3.1 Dokument 8:147 S (2021–2022)

Komiteen viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:147 S (2021–2022) ber regjeringen sørge for at det blir enklere og raskere å få godkjent autorisasjon for å jobbe i Norge, blant annet ved å øke kapasiteten innenfor godkjenningsmyndighetene. Videre ønsker forslagsstillerne at regjeringen skal bistå med å få etablert strømlinjeformede systemer i kommunene/fylkene der flyktningene bosettes, for rask kartlegging av flyktningers kompetanse, språkferdigheter og arbeidsevne. I tillegg ønsker forslagsstillerne at regjeringen skal legge til rette for at kommuner, fylkeskommuner, Nav og aktører i arbeidslivet sammen etablererer systemer for å gi flyktninger raskest mulig påfyll av kompetanse/opplæring for å komme inn i lokalt/regionalt arbeidsliv i bransjer der det er behov for fagarbeidere og øvrig arbeidskraft, for eksempel bygd på erfaringene med utvikling av «Gloppen-modellen» i Vestland fylke. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag om å sørge for at det blir enklere og raskere å få godkjent autorisasjon for å jobbe i Norge, blant annet ved å øke kapasiteten innenfor yrkesgodkjenningsmyndighetene. Disse medlemmer er enige i intensjonen om å få ukrainske innvandrere raskest mulig ut i arbeid.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det går frem at Kunnskapsdepartementet rett etter invasjonen i Ukraina ga NOKUT i oppdrag å planlegge for et stort antall av flyktninger fra Ukraina som ønsker å få sin utdanning vurdert.

I supplerende tildelingsbrev ble NOKUT gitt i oppdrag å kartlegge ukrainsk utdanning og sikre tilstrekkelig beredskap på feltet godkjenning av utenlandsk utdanning og de ordningene NOKUT forvalter.

NOKUT er i gang med å oppdatere informasjon på sine nettsider om det ukrainske utdanningssystemet, og tilgjengeliggjøre informasjon om hvordan ulike utdanninger vurderes i Norge.

I april leverte NOKUT en rapport om beredskapsplaner og utfordringer på NOKUTs ansvarsfelt for å få flyktninger fra Ukraina raskt i utdanning og arbeid.

Disse medlemmer mener derfor at nødvendige tiltak for enklere og raskere autorisasjon for å få jobbe i Norge allerede er gjennomført.

Disse medlemmer viser videre til forslaget om å legge til rette for at kommuner, fylkeskommuner, Nav og aktører i arbeidslivet sammen etablerer systemer for å gi flyktninger raskest mulig påfyll av kompetanse/opplæring for å komme inn i lokalt/regionalt arbeidsliv. Disse medlemmer vil påpeke at de som får midlertidig kollektiv beskyttelse, kan gå rett ut i jobb. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har videre opprettet en arbeidsgruppe bestående av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og representanter fra arbeidslivets parter, for å bidra til at de som har mulighet, går raskt ut i arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Europa står overfor den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Disse medlemmer viser videre til at den 27. april 2022 har over 5,3 millioner mennesker flyktet fra Ukraina, og de fleste er kvinner og barn. Mange har flyktet til Norge uten nettverk. Disse medlemmer støtter regjeringens beslutning om å innføre midlertidig kollektiv beskyttelse for fordrevne fra Ukraina. Disse medlemmer mener det er avgjørende at myndighetene har klare planer og strategier for å håndtere ulike scenarier.

Disse medlemmer påpeker at denne flyktningstrømmen ikke er lik andre flyktningstrømmer de siste årene, blant annet ved at det er mange kvinner og barn. Videre er det krigsflyktninger som gis midlertidig, kollektiv beskyttelse frem til krigen er over. Disse medlemmer viser til at det 28. april 2022 hadde ankommet over 15 000 ukrainske flyktninger til Norge. Disse medlemmer mener at det er viktig å få flyktningene raskt bosatt i kommunene. Disse medlemmer viser til at kommunene har vist stor vilje til å bidra, og at kommunene har forberedt seg på å ta imot mange raskt.

Disse medlemmer påpeker at god kommunikasjon mellom involverte i mottaksfasen er sentralt for å håndtere flyktningkrisen.

