Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Stein Erik Lauvås, Tobias Hangaard Linge, Linda Monsen Merkesdal, lederen
Marianne Sivertsen Næss og Hadia Tajik, fra Høyre, Nikolai Astrup,
Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde,
fra Senterpartiet, Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita
Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline
Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Une Bastholm, viser til Representantforslag 178
S (2021–2022) og klima- og miljøministerens svarbrev av 25. april
2022 med merknader til de enkelte forslagene i representantforslaget.
Komiteen viser til at tap av
natur er en av de største utfordringene verden står overfor, og
at klimakrisen og naturkrisen henger tett sammen. Over halvparten
av oksygenet kommer fra havet, og havet tar opp cirka en fjerdedel
av våre karbonutslipp. Klimaendringene gir mer forsuring av havet,
økt havnivå og økte havtemperaturer. Arter forsvinner og naturmangfold
ødelegges. Dette bidrar til økt karbonutslipp fra havet og issmelting,
som igjen medfører at den økologiske balansen endres og at leveområder
forringes eller forsvinner.
Komiteen viser til FNs naturpanel
(IPBES), som sier at en million arter er truet og flere økosystem
er i kritisk dårlig forfatning. Endringer i arealbruk og endring
i bruk av havet blir pekt på som den største trusselen mot naturmangfoldet.
Komiteen viser til at forhandlinger
om at et nytt globalt rammeverk for naturen under FN-konvensjonen
om biologisk mangfold (CBD) skal vedtas på partsmøtet COP 15 i Kunming,
Kina, i år. Målet er at verdens land skal bli enige om en naturavtale
med forpliktende mål for å redde og bevare naturen.
Videre viser komiteen til
at FNs naturpanel har kommet med et utkast til avtalen med forslag
om at landene forplikter seg til å beskytte minst 30 pst. av klodens naturområder.
Komiteen har i den forbindelse
merket seg klima- og miljøministerens svar til Stortinget om at
tiltak som kan telles inn i Norges oppfyllelse av et globalt mål om
minst 30 pst. bevaring av hav og land, vil bli vurdert av regjeringen
etter at det globale rammeverket er på plass, trolig høsten 2022.
Komiteen viser til at Norge
i forbindelse med de internasjonale forhandlingene om naturavtalen
har gått inn i to høyambisjonskoalisjoner: Global Ocean Alliance
og High Ambition Coalition for Nature and People, som arbeider for
bevaring av 30 pst. av land og hav innen 2030. Videre viser komiteen til
at Norge gjennom konvensjonen om bevaring av det marine miljø i
det nordøstlige Atlanterhav (OSPAR) har sluttet seg til et felles
mål om bevaring av minst 30 pst. av Nordøst-Atlanteren innen 2030.
Norges statsminister leder, sammen med presidenten i Palau, det
internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet).
Komiteen viser til at andelen
vernet fastlandsareal i Norge er på 17,6 pst. mens andelen av territorialfarvannet
som er vernet, er 3,6 pst. (SSB 2021). Videre viser komiteen viser
til at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
nylig la fram en rapport hvor de peker på Norge har gjort flere
framskritt på miljøområdet de siste årene, men at antallet truede
arter øker i Norge, blant annet som følge av arealforvaltningen.
Komiteen viser til at Stortinget
i juni 2021 behandlet Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan
for bevaring av viktige område for marin natur, jf. Innst. 557 S
(2020–2021). Det var i denne forbindelse bred enighet om at det
pågående arbeidet med marin verneplan fra 2004 skal fortsette. Verneplanen
består av 36 områder som til sammen skal dekke et representativt utvalg
av marin natur. 16 av disse er opprettet som marine verneområder,
mens de øvrige områdene er i prosess. Samtidig skal verneplanen
fra 2004 suppleres med flere områder.
Komiteen viser til at marine
verneområder etter naturmangfoldloven i dag bare kan opprettes ut
til territorialgrensen, dvs. ut til tolv nautiske mil fra grunnlinjene.
Utenfor territorialgrensen kan det med hjemmel i sektorlovgivning
opprettes ulike arealbaserte tiltak for å ivareta miljøhensyn i
havområdene. Videre har komiteen merket
seg at regjeringen jobber med en gjennomgang av hvorvidt naturmangfoldlovens
regler om marine verneområder skal gjøres gjeldende også utenfor
territorialgrensen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig
Folkeparti, viser til FNs klimapanels 6. hovedrapport hvor det
framheves at en klimarobust utvikling er viktig for å sikre naturmangfold
og økosystemer. Rapporten framhever at vern, restaurering og målrettet
klimatilpasning reduserer naturens sårbarhet i møte med klimaendringene.
