Hva slags republikk skal det være?

Forslagsstillerne ønsker å endre Grunnloven slik at også Norge får et statsoverhode som er valgt av folket, det vil si en president. Et sentralt spørsmål er hva slags republikk som skal innføres. Blant de mest sentrale spørsmålene er hvilken makt en president skal ha, sett i forhold til makten til regjering og storting, og hvordan presidenten skal velges. Andre spørsmål er blant annet hvem som er valgbar som president, hvor lenge en president kan sitte, og hvor mange ganger på rad man kan velges som president. I tillegg kommer spørsmål om hva som skjer med dagens medlemmer av kongehuset, og en rekke formelle og praktiske spørsmål.

Det følger av grunnlovsforslaget at forslagsstillerne i tillegg til grunnlovsforslaget vil fremme et representantforslag om at Stortinget ber regjeringen utrede ulike alternativer for innføring av republikk som styreform i Norge og legge vurderinger av de ulike alternativene fram for Stortinget slik at de foreligger i god tid før Stortingets behandling i neste valgperiode av det nærværende grunnlovsforslaget om innføring av republikk. Forslagsstillerne viser til at dersom et slikt representantforslag blir vedtatt og utredningen gjennomføres, vil Stortinget ha et godt grunnlag for å kunne ta stilling til sentrale spørsmål knyttet til republikk som statsform innen grunnlovsforslaget her skal opp til behandling i løpet av de tre første sesjonene i neste stortingsperiode.

Folkeavstemning om innføring av republikk

Forslagsstillerne viser til at endring av styreformen for den norske staten er av stor viktighet for folket og landet. Innføring av republikk som ny styreform bør derfor bare gjennomføres dersom et flertall av folket stemmer ja til dette ved en folkeavstemning der valget står mellom å innføre republikk eller fortsatt ha en arvelig monarkisk styreform.

En slik folkeavstemning har ikke vært avholdt tidligere, selv om det er en vanlig påstand at folkeavstemningen i 1905 omhandlet valg av statsform. Beslutningen om en folkeavstemning i 1905 ble fattet av Stortinget.

Senere ble dette fulgt opp med en folkeavstemning om hvorvidt folket ville ha den foreslåtte prinsen til konge eller ikke. Avstemningen var ikke et spørsmål om hvilken statsform landet skulle ha, men om den kommende kong Haakon skulle bli konge eller ikke.

Selv om mange av de som stemte, og diskusjonene den gang, hadde statsform som tema, er det på det rene at Norge ikke har hatt en folkeavstemning om statsform.

Slik forslagsstillerne ser det, er det naturlig at styreformen avgjøres ved en folkeavstemning. En slik folkeavstemning bør gjennomføres etter at Stortinget har vedtatt de nødvendige grunnlovsendringene for innføring av republikk som styreform. For at folkeavstemningen skal få betydning, må grunnlovsendringene gjøres betinget av at de får tilslutning i den etterfølgende folkeavstemningen. Forslagsstillerne har derfor tatt inn i grunnlovsforslaget en bestemmelse om at grunnlovsendringene bare trer i kraft dersom innføring av republikk som styreform i Norge får flertall ved en etterfølgende folkeavstemning. Ikrafttredelsestidspunktet settes til 1. januar i året etter at en slik folkeavstemning avholdes, for å gi noe tid til praktiske forberedelser for iverksettelse av den nye styreformen.

Det foreslås også å sette som betingelse at en slik folkeavstemning avholdes innen utgangen av neste stortingsperiode, slik at det grunnlovsvedtaket Stortinget eventuelt fatter i neste periode, ikke kan «vekkes til live» ved en folkeavstemning i en senere periode.

Rekkefølgen på behandlingen av forslaget om å innføre republikk som ny styreform blir dermed:

• 1. Stortinget vedtar å iverksette en utredning av ulike alternativer for innføring av republikk og fremme forslag om hovedpunktene i en republikansk styreform.

• 2. Stortinget vedtar hovedpunktene for hva slags republikk Norge bør ha.

• 3. Grunnlovsendringer som innfører republikk som styreform, vedtas, men trer først i kraft 1. januar året etter at innføring av republikk som styreform har fått flertall i en folkeavstemning om dette.

• 4. En folkeavstemning som nevnt avholdes.

