Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak der prinsippet for bygging av sentralnett oppdateres for bedre å ivareta hensyn til natur, kultur og lokal medbestemmelsesrett.

2. Stortinget ber regjeringen om å få utredet jord- og sjøkabel som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn ved byggingen av kraftlinjen Blåfalli–Gismarvik.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til representantforslag 216 S (2021–2022) om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnett.

Komiteen viser til at kraftledninger kun kan bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven. Søknader om bygging og drift av kraftledninger behandles av NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), som gjennomfører en konsesjonsbehandling og sørger for at saken er tilstrekkelig opplyst. Komiteen vil understreke at denne behandlingen er omfattende, med offentlige høringer og møter med berørte interesser. Videre skal saksbehandlingsreglene ivareta hensynet til medvirkning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at transmisjonsnettet er hovedveiene i kraftsystemet og forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre. I forbindelse med søknad om utbygging av transmisjonsnettet (sentralnettet) fra Statnett viser flertallet til at konsesjon gis der samfunnsnytten er positiv, og der det er tatt hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser. Flertallet viser til at prinsippet for konsesjonsbehandlingen bygger på prinsippene som er vedtatt av Stortinget, og som hovedregel for transmisjonsnettet skal det bygges som luftledning. Videre viser flertallet til at NVE gjør selvstendige vurderinger av de gjennomførte konsekvensutredningene, og kan ved behov også gjøre tilleggsutredninger. NVE utarbeider så en innstilling til OED, før konsesjonssaken blir fremmet for og avgjort av Kongen i statsråd.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at både kabler og kraftledninger er betydelige arealforbrukere. Denne type anlegg får derved relativt store visuelle, landskapsmessige og andre miljøkonsekvenser. Legging av 420 kV som jordkabel og sjøkabel medfører store inngrep i både sjøbunn, landtak og på land. Dette flertallet viser til at sjøkabel som regel fører til et naturinngrep i et økosystem som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Kabeltraseene vil helst følge de dypeste partiene til fjordene hvor det er minst fare for ras og sideveis utglidning av kabel.

Dette flertallet er opptatt av å følge Stortingets føringer for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter, og at det vil bli kostbart for samfunnet økonomisk, men også med hensyn til avveining av natur- og miljøhensyn, om man skal endre spillereglene underveis i lokale prosjekter uten å se helheten.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til brev fra statsråden, som også påpeker at investeringer i strømnettet innebærer betydelige kostnader som brukerne av nettet må betale. Og videre til at strømnettutvalget skal vurdere utviklingen av strømnettet, og utvalget skal levere sin innstilling innen 15. juni 2022. Dette flertallet er klar over at vi har store investeringer foran oss i forbindelse med elektrifiseringen av samfunnet, og at det vil være stor etterspørsel av kraft fremover. Dette flertallet er opptatt av å finne langsiktige og gode løsninger for hvordan det moderne Norge med økende kraftbehov, og hvor produksjon og forbruk ofte er på ulike steder, krever at vi må forflytte kraft. Dette flertallet viser til at det derfor må gjøres grundige avveininger av både kost-nytte og avveininger av viktige natur- og miljøhensyn.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at prinsippene som Stortinget sluttet seg til gjennom Innst. 287 S (2011–2012) i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, fremdeles ligger til grunn for konsesjonsbehandlingen. Her fremkommer det at transmisjonsnettet (sentralnettet) som hovedregel skal bygges som luftledning, og det fastsettes prinsipper for når jord- eller sjøkabel kan vurderes som alternativ til luftledning, herunder at bruken av kabel skal økes på lavere spenningsnivå, men være gradvis mer restriktiv ved økende spenningsnivå.

Disse medlemmer understreker at nye kraftledninger ofte er store og omfattende tiltak som kan være konfliktfylte. I tillegg innebærer investeringer i strømnettet betydelige kostnader som brukerne av nettet må betale. Det er derfor viktig at virkningene for bl.a. naturmangfold, landskap og lokalsamfunn vurderes gjennom grundig saksbehandling med involvering av lokale, regionale og sentrale myndigheter. Dette inngår i eksisterende prosesser og er viktig for å finne gode løsninger for samfunnet som helhet.

Når det gjelder den konkrete saken om ny 420 kV-forbindelse mellom Blåfalli og Gismarvik, viser disse medlemmer til at søknaden fra Statnett er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE gjør selvstendige vurderinger av søknaden og de gjennomførte konsekvensutredningene, og kan i den forbindelse be om tilleggsutredninger dersom direktoratet mener det er nødvendig for sakens opplysning. NVE vil så utarbeide en innstilling til OED, før konsesjonssaken blir fremmet for og avgjort av Kongen i statsråd.

