietilsynets erfaringer med aktørene i bransjen
legger departementet til grunn at det er liten risiko for at en
oppheving av den offentlige filmkontrollen vil svekke ivaretakelsen
av barns rettigheter etter barnekonvensjonen.
Etter å ha vurdert
hensyn for og imot forhåndskontroll av kinofilm legger departementet
til grunn at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn
for å opprettholde en ordning med forhåndskontroll, og foreslår
at den statlige forhåndskontrollen og aldersklassifiseringen av
kinofilm avvikles. Dette vil innebære at kinofilm reguleres som
de øvrige formene for tilgjengeliggjøring – dvs. fjernsyn, audiovisuelle
bestillingstjenester og videogram (DVD, Blu-ray osv.).
Som en konsekvens
av avviklingen foreslås også endringer i bestemmelser i straffeloven
som henviser til kinofilmkontrollen. Departementet ser ingen betydelig risiko
for at dette vil påvirke praktiseringen av straffebestemmelsene
eller få en nedkjølende effekt på ytrings- eller informasjonsfriheten.
På bakgrunn av høringen
av medieskadeutvalgets utredning og høringsnotatet om endringer
i bildeprogramloven foreslår departementet å oppheve Barneombudets
særlige klagerett over Medietilsynets aldersgrensevedtak. Ordningen
er i praksis ikke i bruk.
Forslaget om å avvikle
kinofilmkontrollen innebærer at Medietilsynet ikke lenger fastsetter
aldersgrenser for bildeprogram i første instans. Men Medietilsynet kan
på eget initiativ – etter tilsyn eller tips (f.eks. fra Barneombudet)
– vurdere og eventuelt overprøve aldersgrensen som er fastsatt av
distributøren. Vedtaket vil kunne påklages til Medieklagenemnda.
Dette svarer til systemet som gjelder for de øvrige plattformene
i dag.
Departementet ser
derfor ikke behov for å erstatte Barneombudets klagerett med en
formell klagerett for organisasjoner eller publikum. Forslaget innebærer
at bildeprogramloven § 16 andre ledd endres slik at det bare er
bildeprogramdistributøren som vil ha en særskilt klagerett over
Medietilsynets vedtak etter loven § 6 tredje ledd.
Proposisjonen inneholder
også et lovforslag for å rette opp en inkurie i diskrimineringsombudsloven § 11
første ledd andre punktum.