Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Jan Tore Sanner,
fra Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 3. mai 2022. Brevet
følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har hatt skriftlig
høring med frist 29. april 2022. Det kom i alt ti høringsinnspill.
Komiteen mener at skole og
barnehage er viktige arenaer for dannelse, utdannelse, forebygging
og sosial læring for barn i Norge. Gode barnehager og skoler er viktige
for det enkelte barn og samfunnet som helhet. Alle barn bør i sin
hverdag møte trygge ansatte med faglig kompetanse og tid til å se
den enkelte, og som kan legge til rette for læring og utvikling
Komiteen deler forslagstillernes
forståelse av at bemanningen og kompetansen blant de ansatte er
avgjørende for å kunne gi gode tilbud til barn og unge i barnehage,
skole og SFO.
Komiteen viser til at under
pandemien var det mange barnehager og skoler som måtte redusere
åpningstidene eller stenge tilbudet når sykefraværet ble for høyt.
Dette satte søkelys på at tilstrekkelig bemanning og tilgang på
kjente vikarer er nødvendig for å kunne opprettholde et forsvarlig
pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Komiteen viser til at mange
barn opplevde økt ensomhet og sosiale utfordringer under pandemien,
og komiteen mener
det er nødvendig å styrke laget rundt barna.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet gjennom flere år har vært pådrivere for å styrke
laget rundt eleven med tidlig og tverrfaglig innsats og nok kvalifiserte
lærere. Dette er også nedfelt som sentrale målsetninger i Hurdalsplattformen,
der barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter
og en styrket skolehelsetjeneste løftes frem. Disse medlemmer viser videre
til regjeringsplattformens omtale av en opptrappingsplan for helsestasjonene
og skolehelsetjenesten. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av et godt læringsmiljø og ser frem til
behandlingen av ny opplæringslov.
Disse medlemmer er opptatt
av å sikre at alle barn og elever skal få et inkluderende pedagogisk
tilbud der alle trives, utvikler seg, lærer og opplever mestring. Dette
forutsetter barnehager og skoler med god kvalitet, og som har lærere
og andre ansatte med den nødvendige kompetansen til å gi alle barn
et godt tilbud.
Disse medlemmer viser til svarbrevet
fra kunnskapsministeren med orientering om at det allerede er igangsatt
en rekke ulike arbeider og tiltak som vil bidra til et bedre tilbud
for alle barn og elever. Selv om disse medlemmer er utålmodige
på elevenes vegne, mener disse medlemmer det er helt
nødvendig at det nå gjøres gode og grundige vurderinger i de arbeidene
som er igangsatt, og ikke minst disse ses i sammenheng, før regjeringen
kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte. Disse medlemmer vil understreke
behovet for å involvere sentrale aktører og partene i sektoren i
de ulike prosessene.
Disse medlemmer viser til regjeringens
arbeid for en tillitsreform i offentlig sektor, herunder i skole
og barnehage, og at selve formålet med tillitsreformen er å lytte
til sektorens egne innspill gjennom de prosessene som regjeringen
inviterer til. Disse
medlemmer ønsker en bred involvering i utformingen av reformen og
vil derfor ikke å forskuttere eller legge føringer fra Stortinget
om hva tillitsreformen skal inneholde.
Disse medlemmer mener at staten
bør legge de overordnede føringene for å sikre barn og unges tilbud
i barnehage og skole, og ikke detaljregulere kommunene.
Disse medlemmer viser for øvrig
til statsrådens kommentarer til de enkelte forslagene i brevet til
komiteen og slutter seg til disse.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker viktigheten
av å ha et godt lag rundt barna og elevene. Et viktig tiltak for
å styrke laget rundt eleven er å heve kompetansen hos lærerne og
andre ansatte i skole og barnehage, samt å styrke skolehelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til det
betydelige lærerløftet som er gjennomført under regjeringen Solberg. Videre
viser disse medlemmer til
at regjeringen Solberg styrket skolehelsetjenesten og skolepsykologtjenesten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, viser til statsrådens uttalelse om de ni forslagene
som er fremmet i representantforslaget. Flertallet viser til at statsråden
mener at forslag 1–2 og 6 griper inn i den kommunale styringen av
skoler og barnehager og forhandlingene mellom KS og de ansattes
organisasjoner. Flertallet viser
til at staten ikke er part i disse forhandlingene.
