Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Tom Kalsås, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal
og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård
Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm,
og fraKristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 123 S
(2021–2022) om å sikre økt norsk gasseksport.
Komiteen viser til olje- og
energiminister Terje Aaslands svarbrev av 14. mars 2022.
Komiteen viser til at 2021
var et urolig år i verdens energimarkeder. 2022 har brakt med seg
ytterligere uro og usikkerhet på grunn av Russlands militære angrep
på Ukraina. Flere europeiske land frykter for energiforsyningen
og ser seg nå om etter alternativer til russisk gass.
Komiteen mener IEAs plan svarer
både på den akutte situasjonen Europa står i nå, samtidig som den peker
en tydelig vei mot det grønne skiftet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at rundt 40 pst. av all gassimporten til EU
har kommet fra Russland. IEA, Det internasjonale energibyrået, har
en klar målsetting om at gass fra Russland skal erstattes av annen
gass. Flertallet viser
til at byrået nylig har gått ut med en tipunktsplan for å møte den
nye energisituasjon på kort og lang sikt. Oppsummert sier IEAs plan
at EU ikke skal inngå nye gasskontrakter med Russland. Innen utgangen
av 2022 utløper gasskontrakter på 15 milliarder kubikkmeter, noe
som gir EU muligheten til å starte med å skaffe seg alternativ gass,
samt at EU også kan øke importen av nedkjølt flytende gass (LNG).
Flertallet registrerer at selv
om EU går i gang med omfattende utbygging av fornybar kraft, vil
behovet for gass være til stede i flere tiår enda. Norge kan bidra
til å trygge Europa nå som energisikkerheten står på spill. Samtidig
vil samarbeidet med EU om framtidas industri- og energiløsninger,
blant annet med satsing på blått og grønt hydrogen og CCS, være
helt avgjørende i den energiomstillingen som verden skal gjennom.
Flertallet viser til at Norge
over tid har vært en stabil og forutsigbar gassleverandør. For å
sikre et stabilt aktivitetsnivå også i fremtiden er tildeling av
leteareal en bærebjelke. Nye lønnsomme funn er nødvendig for å sikre
et jevnt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping og statlige inntekter
på mellomlang og lang sikt.
Et annet flertall,
alle unntatt Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at det de siste to tiårene har vært benyttet
to likestilte konsesjonsrunder, tildeling i forhåndsdefinerte områder
(TFO) for modne områder og nummererte runder for de minst kjente
leteområdene. Kun åpnet areal kan inkluderes i en konsesjonsrunde.
Alle konsesjonsrunder skjer innenfor de arealmessige rammene Stortinget
har fastsatt. Innenfor rammen av forvaltningsplanene er det en petroleumsfaglig
vurdering i hvilken konsesjonsrunde areal utlyses og tildeles.
TFO-runder skjer
årlig, gjennom en forutsigbar prosess, slik at industrien kontinuerlig
kan bruke ressurser på å forstå området bedre. For perioden 2013
til 2021 ble det gjennomført tre nummererte konsesjonsrunder. Dette
illustrerer at størstedelen av letingen på norsk sokkel skjer innenfor
TFO-området.
Dette flertallet viser til
at Olje- og energidepartementet nylig har sendt forslag til utlysning
av konsesjonsrunden TFO 2022 (tildeling i forhåndsdefinerte områder)
på offentlig høring. Funn i områder som er tildelt gjennom TFO-runder,
vil raskere kunne bygges ut og produseres, fordi de sees i sammenheng
med andre funn og/eller kan utnytte eksisterende eller planlagt
infrastruktur.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartietviser til svarbrev til
komiteen fra statsråden 14. mars 2022, hvor det vises til at for
å få en hensiktsmessig utforskning av både modne og umodne områder
har det i de siste to tiårene vært benyttet to likestilte konsesjonsrunder,
tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) for modne områder og nummererte
runder for de minst kjente leteområdene.
