Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser
til at Prop. 62 L (2021–2022) Endringer i naturskadeforsikringsloven mv.
(etablering av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.) behandles
i denne innstillingen.
Komiteen viser til at vi i
Norge i dag har to ordninger for dekning av økonomisk tap ved naturskade: privat
naturskadeforsikring og statlig naturskadeerstatning. Ordningene
er ment å utfylle hverandre. Det overordnede formålet med naturskadeordningene
er å sørge for at skadelidte mottar et økonomisk oppgjør etter at
en naturskade har inntruffet.
Komiteen viser til at det følger
av naturskadeforsikringsloven § 4 at forsikringsselskaper som erstatter
naturskade, skal være medlemmer av en felles skadepool. Skadepoolens
virksomhet er regulert i forskrift 21. desember 1979 nr. 3420 om
instruks for Norsk Naturskadepool.
Komiteen viser til at det følger
av instruksen § 11 første ledd at premiesatsen skal fastsettes av
styret i skadepoolen med hensyn til at den samlede premien over tid
skal svare til Norsk Naturskadepools og de enkelte selskapenes skadebeløp
og administrasjonskostnader. I dette ligger det en forutsetning
om at ordningen ikke skal gå med overskudd.
Komiteen viser til at dersom
et selskaps opptjente premie et skadeår overstiger selskapets ansvar
overfor poolen, skal overskuddet settes av som særskilt naturskadekapital
i selskapet, jf. instruksen § 11 fjerde ledd. Dersom premieinntektene
et skadeår er lavere enn erstatningsutbetalingene, går ordningen
i underskudd, og selskapenes samlede naturskadekapital reduseres.
Forsikringsselskapene står selv ansvarlig for sin relative del av
underskuddet. I selskapene behandles dette som et ordinært underskudd
som reduserer opptjent egenkapital. Selskaper med opparbeidet naturskadekapital
vil i slike år kunne tære på denne, mens selskaper uten naturskadekapital
må dekke underskuddet med annen egenkapital.
Komiteen viser til at bakgrunnen
for lovforslaget er at enkelte sider ved naturskadeforsikringsordningen har
vært kritisert. Fra forsikringskundesiden har det blitt pekt på
at naturskadeforsikringspremien over tid har vært for høy, og at
forsikringsselskapene dermed har bygget opp betydelig naturskadekapital
i sine selskaper i strid med forutsetningene for ordningen. Komiteen viser
til at det også innad i forsikringsnæringen har blitt rettet kritikk
mot organiseringen av ordningen og de økonomiske forholdene.
Komiteen viser til departementets
vurdering om at forslaget vil bidra til å sikre at naturskadekapitalen som
bygges opp, og avkastningen den genererer, blir brukt til å dekke
naturskader. I tillegg mener departementet endringsforslagene vil
føre til mer likeverdige konkurransevilkår mellom forsikringsselskapene.
Komiteen viser til at det ble
avholdt høring om proposisjonen 26. april 2022.
Komiteen viser til at det i
Prop. 62 L (2021–2022) også fremmes forslag til rettelser i andre
lover. Dette er endringer som kun er av teknisk art og som gjøres
for å rette opp i inkurier. Disse forslagene er bare omtalt i merknadene
til de enkelte bestemmelsene jf. kapittel 15 i proposisjonen. Komiteen har
ingen merknader til disse endringene og støtter forslagene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til at Norge er et land med mye natur og
krevende klima. Naturskadeordningen er solidarisk for privatpersoner
og bedrifter ved at premie beregnes likt uavhengig av hvor utsatt man
er og hvor i landet man bor. Den er dermed et sentralt virkemiddel
for at vi kan bo og drive næringsvirksomhet i hele landet. Uten
ordningen ville det vært dyrere å få forsikring der hvor man er
mest utsatt for klima- og naturskader.
Flertallet mener dagens naturskadeordning
er et godt fundament for lokal beredskap rundt store skadesaker
relatert til klima- og værkatastrofer. Den sørger for at forsikringsselskapene
kollektivt rykker ut for å redde og ta vare på liv og eiendeler
når skaden inntreffer og folk står i fare for å miste alt de eier.