Flertallet understreker viktigheten
av systematisk etter- og videreutdanning, og viser til at forslag
3 i henhold til statsrådens uttalelse er godt dekket av eksisterende
ordninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at forslag 4 bygger på en tro
om at fraværet er jevnt fordelt gjennom året. Disse medlemmer viser til at
det finnes andre og mer fleksible løsninger for å få tilgang på
godt kvalifiserte vikarer i skole og barnehage.
Disse medlemmer viser til at
helsesykepleierutdanningen under regjeringen Solberg er blitt styrket, blant
annet ved at utdanningen er utvidet fra 60 studiepoeng til 90 studiepoeng.
De nye nasjonale retningslinjene for helsesykepleierutdanningen
trådte i kraft 1. juli 2021. Institusjonene som tilbyr helsesykepleierutdanning
skal følge de nye nasjonale retningslinjene senest fra opptaket
2023, og disse
medlemmer mener at forslag 5 dermed er ivaretatt.
Disse medlemmer viser til statsrådens
uttalelse om forslag 7, hvor statsråden peker på at det i dag eksisterer
muligheter for skoleeiere til å søke utdanningsstipend for ansatte
som mangler godkjent lærerutdanning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til at forslag 8 griper inn i den helhetlige gjennomgangen
som finansieringsutvalget for universiteter og høyskoler har lagt
frem, og som er på høring med frist 10. juni 2022. Flertallet imøteser den helhetlige
oppfølgingen som statsråden har varslet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs strategi
for barnehagekvalitet 2021–2030, «Barnehager mot 2030», som ble
lagt frem i juni 2021. Disse
medlemmer viser til regjeringen Solbergs ambisjon om at 50
pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025,
at andelen barnehagelærere med mastergradsutdanning skal øke, og
at andelen fagarbeidere skal øke. Disse medlemmer viser videre
til at strategien inneholder konkrete grep for å nå denne ambisjonen. Disse medlemmer mener
derfor at forslag 9 er en unødvendig forsinkelse av det viktige
arbeidet som regjeringen Solberg satte i gang.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet er opptatt av at barn skal ha faglig
dyktige ansatte rundt seg, som skal legge til rette for god læring
og være tillitspersoner for barna i skole og barnehage. God og riktig
kompetanse er en viktig forutsetning.
Dette medlem mener at flere
av forslagene griper inn i det kommunale selvstyret og ansvaret
til skoleledelse og skoleeier, og vil vise til at ressursbruken
som flere av forslagene innebærer, gjør at det er hensiktsmessig
å behandle dem som en del av budsjettbehandlingen.
Dette medlem viser til at forslag
1 og 2 er kommunenes ansvar. Videre viser dette medlem til tall fra SSB
om at andelen heltidsstillinger har økt fra 2015 til 2019, og videre
at det er skole- og barnehageeier som i samråd med partene, det
vil si KS og Private Barnehagers Landsforbund, som forhandler om
lønn og arbeidstid.
Dette medlem viser til statsrådens
uttalelse vedrørende forslag 3 om at det allerede i dag finnes støtteordninger
for etter- og videreutdanning. Videre mener dette medlem at det er viktig
at de ansatte benytter seg av de støtteordningene som finnes for
å heve kompetansen.
Dette medlem mener forslag
4 hindrer fleksibiliteten knyttet til vikarbruk, all den tid fraværet
ikke er jevnt over hele året. Dette medlem støtter merknadene
fra komiteens medlemmer fra Høyre knyttet til forslag 4.
Dette medlem viser til at
helsesykepleierutdanningen er blitt styrket de siste årene, og viser
videre til forskrift om nasjonal retningslinje for helsesykepleierutdanning,
fastsatt av Kunnskapsdepartementet 9. april 2020.
Dette medlem viser til statsrådens
uttalelse om forslag 7 og at det i dag er søknadsordninger for utdanningsstipend
for ansatte som mangler lærerutdanning
Dette medlem mener barnehager
med høy kvalitet har positiv innvirkning på barns sosiale kompetanse
og utvikling. Dette
medlem understreker viktigheten av kvalifiserte ansatte i
barnehagene. Dette medlem viser
til strategi for barnehagekvalitet og at strategien blant annet
er at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere.