Disse medlemmer viser videre til at det vil kreves stor innsats både fra kommuner og mottaksapparat for å lykkes med å ta imot mange flyktninger raskt. Det er nødvendig med raske og tilstrekkelige avklaringer fra regjeringen. Flaskehalser i mottakssystemet må raskt identifiseres og fjernes.

Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet tidlig tok til orde for å innføre et eget hurtigspor for å få ukrainske flyktninger raskt ut i arbeid og aktivitet. Disse medlemmer viser videre til at Høyre og Fremskrittspartiet også i starten av mars tok til orde for en gjennomgang av alle relevante lover og forskrifter som måtte tilpasses en ekstraordinær krisesituasjon. Disse medlemmer merker seg at regjeringen sendte ut et forslag om lovendringer på høring før påske og fremmet en proposisjon for Stortinget 29. april 2022.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes ønske om en forenklet og forbedret mulighet for flyktninger til å komme ut i arbeid i Norge. Trolig vil mange tusen flyktninger søke beskyttelse her, og mange vil ha kompetanse og muligheter for å komme ut i arbeidslivet. Det er et gode for den enkelte, men også for samfunnet, som trenger flere hender i både offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil likevel understreke at det kan ligge utfordringer i å få flyktninger raskt i arbeid, og at tiltak må vurderes slik at de ikke undergraver den norske modellen for arbeidslivet, eller medvirker til en uheldig utvikling i fremtidens arbeidsmarked.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk Venstreparti sitt Representantforslag 177 S (2021–2022) om en rask og god integrering, hvor det blant annet foreslås at asylsøkere får midlertidig arbeidstillatelse mens søknaden er til behandling, og at man må sikre at Skatteetaten og andre instanser ikke blir en propp i systemet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at bakgrunnen for forslagene er Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022. Da representantforslaget ble fremmet, var antallet ukrainske asylsøkere til Norge om lag tusen. Den 28. april 2022 har tallet kommet opp til om lag 15 000, og det vokser fremdeles.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at noen flyktninger har en profesjonsutdanning og et yrke som de ikke kan utøve i Norge uten autorisasjon. Utenlandske statsborgere opplever ofte at godkjenningsprosessen for slike yrker kan ta veldig lang tid. Dette gjør at mange blir passivisert og får et dårlig møte med det norske samfunnet. Samtidig går Norge glipp av ressurser vårt samfunn har behov for.

Disse medlemmer viser til at andre flyktninger har gode forutsetninger for å komme raskt i arbeid som ikke krever særskilt autorisasjon, dersom praktiske forhold som eksempelvis bolig, grunnleggende økonomisk trygghet, helsetilbud, barnehageplass og skoleplass avklares raskt, og den enkelte persons kompetanse, arbeidserfaring og behov for ekstra kompetanse og opplæring kartlegges effektivt for å matche med behov i arbeidsmarkedet lokalt/regionalt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre det enklere og raskere å få godkjent autorisasjon for å jobbe i Norge, blant annet ved å øke kapasiteten innenfor yrkesgodkjenningsmyndighetene.»

«Stortinget ber regjeringen bistå med å få etablert strømlinjeformede systemer i kommunene/fylkene der flyktningene bosettes, for rask kartlegging av flyktningers kompetanse, språkferdigheter og arbeidsevne.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at kommuner, fylkeskommuner, Nav og aktører i arbeidslivet sammen etablerer systemer for å gi flyktninger raskest mulig påfyll av kompetanse/opplæring for å komme inn i lokalt/regionalt arbeidsliv i bransjer der det er behov for fagarbeidere og øvrig arbeidskraft, for eksempel bygd på erfaringene med utvikling av ‘Gloppen-modellen’ i Vestland fylke.»