Dagens naturskadeordning er sentral i den lokale beredskapen. Noen
eksempler på store ødeleggelser ved store naturhendelser er:
-
Nyttårsstormen 1. januar
1992 på Vestlandet. Forsikringsselskapene utbetalte 2,2 mrd. kroner.
-
Dagmar (storm) 25.–27. desember
2011 på Vestlandet. Utbetalinger 1,7 mrd. kroner.
-
Vesleofsen (flom)
mai–juni 1995 på Indre Østlandet. Utbetalinger 1,6 mrd. kroner.
-
Leirskred Ask i Gjerdrum
30. desember 2020. Utbetalinger foreløpig på nærmere 1 mrd. kroner.
Flertallet mener
det ikke er tatt stor nok høyde for fremtidig klimarisiko i regjeringens
forslag, og at dette heller ikke er tilstrekkelig utredet.
Flertallet mener utenlandske
selskap som vil inn på det norske markedet, kommer «gratis» inn
dersom forslaget til ny ordning blir vedtatt. Effekten av ny ordning
er at utenlandske etablerte aktører som vil inn på det norske markedet,
får en utilsiktet stor konkurransefordel i overgangsperioden. Dette
gjelder spesielt for større bedriftsrisiko hvor naturskaderisikoen
utgjør en betydelig andel av den totale forsikringspremien for eiendom.
Nye aktører uten eksisterende naturkapital vil i praksis få en subsidiert
tilgang til å ta risiko i en svært konkurranseutsatt del av markedet.
Fordelen er betydelig, og dette kombinert med overgangsordningens
usikre og potensielt svært lange varighet vil kunne bidra til å utkonkurrere
etablerte aktører. Det vises også til innvendinger knyttet til ekspropriasjon
og andre forhold rundt eiendomsrett.
Flertallet setter spørsmålstegn
ved om det er klokt å endre dagens ordning, som sikrer avsetninger
til store fremtidige naturskadehendelser, og erstatte den med et
nytt naturskadefond på 4 mrd. kroner.
Flertallet viser til komiteens
høring den 25. april 2022, som avdekket at det ikke er sikkert hvordan
dette vil påvirke fremtidige kostnader for norske forsikringskunder.
Enkelte av aktørene som deltok på høringen, mente fremtidige premier
ville øke, andre mente de ville minske, mens Forbrukerrådet mente
de ville ligge fast. I tillegg til denne usikkerheten setter flere
høringsinstanser som Finansforbundet, NHO og Finans Norge spørsmåltegn
ved om saken er godt nok utredet, og ber om at den sendes tilbake
til regjeringen.
Finansforbundet uttaler
i sitt skriftlige innspill at de:
«(…) er opptatt av
langsiktighet og forutsigbarhet, både for aktørene i norsk finansnæring,
for de ansatte i næringen og for norske bank- og forsikringskunder.
Vi mener det på dette tidspunkt er viktigere å gjennomføre en grundig
utredning og helhetlig behandling av naturskadeforsikringsloven
enn å innføre de forslag til endringer som nå foreligger.»
Finans Norge uttaler
at:
«Stortinget må sende
forslaget tilbake for ytterligere konsekvensutredning. I en slik
ny gjennomgang må også ordningen sees i lys av vårt behov for å
forebygge og tilpasse oss økende klima- og naturskader.»
Flertallet viser til at ønsket
om å sende forslaget tilbake til ytterligere utredning deles av
NHO, som uttaler at:
«(…) det kan være
behov for å avklare om det skal foretas ytterligere vurderinger
av spørsmålet om klimarisiko og insentiver til forebygging før saken
endelig behandles i Stortinget.»
Flertallet mener klimarisikoen
utgjør en stadig større usikkerhet og trussel for det norske samfunnet. Naturskadeforsikringsordningen
må ta inn over seg denne utviklingen, og dette er ikke tilstrekkelig
vurdert i gjeldende forslag. Flertallet mener et nytt forslag særlig
må vurdere hvordan klimarisiko, behovet for klimatilpassing og det
å sikre insentiver til forebygging, kan styrkes i et nytt forslag.