Rapporten understreker videre at å sikre robuste økosystemer og
naturmangfold globalt forutsetter effektiv og rettferdig bevaring
av omkring 30–50 pst. av jordens land-, ferskvanns- og havområder,
og at å bevare naturen er blant de rimeligere tiltakene for å begrense
klimaendringene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at langsiktig
og bærekraftig forvaltning av naturressursene er grunnprinsippet
i regjeringens miljøpolitikk.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, viser til brev til komiteen fra klima-
og miljøminister Espen Barth Eide, datert 25. april 2022, hvor det
vises til at regjeringen følger opp Meld. St. 14 (2015–2016) Natur
for livet, og at det pågår bl.a. prosesser ledet av Miljødirektoratet
for supplerende vern av viktige naturområder, vern av nye nasjonalparker
og omgjøring av noen landskapsvernområder til nasjonalparker. Videre
pågår det prosesser med sikte på at det skal opprettes flere nye marine
verneområder i løpet av de neste årene, som varslet bl.a. i Meld.
St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige
område for marin natur, jf. Innst. 557 S (2020–2021).
Flertallet viser til Stortingets
vedtak i sak nr. 15 av 25. mai 2021 der Stortinget ba regjeringen
komme tilbake til Stortinget om oppfølging av det globale rammeverket
for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter at rammeverket
er på plass. Forhandlingene om rammeverket forventes sluttført høsten
2022, og flertallet merker
seg at statsråden skriver i svarbrevet til komiteen at det i forbindelse
med saken om oppfølgning av Stortingets vedtak vil bli vurdert hvilke
tiltak som kan telles inn i Norges oppfyllelse av et globalt mål om
minst 30 pst. bevaring av hav og land.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i forbindelse
med Stortingets behandling av Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg
nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur, jf.
Innst. 557 S (2020–2021), ble vedtatt å «gjere ein gjennomgang av
om og eventuelt korleis dagens lovgiving for vern og bevaring utanfor tolv
nautiske mil kan forbetrast». Disse medlemmer har merket
seg i svarbrevet fra statsråden til komiteen at denne gjennomgangen
er igangsatt, og at regjeringen på egnet måte vil orientere Stortinget
om konklusjonene fra den pågående gjennomgangen og eventuelt komme
tilbake med forslag til aktuelle forbedringer i lovgivningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at forhandlingene om det globale rammeverket
for naturmangfold skal ferdigstilles i løpet av høsten 2022 i Kunming,
og at Norge blant annet har sluttet seg til Den globale havalliansen
og Høyambisjonskoalisjonen for natur og folk. Gjennom disse to høyambisjonskoalisjonene
har Norge forpliktet seg til å jobbe for å verne eller på annen
måte bevare 30 pst. av alle hav- og landområder innen 2030. Disse medlemmer viser
til at dette er et globalt mål, og ikke et mål for hver enkelt nasjonalstat. Disse medlemmer vil
likevel understreke viktigheten av at Norge, etter at det globale
rammeverket er over, gjør opp status og innfører nye tiltak som
er tilpasset utfordringene i Norge, for å oppnå målene i rammeverket. Disse medlemmer har
høye ambisjoner for det nye globale rammeverket for natur, og forventer at
saken blir høyt prioritert av regjeringen både før og etter forhandlingene
i Kunming.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Solberg-regjeringen og
et borgerlig flertall i Stortinget sammen gjennom de siste åtte
årene har hatt en storstilt satsing på natur. Blant annet er skogvern
prioritert med nær 3,3 mrd. kroner, man har økt innsatsen mot fremmede
skadelige arter, etablert en kvalitetsnorm for villrein, mer enn
doblet tallet på Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, etablert
ni nye marine verneområder i 2020, og lagt fram Meld. St. 29 (2020–2021)
om en helhetlig plan for bevaring av viktige områder for marin natur.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det pågår prosesser med sikte på at
det skal opprettes flere nye marine verneområder i løpet av de neste
årene, slik det ble varslet i Meld St. 29 (2020–2021). I 2021 ble
det også lagt fram en helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden.
