Komiteen viser til at riksvalgstyret behandler klager om gjennomføringen av stortingsvalget som gjelder andre forhold enn stemmerett og retten til å stemme, jf. valgloven § 13-1 fjerde ledd. Det følger av samme bestemmelse at riksvalgstyret skal oversende sine vedtak i klagesaker til Stortinget, som kan overprøve riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som en del av sin prøving av valgets gyldighet i henhold til Grunnloven § 64.

Ifølge valgloven § 13-1 første til tredje ledd kan alle med stemmerett klage på forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget i det valgdistriktet vedkommende er manntallsført. Klagen må fremsettes innen sju dager etter valgdagen, eventuelt sju dager etter fylkesvalgstyrets valgoppgjør dersom klagen gjelder dette. Klagen må være skriftlig og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, statsforvalteren, departementet eller Stortingets administrasjon.

Komiteen har gjennomgått klagesaken fra Jan Andersson om at valgresultatet er feil og manipulert, og klagesakene fra Twitteriatet for Valgkontroll ved Hallvard Nygård vedrørende valgstyrets protokollering av stortingsvalget i kommunene Bærum, Øvre Eiker, Ullensaker, Andøy, Tokke, Hustadvika, Vik, Askøy, Alver, Kristiansand, Vadsø, Lørenskog og Rana. Som det fremgår av riksvalgstyrets uttalelse i klagesakene er de formelle vilkårene for behandling av klagene, ikke oppfylt, og riksvalgstyret har derfor avvist samtlige klager. Komiteen har ingen merknader til riksvalgtyrets avgjørelser i disse sakene.

Komiteen mener det kan være hensiktsmessig om regjeringen i forbindelse med arbeidet med ny valglov vurderer nærmere om det er nødvendig å oversende til Stortinget riksvalgstyrets avgjørelser i klagesaker som avvises på formelt grunnlag.

Komiteen viser videre til at riksvalgstyret i forbindelse med klagebehandlingen har avgitt følgende tilleggsuttalelse om de 13 klagesakene som gjelder protokolleringen av stortingsvalget:

«Riksvalgstyret behandlet i møte 28. mars 2022 13 klager på valgstyrets protokollering i 13 kommuner ved stortingsvalget 2021. Klagene dreide seg i hovedsak om at det ikke var tilstrekkelig redegjort for avvik mellom den foreløpige og den endelige opptellingen av stemmesedlene og avvik mellom antall stemmesedler og antall i kryss i manntallet samt at det ikke var redegjort for hvilke kontrolltiltak som ble gjennomført for å forklare avvikene mellom den foreløpige og den endelige opptellingen av stemmesedlene. Klagene kom inn etter utløpet av klagefristen og adresserer hendelser utover eget valgdistrikt, og ble derfor avvist.

Riksvalgstyret vil til tross for at klagene ble avvist understreke at kommunene må være påpasselige med å fylle ut valgprotokollen i tråd med de krav som stilles. Riksvalgstyret viser til at det kan være vanskelig å forklare avvik mellom den foreløpige og den endelige opptellingen av stemmesedlene og avvik mellom antall stemmesedler og antall i kryss i manntallet. Det er likevel viktig at kommunene gjør det de kan for å forklare avvik og at forklaringene blir tatt inn i valgstyrets protokoll. Riksvalgstyret vil videre fremheve at kommunene stort sett ser ut til å ha gode rutiner for kontrolltelling av stemmesedlene ved avvik mellom den foreløpige og den endelige opptellingen. Disse rutinene og hvilke kontrolltiltak som i de konkrete tilfellene blir gjennomført for å stadfeste hva som er riktig opptelling, blir imidlertid ofte kun overfladisk beskrevet i valgprotokollen, og enkelte ganger blir de ikke omtalt i det hele tatt.

Riksvalgstyret mener på denne bakgrunn at kommunene bør sette seg bedre inn i hvordan valgprotokollen skal fylles ut. Riksvalgstyret oppfordrer også Valgdirektoratet til å legge vekt på korrekt utfylling av valgprotokollen i sin opplæring av kommunene foran neste valg.»

Komiteen er enig i riksvalgstyrets uttalelse vedrørende protokolleringen av stortingsvalget og vil særlig understreke viktigheten av at valgprotokollene i kommunene utfylles korrekt og med tilstrekkelig informasjon om eventuelle avvik, enten disse er rettet eller ikke lar seg rette opp. Dette er av stor betydning for den etterfølgende kontroll og godkjenning av valget.

Dessuten vil komiteen i tråd med riksvalgstyrets påpekning bemerke at god opplæring av valgfunksjonærer i både kommuner og fylkeskommuner vedørende utfylling av valgprotokollene er en forutsetning for korrekt protokollering. I denne forbindelse vil komiteen også bemerke at det kan være behov for å se nærmere på om protokollene er hensiktsmessig utformet for å tilrettelegge for rapportering av god kvalitet.