Avslutningsvis viser dette
medlem til statsrådens vurdering om at regjeringen skal legge
frem ny strategi knyttet til dette temaet, og dette medlem vil derfor avvente
til denne strategien foreligger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil minne om erfaringene
fra pandemien om hvor viktige skolene er for å ivareta barn og unges
utvikling, både faglig og sosialt. Disse medlemmer minner om
at da skolene stengte eller det var begrenset tilstedeværelse for
elevene, fikk det ringvirkninger ikke kun for opplæringen, men også
for muligheten andre tjenester hadde til å gi sin hjelp. Disse medlemmer vil
understreke hvor tydelig det ble at skolen har en nøkkelfunksjon
i det forebyggende arbeidet rundt barn og unge. En rapport fra FHI
fra oktober 2021 viser at de negative konsekvensene av stengte skoler
under pandemien ikke er jevnt fordelt, og at pandemien spesielt
rammet noen allerede sårbare grupper barn og unge. Disse medlemmer mener at det
nå haster med å styrke arbeidet med laget rundt eleven, særlig i
etterkant av pandemien når flere barn og unge trenger hjelp og oppfølging.
Disse medlemmer viser til
at ansatte i skolehelsetjenesten opplever å ha for liten tid til
å ta imot elever uten timeavtale, og de ansatte melder om at de
ukentlig må avvise barn som ønsker samtale. Det går uforsvarlig lang
tid mellom samtalene, og det kan gå 5–6 uker mellom mange av barnesamtalene.
Dette vanskeliggjør relasjonsbygging og kontinuitet. Den pressede
situasjonen i skolehelsetjenesten gjør at ressursene blir brukt
til oppfølging av de mest kompliserte og krevende sakene. Det er
liten tid til helsefremmende og forebyggende oppgaver, som egentlig
skal være skolehelsetjenestens primæroppgaver.
Disse medlemmer viser til
at henvendelsene til skolehelsetjenesten i stor grad har bakgrunn
i opplevd stress i skole og fritid og generell nedstemthet. Ofte
bunner dette også i mangel på ivaretakelse av basale behov – spesielt
søvnproblemer. Noen har alvorlig angst/depresjonsproblematikk, andre
trenger litt støtte og sitter ofte med svar selv på en god måte
å mestre tilværelsen videre. Barna som har hatt mindre sosial trening
på grunn av pandemien, har forverring i sosiale utfordringer. Dette
viser seg i utagerende atferd, sosial tilbaketrekning, skolevegring,
spiseforstyrrelser, økt engstelse etc. Disse medlemmer viser til
uttalelser fra Landsgruppen av helsesykepleiere (NSF) som er bekymret
for at manglende oppfølging i barneskoleårene kan medføre skjevutvikling
og psykisk og fysisk uhelse senere i livet.
Disse medlemmer viser til
et brev fra Barneombudet, Elevorganisasjonen og Skolelederforbundet
av 14. mars hvor regjeringen bes om å prioritere en satsing på laget
rundt eleven i statsbudsjettet for 2023 og om å sørge for at alle
barn og unge får et godt og likeverdig støttenettverk som sikrer
at deres rettigheter blir ivaretatt. Disse medlemmer viser dessuten
til Parr-utvalgets rapport «Skolen etter koronapandemien – Et løft for
trivsel og læring» (2021) som anbefaler å styrke laget rundt eleven
og foreslår tiltak for å redusere konsekvensene av pandemien for
elevenes faglig og sosial læring. Disse medlemmer understreker
at behovet for å styrke laget også er en anbefaling fra koordineringsgruppen
for tjenester til utsatte barn og unge. Disse medlemmer viser til
at også KS, Norsk Lektorlag, Skolens Landsforbund, Skolelederforbundet
og Utdanningsforbundet har invitert regjeringen til samarbeid om
tettere oppfølging av elevene i norsk skole med blant annet et ønske
om å styrke laget rundt eleven. Disse medlemmer viser videre
til Fellesorganisasjonens fremstøt for å styrke laget rundt eleven.
Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra Redd Barna som understreker at det å imøtekomme
bemanningskrisen med økt bruk av vikarer, ikke er bærekraftig og
forsvarlig. Disse
medlemmer er enig med Redd Barna i at vikarer ikke kan erstatte
kjente, faste og trygge barnehageansatte og lærere. Det trengs politisk vilje
og god finansiering som sikrer et løft som kan utgjøre en forskjell
for barn og ungdom i barnehager og skoler. Videre mener disse medlemmer at
god kapasitet i barnehage og skole er helt avgjørende for at de ansatte
skal styrke sitt arbeid med å avdekke og følge opp bekymring for
mobbing og vold og overgrep mot barn.
Disse medlemmer viser til
at det er for store forskjeller i laget rundt barn og unge lokalt.