Disse medlemmer merker seg
at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne i forrige stortingsperiode mente at regjeringen
skulle utarbeide en strategi og en tverrsektoriell handlingsplan
for implementering av naturavtalen i Norge, og at storingsrepresentantene
Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Åsmund Aukrust, Ruth Grung
og Runar Sjåstad fremmet dette i representantforslag 174 S (2020–2021). Disse medlemmer viser
til at flertallet i saken sluttet seg til et vedtak om at regjeringen
skal komme tilbake til Stortinget om oppfølgingen av det globale
rammeverket for naturmangfold på egnet måte så fort som mulig etter
at rammeverket er på plass (vedtak i sak nr. 15 av 25. mai 2021). Disse medlemmer mener
det er bra at klima- og miljøministeren i sitt svar til komiteen
bekrefter at dette skal følges opp, og at det vil «i forbindelse
med saken om oppfølging bli vurdert hvilke tiltak som kan telles
inn i Norges oppfyllelse av et globalt mål om minst 30 pst. bevaring
av hav og land». Disse
medlemmer forventer at regjeringens plan for oppfølging vil
legges frem for Stortinget senest innen utgangen av 2023.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg igangsatte en gjennomgang av om og eventuelt hvordan
dagens lovgivning for vern og bevaring utenfor tolv nautiske mil
kan forbedres, herunder hvorvidt reglene om marine verneområder
skal gjøres gjeldende også utenfor territorialgrensen. Disse medlemmer ser
frem til konklusjonene fra denne pågående gjennomgangen, og forventer
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til forbedringer
i dagens lovgivning.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til bakgrunnsteksten for forslaget og årets forhandlinger om en
ny naturavtale under FNs konvensjon om biologisk mangfold i Kunming
i Kina, hvor målet er å oppnå enighet om en avtale om natur av samme
betydning og dynamikk som Paris-avtalen har for klimaarbeidet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at Norge tar en pådriverrolle i dette arbeidet. Norge burde
stille opp med økonomiske bidrag, og arbeide for en forpliktende
avtale hvor forurenser betaler og føre-var-prinsippet legges til
grunn. For at Norge skal kunne innta en slik rolle, er det nødvendig
å vise tydelig hvordan vi selv oppnår målet. I tillegg trengs krav
til handelsavtaler, at vi bidrar med kompetanseoverføring, og at
bistandsmidler settes av til internasjonale prosjekter innen naturforvaltning.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innta en pådriverrolle for en forpliktende avtale
hvor forurenser betaler og føre-var-prinsippet legges til grunn
i forhandlingene om en ny naturavtale under FNs konvensjon om biologisk
mangfold.»
Disse medlemmer viser
til at 1 av 5 arter i Norge står i fare for å dø ut, og i 2021 kom
hele 333 nye arter inn på rødlista, deriblant villreinen. Nylig
la Miljødirektoratet fram en alarmerende rapport om at leveområdene
for villreinen er kraftig forringet som følge av økt ferdsel og
fragmentering på grunn av kraftreguleringer, ledningsnett, veier,
hytter, stier og skiløyper. Disse medlemmer viser til Hurdalsplattformen,
hvor det blant annet står at regjeringen vil intensivere arbeidet med
å redde truede norske arter og naturtyper, og satse på naturbaserte
løsninger på klimakrisen. Til tross for dette ser disse medlemmer stadig eksempler
på at hensynet til naturen svekkes, heller enn å styrkes. I løpet
av et knapt halvår har regjeringen eller representanter for regjeringspartiene
tatt til orde for svekking av strandsonevern, skogvern, myrvern
og vernede vassdrag, svekking av statsforvalterens mulighet til
å gripe inn i saker som angår natur og dyreliv, økt vindkraftutbygging
på land og godkjenning av motorveier gjennom vernede naturområder. Disse medlemmer viser
til at utviklingen i norsk naturvern er stikk i strid med den usedvanlig
klare oppfordringen fra FNs klimapanel om å ta vare på intakte natur-
og økosystemer. FN viser til at det er helt nødvendig at opptil halvparten
av klodens arealer på land, i ferskvann og til havs vernes for å
sikre en levelig verden og at naturen skal bli mer motstandsdyktig
mot klimaendringer. Disse
medlemmer har derfor klare forventninger til at regjeringen
raskt endrer kurs i naturpolitikken og følger opp både egne og internasjonale
målsettninger for norsk naturvern, herunder målet om 30 pst. vern
av natur innen 2030.
Disse medlemmer viser til at
siden 1970 har mer enn en tredjedel av livet i havet gått tapt,
og at opprettelsen av marine verneområder er avgjørende for å hindre
ytterlige tap. I dag utgjør marine verneområder kun rundt én pst.
av norske havområder innenfor den økonomiske sonen, til tross for
at Norge gjennom Aichi-målene forpliktet seg til å verne 10 pst.
av norske havområder innen 2020. Videre viser disse medlemmer til at SVO-er
(særlig verdifulle og sårbare områder) er områder som har vesentlig
betydning for bioproduksjon og mangfoldet i havet, som leve- og
gyteområder for fisk, leveområde for sjøfugl, sjøpattedyr og koraller.