Flertallet kan ikke se at den
nye ordningen har fordeler som veier opp for ulempene ved å innføre
den. Flertallet ser
ikke hensikten med å endre en ordning som har fungert utmerket i
over 40 år uten at et tilstrekkelig behov er avdekket og uten et
tilstrekkelig utredet saksgrunnlag. Flertallet stiller seg derfor
bak en nær samlet vurdering fra høringsdeltakerne om at saken ikke
er godt nok utredet, på bakgrunn av dette vil flertallet stemme imot forslaget
i sin helhet.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Prop.
62 L (2021–2022) Endringer i naturskadeforsikringsloven mv. (etablering
av naturskadekapital i Norsk Naturskadepool mv.) I og VI nr. 2 og
3 sendes tilbake til regjeringen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at komiteens flertall
bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre ikke vil vedta endringene i naturskadeforsikringsloven
§ 1, hvor det er foreslått å utvide lovens definisjon av naturskadebegrepet.
Det er der foreslått at skader som skyldes flodbølge og meteorittnedslag,
innlemmes i naturskadebegrepet.
Disse medlemmer bemerker at
flodbølger i Norge oftest har oppstått som en følge av et skred.
Skred inngår i opplistingen av naturulykker i naturskadeforsikringsloven
§ 1 første ledd annet punktum, men hvis spørsmålet skulle komme
på spissen, kan det fremstå som usikkert om en flodbølgeskade regnes
som en skade som «direkte» skyldes skred, slik kravet til årsakssammenheng
er forstått. Det vises til Prop. 62 L (2021–2022) kap. 13. I lys
av risikoen for en flodbølge bør det gå klart frem av loven at flodbølgesaker
erstattes. Disse medlemmer mener
at det derfor er viktig å gjøre disse lovendringene nå, for å sikre
en forutsigbar situasjon for forsikringstagere.
Disse medlemmer mener videre
det er uheldig at et flertall i komiteen ønsker å sende lovendringsforslaget
tilbake til departementet. Disse medlemmer viser til at
det var den forrige regjeringen som satte ned utvalget og bestemte
mandatet til utvalget som leverte NOU 2019:4. Utvalget pekte på
at det var behov for endringer i naturskadeforsikringsordningen.
Disse medlemmer mener derfor
kritikken som rettes mot manglende drøfting av klimarisiko, ikke stemmer
med det som er tema i proposisjonen. Denne lovendringen handler
ikke om klimatilpasning, men om å flytte forsikringskundenes penger,
og avkastningen fra disse, fra forsikringsselskapene til en naturskadepool
forvaltet av fellesskapet.
Disse medlemmer viser til at
lovforslaget komiteen nå skal ta stilling til, er en oppfølging
av forslagene til flertallet i NOU 2019:4. Utvalget har på s. 76
i NOU 2019:4 uttrykt at:
«Utvalget antar den
beste måte å ta hensyn til fremtidig økende risiko for naturskader
i premiefastsettelsen er å fremholde i forskriften at dette er en
faktor som uttrykkelig skal vurderes ved den årlige premiefastsettelsen.»
Lovendringene vil
med andre ord ikke endre på muligheten for å gjøre et arbeid knyttet
til klimatilpasning innenfor naturskadeordningen, slik komiteens
flertall antyder. Det store forskriftsarbeidet som skal gjøres av regjeringen
dersom lovendringsforslaget vedtas, er etter disse medlemmers skjønn en
mulighet til å bygge inn incentiver for klimatilpasning i ordningen.
Dette synet støttes også i notatet Fairfond-gruppen har sendt til komiteen
i etterkant av høringen.
Disse medlemmer vil påpeke
at ordningen i dag er konkurransevridende til fordel for selskapene som
hadde store markedsandeler på 90-tallet da premiene var høye og
utbetalingene lave. Dersom man ønsker en reell konkurranse på forsikringsmarkedet,
og ikke en situasjon hvor de fire største har 65 pst. av markedet
og hele 90 pst. av kapitalen i ordningen, slik det fremgår av NOU
2019:4, må det gjøres endringer. Gjennom den opparbeidede kapitalen
har disse selskapene både kunnet ta avkastningen som rent overskudd,
og har kunnet ta økt risiko ellers i markedet.
