Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Forsknings- og høyere
utdanningsminister Ola Borten Moe har uttalt seg om forslaget i
brev av 28. april 2022. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har invitert til skriftlige
innspill med frist 27. april 2022. Det har kommet inn ett innspill
til komiteen.
Komiteen understreker at akademisk
frihet, uavhengighet og kvalitetssikring blir stadig viktigere for
å beholde høy tillit til forskningsbasert kunnskap i samfunnet.
Komiteen viser til at den akademiske
friheten innebærer blant annet at den enkelte ansatte selv skal kunne
velge emne og metode for sin forskning og ha et selvstendig faglig
ansvar for opplegg og innhold for sin undervisning. Institusjonens
akademiske frihet skal legge til rette for slike valg. I samfunnet
er det flere utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Det er
tendenser til polarisering i samfunnsdebatten. Faglig frihet for
den enkelte forsker er et grunnleggende premiss for forskningens
uavhengighet og legitimitet. Det er et problem dersom ansatte påvirkes
av trusler, hets osv. slik at de ikke ønsker eller tør å forske
på eller undervise i enkelte problemstillinger eller temaer. Det
kan i verste fall også påvirke valg av metode eller læreinnhold
og påvirke den frie forskningen.
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg satte ned ytringsfrihetskommisjonen som skal avgi sin utredning
15. august 2022.
Komiteen viser videre til at
regjeringen Solberg satte ned et ekspertutvalg for å utrede problemstillinger spesifikt
knyttet til akademisk ytringsfrihet. Ytringsfrihetsutvalget, ledet
av Anine Kierulf, avgav 21. mars 2022 sin utredning NOU 2022:2 «Akademisk
ytringsfrihet – God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag». Utredningen
er på offentlig høring, med høringsfrist 25. juni 2022.
Komiteen viser til statsrådens
uttalelse, hvor han varsler at forslagene vil bli fulgt opp i henholdsvis
ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, varslet fremlagt
høsten 2022, og ny universitets- og høyskolelov varslet fremlagt
i 2023, samt i oppfølgingen av rapporten fra ekspertutvalget om
finansiering av universiteter og høyskoler, som er på høring med
frist 10. juni 2022.
Komiteen viser videre til at
statsråden i sin uttalelse peker på at forslagene i utredningen
som er rettet direkte mot de akademiske institusjonene og deres
arbeid for å tilrettelegge for akademisk ytringsfrihet, forventes
vurdert av institusjonene uavhengig av høringsprosessen.
Utredningen NOU 2022:2
inneholder flere konkrete forslag for å styrke den akademiske ytringsfriheten. Videre
har ekspertgruppen laget ti ytringsvettregler som en huskeliste
for alle som er opptatt av god ytringskultur.
Komiteen imøteser regjeringens
oppfølging av ekspertutvalgets utredning.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre. Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Venstre, ser et tiltagende omfang av kanselleringskultur
i blant annet USA. Selv om det ikke har blitt et like omfattende
problem i Norge, er flertallet bekymret
for utslag av kanselleringskultur også i norsk akademia.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker viktigheten
av akademisk ytringsfrihet. Kierulf-utvalget peker på flere momenter
som vil kunne bedre denne. Disse medlemmer peker på at
utvalgets rapport og høringsinnspill vil være en del av kunnskapsgrunnlaget
til langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Disse medlemmer peker
på, at forslag som berører universitets- og høyskoleloven, vil bli
ivaretatt i arbeid med denne loven fram mot 2023.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet mener ytringsfriheten er selve grunnmuren
i et velfungerende demokrati. De senere årene har dessverre utviklingen
gått i feil retning, noe dette medlem mener at Kierulf-utvalgets
utredning bekrefter.