I dag har ikke slike områder rettslig status som sikrer en økosystembasert
og sektorovergripende forvaltning, kun retningslinjer. SVO-ene utgjør
i dag rundt 40 pst. av Norges havområder, mens oppdaterte forslag
til SVO-er fra Havforskningsinstituttet i forbindelse med kommende
oppdatering av forvaltningsplanene i 2024 utgjør ca. 60 pst. Disse medlemmer viser
til at dersom Norge hadde vernet store deler av disse områdene,
ville vi oppfylt målet om 30 pst. vern, beskyttet sårbare økosystemer,
sikret at karbon ble liggende i havbunnen og samtidig forvaltet
havområdene våre på en bærekraftig måte.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne legg
til grunn at ein meir aktiv politikk for å gi naturen eit betre
vern er heilt nødvendig. Saman med områdevern og vern av artar og
naturtypar er det svært viktig å utvikle modellar og metodar for
korleis ein kan arbeide med kultur for ein meir berekraftig bruk
av areala. Involvering av ungdom og lokalbefolkning er viktig for
å bygge kunnskap som gir ei meir berekraftig menneskeleg atferd,
bygd på grunnleggande kunnskap om nærnaturen. Ei lokalbefolkning
med kunnskap om artsmangfaldet i sitt nærmiljø vil ta betre vare
på naturen. Rein Oslofjord med modellar for undervisning på ungdomstrinna
der ungdom får vere med og forske, kartlegge og lære meir om naturverdiane,
er viktig i tillegg til det juridiske vernet. Mykje naturmangfald
er knytt til tradisjonelle driftsmåtar i landbruket. Kystlynghei
er eit døme på ein slik naturtype.
Desse medlemene fremmar følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa greie ut metodar for beste praksis i god involvering
av kommunar, lokalsamfunn og ungdom i arbeidet med å snu utviklinga
for raudlista artar og naturtypar i Noreg.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti understreker at verden befinner seg
i en akutt naturkrise der det biologiske mangfoldet forsvinner i
et alarmerende tempo. Siden 1970-tallet har 68 pst. av bestandene
av ville dyr gått tapt, og den negative trenden med storstilt tap av
naturmangfold fortsetter. Disse medlemmer viser til naturavtalen
under FNs konvensjon om biologisk mangfold, som skal forhandles
i Kunming i Kina til høsten. Målet er å oppnå en enighet om natur
som er av like stor betydning og får samme dynamikk som Paris-avtalen
fikk for klima. Gjennom Den globale havalliansen og Høyambisjonskoalisjonen
for natur og folk har Norge, sammen med de andre medlemslandene,
forpliktet seg til å verne minst 30 pst. av alle land- og havområder innen
2030.
Disse medlemmer påpeker at
det eksisterende vernet av natur på 17,6 pst., eller 26 pst. inkludert
Svalbard og Jan Mayen, i stor grad består av fjellområder. Vernet
må sikre et representativt utvalg av bredden og mangfoldet i norsk
natur. Når Norge skal verne 30 pst. av all natur, må dette først
og fremst oppnås gjennom vern etter naturmangfoldloven.
Disse medlemmer påpeker at
naturmangfoldloven bare gjelder i territorialfarvannet ut til tolv
nautiske mil. Samtidig befinner den arealmessig største delen av
de viktigste økosystemene i Norge seg utenfor territorialfarvannet
i norsk økonomisk sone ut til 200 nautiske mil. Disse medlemmer mener naturmangfoldlovens
virkeområde må utvides til å gjelde hele den økonomiske sonen.
Disse medlemmer mener det
er helt avgjørende at regjeringen kommer raskt i gang med arbeidet med
å verne minst 30 pst. av norsk natur innen 2030, slik Norge har
forpliktet seg til gjennom medlemskapet i Høyambisjonskoalisjonen
for natur og folk og Den globale havalliansen. For øvrig viser disse medlemmer til
forslagsteksten. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en konkret plan
for hvilke tiltak som skal igangsettes for at Norge skal nå sitt
vedtatte mål om 30 pst. vern av natur innen 2030.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om utvidelse
av naturmangfoldlovens virkeområde til å gjelde i hele Norges økonomiske sone.»