Disse medlemmer mener usikkerheten
knyttet til framtidige premier ikke kan tas til inntekt kun for
motstanderne av lovendringsforslaget. Premien fastsettes årlig av
et styre, og det vil alltid være knyttet en usikkerhet til det framtidige
premienivået, også med dagens ordning. Dersom det blir økte utbetalinger
som følge av klimaendringene, vil premien mest sannsynlig gå opp
uavhengig av om lovendringsforslaget vedtas eller ikke, det ligger
i forsikringens natur. Den store forskjellen ligger i at man nå
også vil benytte kapitalavkastningen til naturskadeutbetalinger.
Disse medlemmer viser til
at saken og proposisjonen er en oppfølging av NOU 2019:4 Organisering
av norsk naturskadeforsikring – Om Norsk Naturskadepool, og disse medlemmer vil
understreke at proposisjonen følger opp forslag til endringer i
naturskadeforsikringsordningen som ble fremmet av et flertall i
det nedsatte utvalget. Utvalget som sådan ble nedsatt og fikk sitt
mandat av regjeringen Solberg.
Disse medlemmer viser til
at utfordringene ved organiseringen av naturskadeforsikringsordningen
og de økonomiske sidene ved den har vært belyst gjennom flere tidligere
evalueringer av ordningen og nå senest gjennom arbeidet til et bredt
sammensatt offentlig lovutvalg, herunder relevante menneskerettslige
og EØS-rettslige problemstillinger. Det er disse medlemmers syn at forslaget
er godt utredet, og at det nå ligger et forslag til behandling som
det er all grunn til å gå videre med.
Disse medlemmer mener at forslaget
vil bidra til å sikre at naturskadekapitalen som bygges opp, og ikke
minst avkastningen som genereres, faktisk blir brukt til å dekke
naturskader. Disse
medlemmer forstår det slik at denne avkastningen i dag går
rett til forsikringsselskapene, mens det med lovforslaget vil bli
slik at avkastningen på naturskadekapitalen vil inngå i det nye
felles naturskadefondet. Det vil etter disse medlemmers syn komme
forsikringskundene til gode.
Disse medlemmer har merket
seg at Finans Norge og de mer etablerte forsikringsselskapene med betydelig
naturskadekapital har søkt å begrense betydningen av den konkurransefordelen
naturskadekapitalen utgjør, gjennom å hevde at den er vesentlig
lavere enn det nedsatte utvalgets flertall og departementet har lagt
til grunn. Dette gjøres, slik disse medlemmer forstår det,
gjennom å presentere en alternativ måte å beregne naturskadekapitalen
i selskapene på – en metode som det nedsatte utvalgets flertall,
departementet og Finanstilsynet mener er feil. Disse medlemmer merker seg
at det er bred enighet om at naturskadeforsikringsordningen fungerer
godt for allmennheten og forsikringskundene og sikrer god kriseberedskap
ved naturskader. Disse
medlemmer vil i den sammenheng understreke at det ikke er
foreslått grunnleggende endringer i ordningen. For forsikringskundene
vil ordningen fortsette akkurat som i dag. Målet er gjøre ordningen
bedre for kundene og mer rettferdig.
Disse medlemmer mener det
er en høyst reell utfordring at enkelte selskaper har kunnet bygge
seg opp en betydelig egenkapital innenfor ordningen på grunn av
for høye forsikringspremier. Denne opparbeidelsen av egenkapital
har vært betalt av norske forsikringskunder. Særlig var det et problem
med for høye forsikringspremier på 90-tallet, noe som betyr at selskapene
som hadde store markedsandeler for 30 år siden, i dag etter disse medlemmers syn
har en konkurransevridende fordel. Fordelen materialiserer seg fordi
selskapene kan regne naturskadekapitalen som egenkapital etter Solvens
II-regelverket.