Forslagsstillerne vil at Grunnlovens overskrift endres fra «Kongeriket Norges Grunnlov»/«Kongeriket Noregs grunnlov» til «Norges rikes grunnlov» på bokmål og «Noregs rikes grunnlov» på nynorsk.

Forslaget går ut på at § 1 i Grunnloven på bokmål og nynorsk skal lyde:

«Norge er en fri, selvstendig, udelelig og uavhendelig republikk.

–

Noreg er ein fri, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg republikk.»

Forslaget innebærer at «republikk» erstatter «rike» i gjeldende bestemmelse, og at annet punktum om at regjeringsformen er arvelig og monarkisk, bortfaller.

Forslagsstillerne vil at overskriften til kapittel B på bokmål og nynorsk skal lyde:

«B. Om den utøvende makt

–

B. Om den utøvande makta»

Det foreslås at § 3 på bokmål og nynorsk skal lyde:

«Den utøvende makt er hos regjeringen og presidenten. Nærmere bestemmelser om presidenten fastsettes ved lov.

–

Den utøvande makta er hos regjeringa og presidenten. Nærare føresegner om presidenten blir fastsette i lov.»

Forslagsstillerne foreslår at flere av bestemmelsene i Grunnloven som gjelder kongen, oppheves. Dette gjelder §§ 4, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 24, 32, 34, 35, 36, 37, 39, 40, 41, 43, 44, 45, 46, 47 og 48.

Det foreslås endringer også i §§ 12, 13, 14 og 15 om «statsrådet» ved at «kongen» utgår.

I §§ 17, 18, 19 og 22 annet ledd erstattes «kongen» med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa» på nynorsk.

I § 21 om utnevnelse av embetsmenn erstattes «kongen» med «regjeringen» på bokmål og med «regjeringa» på nynorsk.

Forslaget går videre ut på at «kongen» som er nevnt i en rekke bestemmelser i Grunnloven, erstattes med «regjeringen»/«regjeringa».

I § 75 om Stortingets oppgaver foreslås flere endringer. Bokstav e om fastsetting av apanasjen til den kongelige familien foreslås opphevet. Bokstav f blir etter dette bokstav e og bokstav g blir bokstav f. I disse bestemmelsene erstattes «kongen» med «regjeringen»/«regjeringa».

Forslaget til § 76 er fremsatt i to alternativer. Alternativ 1 viser til «regjeringen»/«regjeringa», mens alternativ 2 viser til «presidenten».

Det foreslås endringer i § 82 annet punktum om opplysningsplikten ved at «medlem av statsrådet» erstattes av «medlem av regjeringen/regjeringa» (alternativ 1), mens alternativ 2 viser til «presidenten og regjeringsmedlemmene».

I § 86 om Riksretten vises det til «saker som Stortinget anlegger mot medlemmer av regjeringen, Høyesterett eller Stortinget»/«saker som Stortinget reiser mot medlemmer av regjeringa, Høgsterett eller Stortinget».

Det foreslås også endringer i § 121. «Kongeriket Norges Grunnlov»/ «grunnlova for Kongeriket Noreg» erstattes med «Norges rikes grunnlov»/ «Noregs rikes grunnlov». I annet ledd foreslås «kongen» erstattet med «regjeringen»/ «regjeringa».

Forslagsstillerne har også foreslått andre språklige endringer i de angjeldende bestemmelsene.

Det fremgår av romertall II i forslaget at vedtaket trer i kraft 1. januar året etter at innføring av republikk som styreform i Norge har fått flertall ved en folkeavstemning. Slik folkeavstemning må holdes innen 31. september 2025.

Av romertall III fremgår det at de som på tidspunktet nevnt under II første punktum er regjeringsmedlemmer, fra da av får myndighet, rettigheter og plikter som medlem av regjeringen etter den endrede grunnloven og myndighet, rettigheter og plikter som i eller i medhold av lov er tillagt regjeringsmedlemmer eller statsråder. Myndighet, rettigheter eller plikter som i eller i medhold av lov er tillagt kongen, skal fra da av tillegges regjeringen. Myndighet, rettigheter eller plikter som i eller i medhold av lov er tillagt Kongen i statsråd, skal fra da av tillegges regjeringen i regjeringsmøte.