Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til det foreliggende representantforslaget,
som ber regjeringen formidle til kinesiske myndigheter at de pågående forhandlingene
om frihandelsavtale mellom Kina og Norge blir lagt på is dersom
Kina støtter Russland militært i invasjonen av Ukraina.
Komiteen mener det er avgjørende
at det internasjonale samfunnet utøver et stort og samlet press
på Russland for å bidra til at den folkerettsstridige og brutale
invasjonen av Ukraina stanses. Norge har, sammen med våre allierte
og våre europeiske partnere, innført historisk sterke sanksjoner
mot Russland og bidrar med humanitær hjelp og donasjoner av våpen
til militær bistand til det ukrainske forsvaret. Komiteen støtter dette med
unntak av donasjoner av våpen, som ikke støttes av Rødt.
Komiteen viser til at de internasjonale
reaksjonene ikke har vært helt samstemte. Selv om det ble stort flertall
for resolusjoner i FNs generalforsamling 2. mars 2022 og 24. mars
2022 om hhv. avslutning av den russiske invasjonen og om humanitære
bidrag til Ukraina, valgte en del land å stemme avholdende, og fem
land stemte imot. Komiteen mener
den internasjonale oppslutningen om sanksjonene er viktig for at
de skal ha effekt. Komiteen mener
felleserklæringen mellom Russland og Kina 4. februar 2022 har en
brodd mot NATO i den europeiske sikkerhetsarktitekturen og tilkjennegir
intensjon om et styrket strategisk russisk-kinesisk samarbeid som
gir grunn til bekymring.
Komiteen viser til at Kina
er en av verdens største økonomier og Norges viktigste handelspartner
i Asia. Forhandlingene om en norsk-kinesisk frihandelsavtale har
pågått siden 2008, med avbrudd mellom 2010 og 2017. Forhandlingene
har siden blitt forsinket blant annet på grunn av covid-19-pandemien. Komiteen viser til
at forhandlingene befinner seg i sluttfasen, men at flere viktige
spørsmål gjenstår.
Komiteen viser til statsrådens
vurdering av representantforslaget, oversendt 22. april 2022, hvor
det opplyses om at det har vært fremgang i forhandlingene det siste
året, men at det er for tidlig å si når et endelig avtaleutkast
kan ferdigstilles. I samme vurdering gjør statsråden rede for at
det vil ha store konsekvenser for Vestens og Norges forhold til
Kina dersom landet involverer seg militært på Russlands side i Ukraina-konflikten. Komiteen støtter
regjeringens vurdering av situasjonen.
Komiteens medlem
fra Venstre mener i likhet med forslagsstillerne at tiden
er inne for å avslutte frihandelsforhandlingene mellom Norge og
Kina. Dette medlem mener
at Kinas brudd på den kinesisk-britiske felleserklæringen som garanterte
en viss grad av demokrati og rettsstat i Hongkong, var en tidlig
indikator på at kommunistregimet i Beijing er villig til å bryte internasjonale
avtaler for å befeste sin egen maktposisjon innenlands. Dette medlem vil
også vise til måten det kinesiske regimet har behandlet Australia
på, etter at Folkerepublikken Kina og Australia inngikk en frihandelsavtale. Dette medlem er
kjent med at landet har innført straffetoll på australske varer
som svar på australsk kritikk av Kinas brudd på den kinesisk-britiske
felleserklæringen av 1984. Dette medlem ønsker ikke at
Kina skal få økt innflytelse over norsk økonomi og dermed kunne
bruke tilsvarende økonomiske pressmidler for å mildne norsk kritikk
mot kinesiske menneskerettighetsbrudd som det vi har sett i forholdet
mellom Australia og Kina.
Dette medlem vil videre påpeke
at erfaringene fra krigen i Ukraina synliggjør utfordringene for
et land med å gjøre seg mer avhengig av handel med et autoritært
regime som Russland, eller Folkerepublikken Kina.
Dette medlem har ingen illusjoner
om at Norge kan koble seg helt av fra handel med Kina, men mener det
ville vært uklokt av Norge å aktivt binde seg nærmere til Kina etter
at landet brøt den internasjonale avtalen som garanterte Hongkongs
demokrati og sikkerhet. Dette
medlem deler heller ikke forslagsstillernes tro på å bruke
brudd i frihandelsforhandlingene som et mulig virkemiddel for å
endre Kinas uttalte holdning til Putins angrepskrig i Ukraina. Dette medlem vil
derimot understreke at Kinas avholdende holdning til krigen er et
ytterligere bevis på at dette er et regime Norge ikke har noen interesse
av å binde seg nærmere til gjennom en frihandelsavtale.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen foreta en ny vurdering av sikkerhetsutfordringene
rundt å inngå en frihandelsavtale med Folkerepublikken Kina, sett
i lys av erfaringene med europeiske lands avhengighet av handel
med Russland.»
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har gjort
det klart at måten Kina forholder seg til Moskva, vil kunne påvirke
forholdet mellom Kina og Europa. Dette medlem anser at regjeringen
bør gå et steg videre, og gjøre det klart at dersom Kina velger
å støtte Russland militært i krigen mot Ukraina vil Norge legge
forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina på is.
På denne bakgrunn
fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om snarest å formidle til Kina at Norges forhandlinger
om en frihandelsavtale med landet vil bli lagt på is umiddelbart
dersom Kina støtter Russland militært i invasjonen i Ukraina.»