Dette medlem vil også vise
til en nylig undersøke fra Institutt for samfunnsforskning, som
blant annet viser at 42 pst. av befolkningen mener at forskere lar
seg påvirke av politisk ståsted, at 57 pst. av akademikerne mener
politisk korrekthet er et problem, og at 21 pst. av forskere sier
at de har unnlatt å realisere en forskningsidé grunnet frykt for
å utfordre kolleger. Dette
medlem ser med bekymring på disse funnene, og mener de illustrerer
en lav takhøyde og et demokratisk problem i akademiske miljøer. Dette medlem mener
at dette kan true legitimiteten og tilliten til forskningen som uavhengig
og fri for agenda og partiskhet, og at det kan reises spørsmål om
det kan være en agenda bak temaer som forskerne velger, eller hva
de vektlegger i sin presentasjon av resultater.
Dette medlem vil også vise
til funnet om at mens 16,2 pst. av befolkningen som helhet stemte
på partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti eller Miljøpartiet De
Grønne ved forrige stortingsvalg, er oppslutningen i enkelte av
de akademiske gruppene opp mot 60 pst. for disse tre partiene. Dette medlem er
ikke opptatt av hva folk stemmer, men mener at det ensidige politiske
tankegodset i enkelte akademiske miljøer kan forsterke utfordringene
nevnt ovenfor, og dermed bidra til å svekke forskningens legitimitet,
tillit og troverdighet.
Dette medlem mener det bør
gjøres grep for å styrke den akademiske ytringsfriheten, og at institusjonene
og deres ledere har et særlig ansvar for å bidra til dette. Dette medlem mener
institusjonene ikke skal legge føringer som oppfattes som politiske,
om hva som skal forskes på. Det bør forskes på et stort mangfold
av temaer av samfunnsinteresse, og dette medlem ser med bekymring
på at forskere har vært engstelige for å forske på og publisere
resultater av innvandring. Dette medlem er glad for at
statsråden i sin uttalelse om forslaget understreker at det skal
være høy takhøyde i akademia. Dette medlem mener at det er
vitenskapelig nysgjerrighet og et ønske om kunnskap, til det beste
for befolkningen og samfunnet, som bør ligge til grunn for valg
av forskningstemaer, og ikke andre agendaer eller forutinntatte
holdninger basert på et ensidig politisk tankegods i akademiske
miljøer. Dette
medlem viser til undersøkelsen til Institutt for samfunnsforskning, som
blant annet viser at forskere er mer venstreorienterte enn resten
av befolkningen, og at forskere er mer opptatt av miljøvern og likestilling
og er mindre innvandringskritiske enn befolkningen, generelt. Dette medlem vil
blant annet vise til at 46 pst. av samfunnsviterne mener vi bør
gjøre det lettere for innvandrere å få adgang til Norge, mens 22
pst. blant befolkningen som helhet svarte det samme.
Dette medlem er også sterkt
kritisk til at Kierulf-utvalget, som har sett på ytringsfrihet i
akademia, velger å ytterligere marginalisere den mest marginaliserte gruppen
i akademia. Dette
medlem vil vise til rapportens formulering om at «sentrale
partier blir mer opptatt av fortløpende å lage politikk for ’folk
flest’ enn å utforme mer forutberegnelig, langsiktig eller ideologisk
begrunnet politikk». Dette
medlem reagerer på utvalgets bruk av Fremskrittspartiet sitt
velkjente slagord til å definere populisme, som deretter beskrives
som et samfunnsproblem, og bemerker at dette er svært uvanlig i
en NOU.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme med konkrete tiltak for å sikre økt ytringsfrihet,
undervisningsfrihet og forskningsfrihet ved akademiske institusjoner.»
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som
implementerer de delene av Kierulf-utvalgets forslag som vurderes
som hensiktsmessige.»
«Stortinget
ber regjeringen presisere og styrke betydningen av akademisk frihet
som en hjørnestein innen utdanning og forskning i eksisterende styringsdokumenter
for høyere utdannings- og forskningssektoren.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at den utstrakte
bruken av midlertidighet i akademia er en utfordring for å sikre
akademisk frihet.
Disse medlemmer mener at graden
av bruk av midlertidige stillinger må reduseres, og at finansieringen
av basisforskning må økes, for å skape trygge, forutsigbare rammer
for akademisk frihet.