Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag 8:183 S (2021–2022) om tiltak for å ta vare på matjorda. Komiteen viser videre til landbruks- og matministerens brev av 26. april 2022 med statsrådens vurdering av representantforslaget. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at det i Dokument 8:183 S (2021–2022) fremmes forslag med formål om å ta vare på matjord i Norge og hindre at matjord i utlandet blir beslaglagt til produksjon av biodrivstoff.

Komiteen vil framheve at det er svært viktig å ta vare på matjorda. I Norge finnes det bare 3 pst. dyrka og dyrkbar mark. Det er både grodd igjen og bygd ned mye matjord siden andre verdenskrig, og med tanke på matberedskapen kan ikke denne utviklinga fortsette.

Komiteen merker seg at krigen Russland fører i Ukraina, kaster et nytt lys på viktige tema som matsikkerhet og beredskap. Ukraina og Russland står alene for 40 pst. av verdens hveteeksport. Komiteen vil framheve at alle land er forpliktet til å produsere mest mulig mat til egen befolkning.

Komiteen viser til at Stortinget har satt seg et mål om tap av maks 3 000 dekar matjord i året.

Komiteen understreker at det ifølge KOSTRA ble bygget ned 2 900 dekar i 2021. Dette er det laveste nivået på nedbygging av matjord på mange år og således en viktig milepæl.

Komiteen viser til svarbrevet av 26. april 2022 der statsråden deler intensjonen bak forslagene om å styrke jordvernet. Statsråden viser også til at det pågår en dragkamp om arealer, og at matjord ofte er svært attraktiv for utbyggere. Den lave verdisettinga av matjorda er en av grunnene til dette. Komiteen viser til at regjeringa ifølge svarbrevet av 26. april 2022 er i gang med å se på mulighetene for et sterkere vern av de viktigste jordbruksarealene. Komiteen merker seg også at landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren har sendt brev til alle landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda i kommunenes arealplanlegging, og viser til begrunnelsen for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, viser til at Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Flertallet vil fremheve at jordvernet også er viktig av beredskapshensyn og ut fra et klimaperspektiv. Samtidig må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Flertallet peker på at fremtidens utfordringer krever en helhetlig jordvernstrategi.

Flertallet viser til Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger, hvor det stadfestes at etter innføringen av det digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet vært relativt stabilt, med en nedgang på 0,2 pst. fra 2014 til 2021. I 2020 ble over 21 500 dekar godkjent nydyrket.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at det hvert år omdisponeres noe jordbruksareal til andre formål, for eksempel til boligområder, industri og samferdselsprosjekter. I 2016 satte Stortinget som mål at omdisponeringen innen 2020 skulle begrenses til maksimalt 4 000 dekar per år, og fra 2021 er målet redusert til 3 000 dekar per år.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, viser til at krigen i Ukraina har satt matsikkerhet øverst på det politiske sakskartet. Når verdens største hveteeksportør, går til angrepskrig mot den femte største hveteeksportøren får det globale konsekvenser. At Russland og Hviterussland er blant verdens største produsenter av kalium, som er en kritisk bestanddel i mineralgjødsel, gjør situasjonen enda mer dramatisk. FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) advarer om at Ukraina-krigen kan føre til at matprisene kan øke med opp mot 22 pst. i år fra et allerede høyt nivå, og at opp mot 13 millioner flere mennesker vil kunne lide av underernæring neste år som følge av krigen.

I det perspektivet mener dette flertallet det er viktig at alle land utnytter sine ressurser til å produsere mat, ikke minst matkorn. Men skal man dyrke matkorn i Norge, må man ta vare på matjorda. I Norge er bare tre prosent av landarealet dyrka jord, og bare en tredel av dette anses å være egnet til matkorndyrking. Derfor burde man være ekstra opptatt av å ta vare på det lille jordbruksarealet som fins i dette landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at omdisponeringen har sunket de seneste årene, i 2018 ble det omdisponert om lag 3 600 dekar dyrka jord, i 2020 ble det omdisponert i overkant av 3 900 dekar dyrka jord, og i 2021 var tallet nede i 2 900, noe som er det laveste nivået på nedbygging av matjord på mange år.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte ambisiøse mål i sine år i regjering, og at flere av disse målene ble nådd før tiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å følge opp den gode utviklingen på jordvern, og viser til at Høyre har programfestet en styrking av godt jordvern og økt nydyrking.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i jordlova som gir en vesentlig innstramming av muligheten for dispensasjoner fra det generelle kravet om at matjord ikke skal brukes til andre formål enn matproduksjon.»

