Universell utforming
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre,
understreker viktigheten av å oppdatere bestemmelsene om universell
utforming i universitets- og høyskoleloven i tråd med likestillings-
og diskrimineringsloven. Flertallet peker på at her
utvides plikten til universell utforming til å omfatte institusjonens
fysiske omgivelser, informasjon og kommunikasjonsteknologi og det
digitale læringsmiljøet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformens
ambisjon om å «[i]nkorporere FNs konvensjon for rettane til personar
med nedsett funksjonsevne (CRPD) i norsk lov».
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt støtter departementets
forslag om å utvide plikten til universell utforming til å omfatte
institusjonens fysiske omgivelser, informasjons- og kommunikasjonsteknologien
(IKT) og det digitale læringsmiljøet. Disse medlemmer mener likevel
at departementet ikke går langt nok i å foreslå en utvidelse av
plikten til universell utforming.
Disse medlemmer viser til
høringsinnspill fra NSO og mener at begrepet «uforholdsmessig byrde»
bør fjernes fra loven, da begrepet i for stor grad åpner for skjønnsmessig
vurdering av når en institusjon er pliktig til å tilgjengeliggjøre
høyere utdanning for alle studenter. Disse medlemmer mener, i likhet
med anbefalingene fra Aune-utvalget, jf. NOU 2020:3, at en justering av
begrepet må omfatte større ansvar for utdanningsinstitusjonene enn
dagens lov og den foreslåtte lovteksten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om ny universitets-
og høyskolelov § 4-3 c som utvider plikten til universell utforming,
og som i større grad sikrer retten til individuell tilrettelegging
for studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte
behov.»
Disse medlemmer vil
påpeke at dagens krav i lovverket til universell utforming gjennom
universitets- og høyskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven
ikke er i tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge ratifiserte i 2013.
Konvensjonen definerer universell utforming som
«utforming av produkter, omgivelser,
programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle
mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing
og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke
hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne
når det er behov for det.»
Disse medlemmer viser til
tidligere forslag fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti
om å inkorporere CRPD i norsk lov, se Dokument 8:3 S (2020–2021),
og mener at dette er viktig for å sikre rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne. Til CRPD er inkorporert, er det viktig
at bestemmelsene i universitets- og høyskoleloven som skal forhindre
diskriminering, følger § 17 i likestillings- og diskrimineringsloven. Disse medlemmer mener
utdanningsinstitusjonene bør pålegges å sikre at alle studenter
får tilgang til et universelt utformet læringsmiljø, det være seg
det fysiske, organisatoriske, pedagogiske, digitale og psykososiale.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å sikre at alle
studenter har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø som
fremmer helse, trivsel og læring.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å sikre:
-
at det i et helhetlig
læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske
og psykososiale forhold,
-
at styret har ansvaret
for at læringsmiljøet på institusjonen er slik at kravene i eller
i medhold av lovens kapittel 4 blir oppfylt,
-
at læringsmiljøet
skal være fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet
til studentenes helse, trivsel og læring,
-
at det i utformingen
av læringsmiljøet er et minstekrav at læringsmiljøet er utformet
etter prinsippet om universell utforming, og at lokaler, adkomstveier,
sanitæranlegg og tekniske innretninger er utformet på en slik måte
at studenter med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen,
og
-
at styrene vedtar
en årlig handlingsplan for læringsmiljø, med tydelige mål, tiltak
og tidsrammer. Styret skal holdes fortløpende orientert om status
for tiltakene i handlingsplanen.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å sikre at det
finnes systemer som sørger for at studentene kan gi tilbakemelding,
medvirke og varsle om avvik.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å sikre at IKT
og digitale verktøy som brukes i lærings- og vurderingssituasjoner,
er universelt utformet, og at det tas hensyn til læringsmiljø ved
bruken av disse.»