3.2 Dokument 8:152 S (2021–2022)

Komiteen viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:152 S (2021–2022) ber regjeringen avvikle visumkravet for ukrainske statsborgere uten biometrisk pass, under forutsetning av at disse registrerer seg ved ankomst i Norge. Forslagsstillerne ber regjeringen vurdere å godta ukrainske innenlandske ID-kort sikret med ukrainsk Bank-ID, som erstatning for pass. Forslagsstillerne ber også regjeringen forberede seg på å tilby transport av ukrainske statsborgere på flukt, herunder inngå avtaler med flyselskaper og andre transporttjenester, slik at disse kan settes i verk umiddelbart når EU-land ber om bistand fra norske myndigheter for å avlaste flyktningsituasjonen. Videre ber forslagsstillerne regjeringen påse at helsetjenestene i kommunene og ved sykehusene er beredt til å ta imot flyktninger og gi disse umiddelbar helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging, og gi sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert i kommende budsjettsaker. Forslagsstillerne ønsker at regjeringen umiddelbart skal utarbeide en mottaksplan for å sikre at ukrainske flyktninger som er barn og unge, blir godt tatt imot ved ankomst til Norge, og at de blir tilbudt et tilpasset opplegg før de gis plass i opplæringen. Forslagsstillerne ber også regjeringen styrke de ukrainske frivillige skolene og undervisningsoppleggene, slik at ukrainske barn og unge kan følge ukrainsk læreplan og fortsatt få språkopplæring i ukrainsk, herunder ved å bistå med lokaler og midler til lærere og læremidler. Avslutningsvis mener forslagsstillerne at regjeringen bør ta initiativ til et kommunalt bostedsprogram, der privatpersoner som innkvarterer flyktninger i forhåndsgodkjente boliger, får betalt for dette, og påse at privatboende flyktninger får utbetalt stønad til livsopphold slik som de på mottak får. Komiteen viser videre til statsrådens svarbrev.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev fra statsråden, hvor det fremgår at det følger av felleseuropeiske regelverk som Norge er bundet av, at ukrainske borgere i utgangspunktet må ha biometrisk pass for å være omfattet av visumfriheten og dermed kunne reise fritt i Schengen-området. EU-kommisjonen har anbefalt at ukrainske borgere uten biometriske pass får utstedt nødvisum av det landet de har reist inn i, dersom de har behov for å reise videre. Det er opp til landene langs Schengens yttergrense og eventuelle transittland om de vil utstede slike visum. Alle ukrainske borgere som kommer til norsk grense og vil søke beskyttelse, får imidlertid rett til innreise, uavhengig av hvilke reisedokumenter de har. Disse medlemmer mener derfor det ikke er behov for å unnta ukrainske borgere fra visumkravet.

Disse medlemmer viser videre til at det fremgår av statsrådens brev at Utlendingsdirektoratet og politiet har gjort vesentlige forenklinger i registreringsprosessen for ukrainske asylsøkere. Et av fokusområdene i registreringen er å avklare søkerens identitet. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av ID-avklaringsarbeidet for å sikre at norske myndigheter vet hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge, og at ikke falske ID-dokumenter benyttes til å begå kriminelle handlinger i Norge eller tilegne seg oppholdstillatelse på uriktig grunnlag. Disse medlemmer viser til at i tilfeller med uklar identitet hvor det ikke foreligger ukrainsk pass, vil politiet undersøke relevante forhold som kan opplyse saken, herunder innenlandske ID-kort sikret med Bank-ID.

Disse medlemmer viser også til at Norge allerede har tilbudt overføring til Norge av 2 500 personer fordrevet fra Ukraina. Prosessen med overføring til Norge vil skje innenfor rammen av EUs solidaritetsplattform og i tråd med felleseuropeiske prosedyrer. Disse medlemmer viser til svarbrev fra statsråden, hvor det fremkommer at politiet allerede er gitt ansvaret for å velge hensiktsmessige transportløsninger. Norge har også tilbudt evakuering av inntil 550 pasienter gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap og MEDEVAC-ordningen. Inkludert familiemedlemmer vil dette utgjøre til sammen om lag 2 750 personer. DSB og Helsedirektoratet har allerede etablert ulike løsninger for transport av disse pasientene til Norge.

Disse medlemmer vil videre bemerke at det allerede er på plass en ordning hvor UDI utbetaler tilskudd til kommuner for å dekke utgifter til innkvartering og oppfølging av privatboende flyktninger som i utgangspunktet har rett på mottaksplass (AMOT-ordningen).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet peker på at dagens lovgivning og eksisterende praksis ivaretar felles europeiske forpliktelser hva angår visumkrav og krav til identifikasjon av flyktninger jf. representantforslagets punkt 1 og 2, og støtter ingen unntak fra kravene til identifikasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes utålmodighet med å få til en raskere og bedre integrering av flyktninger som kommer fra et krigsherjet Ukraina. Norske kommuner melder at de er klare for å ta imot mange, men det er også utfordringer som norske myndigheter kan rydde av veien for en bedre prosess.

