Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Ragnhild Male Hartviksen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Margrethe Haarr og Åslaug Sem-Jacobsen, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til at digitalytelsesdirektivet gir regler for kontrakter om levering av digitale ytelser til forbrukere – en kontraktstype som hittil ikke har vært særskilt regulert på EU-nivå. Komiteen viser til at et viktig trekk ved direktivet er at det ikke bare omfatter avtaler der leverandøren påtar seg å levere en digital ytelse til forbruker i bytte mot at forbrukeren yter et tradisjonelt vederlag i form av penger, men også avtaler der forbrukeren i stedet deler visse personopplysninger. Dette betyr at bl.a. sosiale medier som Facebook, Instagram og Snapchat faller innenfor direktivets virkeområde.

Komiteen viser også til at digitalytelsesdirektivet og det nye forbrukerkjøpsdirektivet er ment å utfylle hverandre, slik at digitale elementer i et avtaleforhold stort sett reguleres av ett av disse direktivene.

Komiteen viser videre til at det er opp til avtalestatene selv å bestemme formen og midlene for gjennomføring av direktiver, jf. EØS- avtalen artikkel 7. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer det som mest hensiktsmessig å gjennomføre digitalytelsesdirektivet i lovs form. Komiteen viser til at forslag til lov om levering av digitale ytelser til forbrukere (digitalytelsesloven) behandles i Innst. 409 L (2021–2022) fra familie- og kulturkomiteen.

Komiteen viser til at direktivet er totalharmoniserende. Det vil si at medlemsstatene innenfor direktivets virkeområde verken kan fastsette mer lempelige eller strengere regler enn det som følger av direktivet, med mindre noe annet er særskilt fastsatt. Komiteen vil peke på at direktivet samtidig forplikter medlemsstatene til å gjøre reglene ufravikelige i forbrukerens favør, slik at reglene ikke kan fravikes ved avtale til forbrukerens ugunst.

Komiteen viser til at direktivet fortsatt overlater til nasjonal rett å bestemme innholdet i den generelle avtaleretten, slik som regler om inngåelse av avtaler og avtalers gyldighet. Det samme gjelder regler om erstatning og regler om virkningene av heving.

Komiteen merker seg at det nå kommer på plass en regulering av et område som hittil har vært lite regulert. Komiteen viser til at dette ivaretar forbrukerens interesser ved digitale ytelser, samt at disse reglene skal være ufravikelige i forbrukernes favør.

Komiteen viser til at stadig flere benytter seg av digitale ytelser i sitt daglige virke. Innlemmelsen av dette direktivet betyr styrkede forbrukerrettigheter.