«Stortinget ber regjeringen sikre et jordbruksoppgjør som gjør det lønnsomt å ta i bruk kornarealer over hele landet.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at siden andre verdenskrig har minst 1,2 millioner dekar dyrka og dyrkbar mark i Norge blitt omdisponert til andre formål – i snitt nær 19 000 dekar per år. Rapporten «Arealutvikling og arealbruk» (Agri Analyse, 2019) viser at kornarealet i Norge ble redusert med 460 000 dekar fra 2004 til 2018, mens grønt- og potetarealene ble redusert med 18 000 dekar.

Disse medlemmer har merket seg at det har vært en kontinuerlig politisk bekymring for tap av matjord siden 2000-tallet. Likevel bygges det ned matjord hvert eneste år.

Disse medlemmer viser til at det gjeldende nasjonale jordvernmålet slår fast at det maksimalt skal omdisponeres 3 000 dekar dyrka mark hvert år. I Hurdalsplattformen varsler regjeringen at den skal fastsette et nytt, langsiktig mål om at det maksimalt skal omdisponeres 2 000 dekar dyrka mark årlig. Disse medlemmer støtter den varslede innstrammingen av jordvernmålet, men konstaterer at man foreløpig er langt unna å nå det. Fra 2015 til 2021 ble i gjennomsnitt 4 700 dekar matjord omdisponert hvert år. De tre siste årene har den rapporterte omdisponeringen av dyrka jord vært under 4 000 dekar per år, men en ny beregningsmetode fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at den faktiske nedbyggingen har vært omtrent dobbelt så stor som den offisielle statistikken viser i samme periode.

Disse medlemmer har merket seg at det meste av omdisponeringen av dyrka mark skjer gjennom lokale vedtak. Ifølge rapporten «Arealreserver i kommuneplaner for bolig- og næringsbebyggelse» (SSB, 2022) er totalt 83 000 dekar matjord satt av til bolig- eller næringsformål i gjeldende arealplaner. I tillegg har virksomhetene under Samferdselsdepartementet beregnet en forventet nedbygging av dyrka mark på omtrent 1 000 dekar per år de neste 6 årene, hovedsakelig til veiformål.

I brev av 23. mars 2022 til norske kommuner og fylkeskommuner fra landbruks- og matministeren og kommunal- og distriktsministeren anbefaler de to statsrådene

«at kommunene ved planrevisjoner bør vurdere om arealer som tidligere har vært avsatt til formål som innebærer omdisponering av dyrka jord, skal tilbakeføres til LNFR-formål.»

Disse medlemmer mener det omtalte brevet er et prisverdig initiativ fra statsrådene, men er bekymret for at en oppfordring om å tilbakeføre jord til LNFR-formål ikke vil være tilstrekkelig til å hindre nedbygging. I dagens geopolitiske situasjon mener disse medlemmer at det er uholdbart å bygge ned matjord, og at det trengs sterkere virkemidler enn oppfordringer for å hindre nedbygging.

Disse medlemmer viser til at Norge har et omsetningskrav for biodrivstoff til veitransport. Hovedkravet innebærer at de som selger drivstoff (omsettere), må sørge for at 24,5 pst. av drivstoffet de omsetter til veitrafikk i 2021, er biodrivstoff. I 2020 ble det omsatt om lag 500 millioner liter biodrivstoff, ifølge Miljødirektoratet. To tredeler var såkalt avansert biodrivstoff, som i hovedsak er basert på rester og avfall fra næringsmiddelindustri, jordbruk og skogbruk. En tredel var konvensjonelt biodrivstoff framstilt av jordbruksvekster. Mesteparten av dette var basert på raps, men også mais, soya, sukkervekster og andre kornvekster inngikk i biodrivstoffet.

Disse medlemmer viser til at konvensjonelt biodrivstoff krever jordbruksareal. Disse medlemmer mener, ikke minst i lys av matkrisen som er i ferd med å oppstå som følge av Ukraina-krigen, at det er uansvarlig å bruke matjord til å produsere drivstoff.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt moratorium på omdisponering av dyrka mark fram til 2026.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dispensasjon fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet. Dispensasjon fra vernet av matjord skal inneholde et mål om at tap av matjord skal kompenseres med nytt tilsvarende areal av matjord så lenge dette kan gjøres uten tap av annen verdifull natur.»

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om at statlige samferdselsprosjekter ikke skal føre til tap av dyrka mark.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for Stortinget om raskest mulig utfasing av biodrivstoff basert på raps og andre jordbruksvekster til fordel for avansert biodrivstoff, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2023, for å redusere Norges bidrag til å beslaglegge matjord i andre land.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å skalere opp produksjonen av avansert biodrivstoff i Norge.»