Det betyr at støtten og hjelpen de får, ikke er likeverdig. Bostedsadressen
til barn og unge har for stor betydning for hvilket tilbud de får.
At flere faller utenfor fordi de ikke blir fanget opp og får den
hjelpen de har behov for, kan ha store konsekvenser for dem det
gjelder og deres familier, men det har også store samfunnsøkonomiske
konsekvenser. Utfordringene som barn og unge opplever, følger ikke
sektorgrensene. For å lykkes med å etablere bedre støttenettverk
rundt eleven mener derfor disse medlemmer at det er
avgjørende at arbeidet forankres i alle de departementene som har
ansvar for tjenester til barn og unge.
Disse medlemmer vil understreke
at det å lykkes med tettere oppfølging av elevene handler i stor grad
om nok ansatte, med nok tid og rett kompetanse. Pandemien har gitt
økt behov for å styrke laget rundt elevene, og understreket behovet
for å bruke andre yrkesgruppers kompetanse inn i skole og barnehage.
Kontaktlærer, lærere, rådgivere, skolehelsetjenesten og foreldre
må slik disse
medlemmer ser det sammen ses som en del av laget rundt elever
og barnehagebarn, sammen med PPT og andre relevante tjenester og
aktører.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen som en del av arbeidet med en tillitsreform i samarbeid
med partene utarbeide en nasjonal rekrutteringsstrategi for flere
lærere og andre ansatte i skole og barnehage, inkludert pilotprosjekter
med søkbare midler for å oppskalere og utvide laget rundt eleven
med flere faggrupper, som følges av forskning og evaluering, og
forankre dette i Stortinget innen et år.»
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til et prosjekt for hele, faste stillinger
i skoler og barnehager sammen med partene i arbeidslivet.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjett for 2023 etablere
en tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter
som er ansatt i skole, barnehage og SFO.»
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med partene legge til rette for ordninger
med faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage, både
med kvalifisert personell til pedagogstillinger og annet personell til
andre stillinger, og komme tilbake til Stortinget med en plan for
dette.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten gjennom
å fremme forslag til en konkret opptrappingsplan, som inkluderer
å styrke helsesykepleierutdanningen og likebehandle den med tilsvarende
utdanninger.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å styrke
kontaktlærerressursen med en ekstra kontaktlærertime på ungdomsskolen.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å gi ukvalifisert personell i
undervisningsstillinger en rett til etter- og videreutdanning for
å bli kvalifisert, samt å etablere en søkbar tilskuddsordning gjennom
statsforvalteren for å legge til rette for etter- og videreutdanning.»
«Stortinget
ber regjeringen øke finansieringskategorien for lærerutdanningene,
både til skole og barnehage, slik at lærerutdanningene skal finansieres
etter kostnadskategori C eller høyere, og komme tilbake med forslag
om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke
bemannings- og pedagognormene for barnehagene til 50 pst. barnehagelærere og
minst 25 pst. barne- og ungdomsarbeidere.»
Disse medlemmer deler
forslagsstillernes syn på at det er nødvendig å styrke laget rundt
barn i barnehagen og skolen. Disse medlemmer viser til
høringssvar fra Fellesorganisasjonen (FO), som skriver:
«Mye av det barn
strever med må forstås ut i fra en sosial sammenheng. Barns fysiske
og psykiske helse påvirkes i stor grad av omgivelsene rundt barnet.
Familie, opplevelse av tilhørighet og inkludering, skolemiljøet
og nærvær av trygge kompetente voksne, har stor innvirkning på barns
mestring og utvikling. Denne kompetansen har barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere.»
Disse medlemmer deler FOs
vurdering av at også miljøterapeuter er nødvendig i laget rundt
eleven og vil derfor fremme forslag om formuleringen «ansatte med
sosialfaglig kompetanse» som et tillegg til forslag 1, etter «flere
lærere».
Disse medlemmer er bekymret
for de lange ventelistene og det høye arbeidspresset ved landets
PP-tjenester (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Barn med særskilte
behov og deres familier må sikres hjelp og støtte, uten å måtte
stå lenge i kø. I dag er variasjonen mellom kommunene på hvor lang
tid det tar å få hjelp, altfor stor. Det er behov for å øke antall
stillinger i PP-tjenesten. Disse medlemmer mener at økning
av stillinger i PP-tjenesten må tilpasses antall barn og elever
i den enkelte kommune.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan
man skal øke antall stillinger i PP-tjenesten.»