Dette medlem viser til justis- og beredskapsministerens svar angående forslagene om å avvikle visumkravet for ukrainske statsborgere, der det understrekes at ingen avvises ved grensen uavhengig av om de har biometrisk pass, og at i tilfeller der identiteten er uklar, vil politiet også vurdere ID-kort sikret med ukrainsk Bank-ID. Dette synes derfor ivaretatt på en god nok måte per i dag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer at det etterlyses forberedelser fra regjeringen for å raskt kunne iverksette transport av flyktninger fra Ukrainas naboland dersom Norge blir anmodet om nye overføringer. Disse medlemmer støtter forslaget og ønsker også å understreke at regjeringen bør forberede seg på å ta imot sårbare barn fra barnehjem eller andre ukrainske institusjoner dersom vi blir anmodet om det.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag 177 S (2021–2022) fremmet av Sosialistisk Venstreparti om rask og god integrering, som er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Her fremmes det blant annet forslag om å sikre bedre informasjon om rettigheter og plikter tilpasset barn i ulike aldre, tidlig kartlegging av barn og voksnes behov og utvikling av en plan for psykososial støtte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at over 40 pst. av flyktningene som har kommet fra Ukraina til Norge, så langt er barn, noe som også krever god barnefaglig kompetanse i helseforetakene, men også i kommunehelsetjenesten og på asylmottakene. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å utarbeide en mottaksplan for barn, og mener flere av forslagene nevnt over kunne inngått i en slik plan.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at EU har lagt opp til at ukrainske flyktninger selv velger hvilket europeisk land de ønsker å søke asyl i på bakgrunn av kollektiv beskyttelse. Dette innebærer at det må være mulig for den enkelte flyktning å komme seg til det landet de ønsker, også dersom de ikke har biometriske pass. For flyktninger uten biometrisk pass gjelder det visumplikt for reise i Schengen-området, noe som har skapt utfordringer for en del ukrainske flyktninger. Muligheten for å få utstedt nødvisum i landene langs Schengens yttergrense har vært under press, og initiativ for å gjøre det enklere for denne gruppen å reise til det landet de ønsker å søke asyl i, ville ha vært enklere om flere europeiske land midlertidig avviklet den generelle visumplikten i en nødsituasjon.

Dette medlem er glad for at statsråden i brev til komiteen uttrykker at politiet undersøker innenlandske ID-kort sikret med ukrainsk Bank-ID i forbindelse med undersøkelse av identiteten til ukrainere uten pass eller tilsvarende dokumentasjon. Dette medlem ønsker at regjeringen gjør vurderinger av om dette kan godkjennes rutinemessig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at representantenes forslag nummer tre dreier seg om å være forberedt på å kunne ta imot ukrainske flyktninger raskt dersom det kommer anmodninger om det, og i tillegg at Norge aktivt skal tilby seg å hente flere flyktninger fra Ukrainas naboland i EU og Moldova. Disse medlemmer er glade for at Norge etter anmodning har tilbudt seg å hente flyktninger fra Moldova og gjennom EUs mekanisme for sivil beredskap (UCPM) og MEDEVAC-ordningen, og for at Norge har planer for å kunne iverksette avtaler med flyselskap gjennom Forsvaret. Disse medlemmer savner at Norge tilbyr seg å hente ukrainske flyktninger.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle visumkravet til ukrainske statsborgere uten biometrisk pass, under forutsetning av at disse registrerer seg ved ankomst i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å godta ukrainske innenlandske ID-kort sikret med ukrainsk Bank-ID, som erstatning for pass.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forberede seg på og tilby transport av ukrainske statsborgere på flukt, herunder inngå avtaler med flyselskaper og andre transporttjenester, slik at disse kan settes i verk umiddelbart når EU-land ber om bistand fra norske myndigheter for å avlaste flyktningsituasjonen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Norge allerede den 28. februar 2022 mottok en anmodning om bistand til å relokalisere ukrainske flyktninger. Flertallet registrerer at regjeringen brukte flere uker på å behandle denne anmodningen, og den 17. mars besluttet å ta imot 2 500 flyktninger fra Moldova. Flertallet støtter denne beslutningen. Flertallet mener det haster med å følge opp regjeringens beslutning og sikre effektiv hjelp til Moldova. Flertallet mener regjeringen må være forberedt på at det kan komme anmodninger fra andre land. Flertallet mener regjeringen må ha et planverk som gjør det mulig å respondere raskere enn regjeringen har gjort til nå.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en plan for raskt å respondere på anmodninger dersom Ukrainas naboland ber om bistand til å håndtere flyktninger med kollektiv beskyttelse. Planen bør inneholde en avtale om uttransport.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at det er viktig med gode helsetjenester til flyktninger som trenger det, både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å raskt bygge opp tilstrekkelig kapasitet. Disse medlemmer viser videre til at mange mennesker som flykter fra krig, har store traumer og behov for psykisk hjelp.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det trengs et tett samarbeid på tvers av offentlige, private og frivillige for å gi de som trenger det, god helsehjelp og raskt oppskalere tjenestetilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, påpeker at det er vesentlig å skape mest mulig forutsigbarhet for kommunene og legge til rette for at de ekstraordinære kostnadene vil bli dekket.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at helsetjenestene er beredt til å ta imot ukrainske flyktninger med kollektiv beskyttelse og gi de som trenger det, helsehjelp og tilbud om psykologisk oppfølging, og gi sikkerhet for at ekstraordinære kostnader knyttet til dette vil bli kompensert.»