Disse medlemmer vil understreke
at skadeforebygging knyttet til naturskader er viktig, og at disse medlemmer er
opptatt av dette. Denne saken handler imidlertid ikke om skadeforebygging,
men har et annet innhold og formål. Det er ingen motstrid mellom
å følge opp dette lovforslaget og å arbeide videre med forebygging
og god kriseberedskap også i fremtiden.
Disse medlemmer vil vise til
at formålet med lovforslaget er å imøtekomme det som vurderes som berettiget
kritikk knyttet til enkelte avgrensede sider ved ordningen. Samtidig
ser disse medlemmer behovet
for å se nærmere på utfordringene knyttet til naturskader som følge
av klimaendringer. Dette er noe man må ta hensyn til og utforme
tiltak for.
Disse medlemmer vil presisere
at solidaritetsprinsippet er en av de viktigste grunnene til at
naturskadeforsikringsordningen fungerer så godt som den gjør, og
sikrer at alle som eier fast eiendom i Norge, har tilgang til naturskadeforsikring
til en rimelig pris. Disse
medlemmer ser imidlertid at det kan være grunn til å se på om
naturskadeforsikringsordningen kan innrettes på en slik måte at
den bedre ivaretar hensynet til forebygging.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere mulighetene for å innrette naturskadeforsikringsordningen
slik at den bedre ivaretar hensynet til forebygging, men likevel slik
at dette ikke går på bekostning av prinsippet om en solidarisk og
lik premiefastsettelse for forsikringskunder i hele landet.»
Disse medlemmer fremmer
også følgende forslag:
«I
I lov 16. juni
1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd
annet punktum skal lyde:
Med naturskade forstås
skade som direkte skyldes naturulykke i form av skred,
storm, flom, stormflo, flodbølge, meteorittnedslag,
jordskjelv eller vulkanutbrudd.
§ 4 skal lyde:
De skadeforsikringsselskaper
som etter § 1 erstatter naturskade, skal være medlemmer av en felles
skadepool. Dette gjelder uten hensyn til hvor selskapet har sitt
hovedsete. Skadepoolen er et eget rettssubjekt.
Skadepoolen er kontaktledd
mellom forsikringsbransjen og Landbruksdirektoratet. Skadepoolen
utlikner naturskadeerstatningene mellom selskapene. Utlikningen
skjer på grunnlag av forsikringssummer etter nærmere bestemmelse
av Kongen.
I skadeårganger med overskudd skal
et medlem av skadepoolen overføre sin andel av overskuddet til poolens
naturskadekapital. I skadeårganger med underskudd skal medlemmets
andel av underskuddet dekkes av poolens naturskadekapital, med de
begrensningene som følger av fjerde ledd. Er skadepoolens naturskadekapital
ikke tilstrekkelig til helt eller delvis å dekke underskuddet, skal
medlemmet selv dekke sin andel av det gjenstående underskuddet.
Skadepoolen forvalter poolens naturskadekapital.
Frem til og med skadeåret poolens
naturskadekapital har nådd en størrelse på fire milliarder kroner,
skal et medlem som selv har avsatt naturskadekapital i sitt regnskap,
dekke underskudd av egen naturskadekapital før det kan kreve underskudd
dekket av poolens naturskadekapital. Første punktum gjelder tilsvarende
dersom poolens naturskadekapital i løpet av ti år etter utgangen
av skadeåret som nevnt i første punktum faller under tre milliarder
kroner.
Kongen kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om skadepoolens naturskadekapital etter tredje ledd
og om overgangsordningen etter fjerde ledd. Kongen kan i forskrift
også gi nærmere bestemmelser om skadepoolens virksomhet, herunder
formål, organisasjon, offentlighet, premiefastsettelse og gjenforsikring.
II
-
1. Loven gjelder
fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til forskjellig tid.
-
2. Endringene
i naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd annet punktum i lovens
del I får bare anvendelse på naturulykker som inntreffer etter denne bestemmelsens
ikrafttredelse.
-
3. Endringene
i naturskadeforsikringsloven § 4 i lovens del I får anvendelse fra
og med første hele skadeårgang i forsikringsselskapene etter denne bestemmelsens
ikrafttredelse.»