Forslag fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen
sørge for at lovkrav om to sensorer ved alle eksamener, jf. universitets-
og høyskoleloven § 3-9 andre ledd, trer i kraft 1. august 2022.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt:
Forslag 2
Universitets- og
høyskoleloven § 4-3 skal lyde:
§ 4-3 Læringsmiljøet ved institusjonen
(1) Styret har ansvar for at læringsmiljøet
på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering
av hensynet til studentenes helse, trivsel, sikkerhet
og velferd. Utformingen av det fysiske, psykososiale, digitale, organisatoriske
og pedagogiske læringsmiljøet skal skje i henhold
til prinsipper om universell utforming.
Plikten til universell utforming gjelder ikke utforming som innebærer
en uforholdsmessig byrde, jf. likestillings- og diskrimineringsloven
§ 17.
(2) Institusjonens arbeid med læringsmiljø
og universell utforming skal dokumenteres og inngå som
en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter
§ 1-6.
(3) Styret skal, i dialog med studentene
og læringsmiljøutvalget, vedta utvidet mandat og myndighet for læringsmiljøutvalget.»
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om ny universitets- og høyskolelov
§ 4-3 c som utvider plikten til universell utforming, og som i større grad
sikrer retten til individuell tilrettelegging for studenter med
funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om å sikre at alle studenter har rett
til et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og
læring.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om å sikre:
-
at det i et helhetlig
læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske
og psykososiale forhold,
-
at styret har ansvaret
for at læringsmiljøet på institusjonen er slik at kravene i eller
i medhold av lovens kapittel 4 blir oppfylt,
-
at læringsmiljøet
skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet
til studentenes helse, trivsel og læring,
-
at det i utformingen
av læringsmiljøet er et minstekrav at læringsmiljøet er utformet
etter prinsippet om universell utforming, og at lokaler, adkomstveier,
sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte
at studenter med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen,
og
-
at styrene vedtar
en årlig handlingsplan for læringsmiljø, med tydelige mål, tiltak
og tidsrammer. Styret skal holdes fortløpende orientert om status
for tiltakene i handlingsplanen.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om å sikre at det finnes systemer
som sørger for at studentene kan gi tilbakemelding, medvirke og
varsle om avvik.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om å sikre at IKT og digitale verktøy
som brukes i lærings- og vurderingssituasjoner, er universelt utformet, og
at det tas hensyn til læringsmiljø ved bruken av disse.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget om å sikre at utdanningsinstitusjonene
må ha en handlingsplan for tilrettelegging som dokumenterer institusjonens
arbeid og inngår i institusjonens interne system for kvalitetssikring.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen
fremme forslag for Stortinget som stiller krav om et sentralt læringsmiljøutvalg som
er direkte underlagt institusjonens styre, med mulighet for å opprette
underutvalg, og at det er opp til institusjonene selv, i dialog
med studentene, å bestemme organiseringen av utvalget. Forslaget
må sikre at læringsmiljøutvalget skal delta aktivt i spørsmål som
angår studentenes læringsmiljø, sikkerhet og velferd, delta i arbeidet
med handlingsplaner for institusjonens læringsmiljø, komme med anbefalinger
til styret, holdes orientert om klager eller avvik som institusjonen
mottar fra studenter, og orienteres om og følge opp departementets
tilsyn og Arbeidstilsynets tilsynsrapporter som omhandler aspekter
ved læringsmiljøet. Det må foreslås lovfesting av at studentsamskipnadene
skal ha observatørstatus i læringsmiljøutvalget.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 10
Universitets- og
høyskoleloven § 4-3 e første ledd skal lyde:
Permisjon fra studiene skal innvilges
ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer
og verv i folkevalgte organer, for toppidrettsutøvere på høyt internasjonalt
nivå og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal
innvilges permisjon så lenge behovet tilsier det.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen
forskriftsfeste at ved tap av studierett på grunn av forhold som
er utenfor studentens kontroll, som sykdom o.l., skal ikke studenten
betale for mer enn de faktiske kostnadene som har påløpt i løpet
av studietiden. Dersom man er i siste semester, men f.eks. på trafikkflygerutdanningen
kun har flydd 80 timer, skal det tilbakebetales skolepenger fra
utdanningsinstitusjonen tilsvarende de kostnadene studenten ikke
har påført institusjonen.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen
fremme et forslag om å lovfeste krav om en studieplan i lov om høyere
yrkesfaglig utdanning, for å sikre tettere oppfølging og et gjensidig
forpliktende forhold mellom fagskolen og den enkelte student.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen
gå i dialog med Norges Flygerforbund for å gjennomgå forholdene
ved norske fagskoler som utdanner trafikkflygere, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til forbedringer, i den hensikt å bedre
læringsmiljøene og styrke rettighetene for pilotstudenter i Norge.