Flertallet viser til at det er svært mange barn som nå kommer til Norge fra Ukraina. Flertallet mener det er særlig viktig å ivareta barna som kommer, på en god måte, blant annet ved å ha barnefaglig kompetanse i mottaksfasen. Flertallet mener det er viktig å raskt sikre barna en så god og normal hverdag som mulig. Flertallet mener at tilgang på skole og barnehage, samt tilgang til fritidsaktiviteter er viktig for å lykkes med dette. Flertallet understreker at denne flyktningkrisen skiller seg noe fra andre flyktningkriser ved at det er særlig mange barn. Det er derfor viktig at regjeringen i denne krevende situasjonen har en egen strategi for å ivareta barn.

Flertallet fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utarbeide en mottaksplan for å sikre at ukrainske barn og unge blir tatt godt imot ved ankomst, herunder for mottak i skole og barnehage.»

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at barn og unge skal inn i det ordinære barnehage- og skolesystemet og følge norske rammeplaner og læreplaner. Ved siden av dette er det mange ukrainske barn som har blitt avbrutt midt i et skoleår med undervisning som følger ukrainske læreplaner, og det er et ønske hos mange av disse om å kunne fortsette å følge ukrainske læreplaner parallelt. Dette medlem ønsker at Norge legger til rette for at de som ønsker det, kan fortsette å ha progresjon i henhold til ukrainsk læreplan, slik at de kan kvalifisere seg til å ta avsluttende eksamen i det ukrainske opplæringssystemet. Dette vil være et tilbud som faller utenfor det man har krav på etter norsk lovgivning, men kan etableres med hjelp av frivillige dersom de får ressurser til dette, blant annet gjennom egnede lokaler for kveldsundervisning og tilgang på læremidler.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre mener at det bør etableres ordninger som sørger for at privatpersoner som innkvarterer flyktninger i forhåndsgodkjente boliger, får betalt for dette, og at privatboende flyktninger får utbetalt stønad til livsopphold på lik linje med flyktninger boende på mottak.

Disse medlemmer viser til innspillene fra IKT Norge, og vil komme tilbake til disse på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen påse at privatboende flyktninger får utbetalt stønad til livsopphold slik som de på mottak får.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et kommunalt bostedsprogram, der privatpersoner som innkvarterer flyktninger i forhåndsgodkjente boliger, får betalt for dette.»

Komiteens medlem fra Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke de ukrainske frivillige skolene og undervisningsoppleggene, slik at ukrainske barn og unge kan følge ukrainsk læreplan og fortsatt få språkopplæring i ukrainsk, herunder ved å bistå med lokaler og midler til lærere og læremidler.»