Disse medlemmer vil ikke foregripe NVEs behandling, men viser til at statsråden i sitt brev er tydelig på at departementet vil vurdere alle relevante sider av saken, herunder om det er behov for ytterligere utredninger av jord- eller sjøkabel, når departementet har mottatt NVEs innstilling.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Venstre peikar på at energilova sin formålsparagraf 1-2 slår fast at produksjon, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi skal foregå på ein samfunnsmessig rasjonell måte, og det skal takast omsyn til almenne og private interesser. Under høyringa av energimeldinga 3. mai 2022 kom konflikt rundt bygging av kraftleidningar opp som eit tema. På spørsmål frå desse medlemene om kva som kan dempe konfliktar rundt nettbygging, vart det svara frå Vestland fylkeskommune sin representant at god dialog og aksept for ikkje alltid å velje den rimelegaste løysinga,er viktig for å få ned konflikten knytt til bygging av nye kraftleidningar.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristelig Folkeparti syner til at det har gått ti år sidan Stortinget handsama Meld. St. 14 (2011–2012) og vedtok prinsippet om luftleidning som hovudregel. Desse medlemene meiner det er på tide at regjeringa gjer ein gjennomgang i lys av ny kunnskap om og status for norsk natur. Desse medlemene vil peike på at omsynet til biologisk mangfald kan ha endra seg sidan 2012. I tillegg kan det vere ny kunnskap som er komen til som Stortinget treng å ta inn i vurderinga av nye prinsipp for kabling. Både tekniske løysingar, endra status for kollisjonsutsette fuglar, omsyn til villrein, etter at villrein er komen på raudlista, og tamrein etter at Høgsterett har kjent vindkraftkonsesjonane på Fosen ugyldige. Dette er omsyn som desse medlemene meiner det må gjerast nye vurderingar av for å skape meir tillit til prosessane. Dette kan også vere viktig for å at det ikkje skal oppstå unødvendig store, tidkrevjande konfliktar knytte til nødvendig framføring av kraft.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti legg til grunn at med tilknytinga til EUs tredje energipakke og stadig nye utanlandskablar så er ein del nettinvesteringar, og då særleg investeringar i sentralnettet, ikkje berre utløyst av nasjonale behov, men også som ei fylgje av kva som skjer i andre land sin energipolitikk, Difor kan det kanskje vere på tide å vurdere andre finansieringsordningar av nettutbygging der byrdefordelinga er meir rettferdig med tanke på kven som har behov for nettet, og kven som tener på det.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til forslag 1. Disse medlemmer viser til at samfunnet elektrifiseres i stort monn, og at behovet for oppgradering av strømnettet melder seg. Da oppstår det også stadig nye konflikter, ikke minst knyttet til natur- og kulturlandskap. Også i tettbebygde strøk kan man komme i konflikt med prinsippet om luftledning som hovedregel, slik problemstillingen knyttet til kraftoverføring mellom Bærum og Oslo har vist, jf. behandling av Dokument 8:39 S (2021–2022). Konfliktene har særlig utspring i Stortingets vedtatte prinsipp om at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning, slik det stadfestes i Meld. St. 14 (2011–2012) «Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet». Disse medlemmer mener det er nødvendig å oppdatere standardene for utbygging av sentralnettet, ikke minst for å i større grad ivareta hensyn til natur, kultur og lokal medbestemmelsesrett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak der prinsippet for bygging av sentralnett oppdateres med kriterier for bedre å ivareta hensyn til natur, jordvern, kultur og lokal medvirkning i tråd med formålsparagrafen i energiloven.»

Disse medlemmer viser til forslag 2, og viser til at Statnett har søkt konsesjon om å bygge en 420 kV kraftlinje i luftspenn fra Blåfalli i Kvinnherad gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik, i fylkene Vestland og Rogaland. Dette har skapt protester ettersom denne mastetraseen kommer i konflikt med natur og rødlistede arter så vel som kulturlandskap og viktige friluftsområder. Den Norske Turistforenings (DNT) «gullrute» i Etnefjellet går for eksempel langs deler av den planlagte traseen.

Videre viser disse medlemmer til at det er også et stort og tverrpolitisk engasjement mot den planlagte kraftlinjen. Vestland fylkesting fattet et enstemmig vedtak i mars om at jord- og sjøkabel skal utredes som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn i forbindelse med bygging av nye kraftledninger, og et flertall i fylkestinget ba konkret NVE og OED om at en slik utredning må komme for Blåfalli–Gismarvik-linjen. Også Næringsalliansen i Vestland har pekt på en slik løsning. Videre har Etne kommune uttalt seg negativt til planene i desember 2020 så vel som i februar 2022. Sjø- og jordkabel-alternativet med vekselstrøm fremheves som et miljøvennlig alternativ, som både er teknisk mulig og vil spare lokalsamfunnet for store naturinngrep.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at jord- og sjøkabel blir utredet som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn i saker som er under behandling i NVE, inkludert byggingen av kraftlinjen Blåfalli–Gismarvik.»

Disse medlemmer har merket seg at et politisk flertall i det danske Folketinget høsten 2020 ble enige om nye retningslinjer for ny utbygging, samt endring av det eksisterende kraftnettet. De nye retningslinjene innebærer at langt flere høyspentledninger skal legges i bakken. Bakgrunnen for enigheten var å redusere antallet luftledninger, slik at utbyggingen av el-infrastruktur blir så skånsom som mulig for folk og natur. Disse medlemmer påpeker at en kraftig satsning på og utvidelse av elnettet er en forutsetning for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. Skal vi få dette til mener disse medlemmer at vi må sørge for en utbygging som sikrer gode lokalmiljøer og tar størst mulig hensyn til naturverdier. Vi må dessuten ta størst mulig hensyn til naturverdier når vi bygger ut nødvendig infrastruktur.