Disse medlemmer mener det er
viktig å holde et forutsigbart og høyt tempo på tildeling av areal
for å bidra til opprettholdelse av leteaktivitet og produksjon på
norsk sokkel. Som følge av at leteaktivitet har pågått i tiår, er
størstedelen av Nordsjøen, store deler av Norskehavet og en stadig
større del av Barentshavet i dag omfattet av TFO-rundene. Områdene
er nå velkjente, og leteaktiviteten og nye arealtildelinger vil
derfor i denne stortingsperioden hovedsakelig foregå innenfor de
forhåndsdefinerte områdene.
Disse medlemmer viser til betydningen
av at konsesjonssystemet ligger fast, og at regjeringen har varslet
at de vil gjennomføre nye konsesjonsrunder. Av budsjettavtalen med
Sosialistisk Venstreparti fremgår det at en eventuell 26. konsesjonsrunde
ikke vil bli utlyst i 2022. Det betyr verken mer eller mindre enn
akkurat dette. En nødvendig forutsetning for å opprettholde produksjonsnivået
over tid er at det gjøres lønnsomme funn regelmessig. Jevn tilførsel
av leteareal er viktig for å opprettholde både leteaktiviteten og
den langsiktige verdiskapingen på norsk sokkel. Disse medlemmer
viser til at Olje- og energidepartementet den 17. mars 2022 sendte
ut forslag til utlysning av konsesjonsrunden TFO 2022. Med forslaget
vil størstedelen av Nordsjøen, Norskehavet og en stor del av Barentshavet
sør inkluderes i TFO-området. Departementet tar sikte på å gjennomføre
TFO 2022 med tildeling i januar 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre vil utvikle olje- og gassnæringen, ikke avvikle
den. Næringen trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Tilgjengelige
letearealer er en vesentlig del av dette. Utsettelse av 26. konsesjonsrunde
vil bidra til produksjonsfallet som er forventet å bli på 65 pst.
fram mot 2050 dersom det ikke letes mer og utvinnes mer gass. Europa
søker å erstatte bortfall av russisk gass. Tyskland har inngått
energiavtaler med Qatar og USA. Disse medlemmer mener vi skal
utnytte de muligheter norsk sokkel gir til å øke utvinningen av
gass, og bidra til å løse Europas energiutfordringer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
at skal Norge fortsette rollen som en stabil gassleverandør og forutsigbar
samarbeidspartner innen energi til EU, så haster det med å lete
etter mer gass for å opprettholde produksjonen. Norsk gass er et
ekstremt viktig klimatiltak for å redusere CO2-utslippene.
Fornybar kraft vil ikke kunne løse EUs klimautfordringer på kort
sikt.
Flertallet viser til at et
eksempel på at norsk gass kan redusere utslipp, er gassrøret fra
norsk sokkel til Polen via Danmark, som er under utbygging og ferdigstilles
i år. Når denne gassen leveres til markedet, kan utslipp i Polen
reduseres med ca. 70 mill. tonn CO2, dersom gassen erstatter
kull. Til sammenligning er Norges totale utslipp ca. 50 mill. tonn
CO2. Vi lever i en verden der temperaturen stiger faretruende
grunnet økte klimautslipp. Da må vi velge de tiltak som har raskest
mulig effekt på å få ned klimautslippene.
Flertallet viser til at i EUs
Green Deal er hydrogen løftet frem som et viktig element for å integrere
ulike energisystemer og bidra til CO2-reduksjoner,
spesielt innen prosessindustri og transport. EU-kommisjonen ønsker
at naturgass merkes som «grønn energi». Dette vil i så fall gi Norge
en nøkkelrolle i å bruke naturgass fra sokkelen til fremstilling
av hydrogen, der CO2 deretter blir
lagret på sokkelen. Dette vil i praksis sikre at norsk produksjon
av gass bidrar til nullutslippsløsninger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener således at det å utsette leteaktiviteten ved
ikke å gjennomføre 26. konsesjonsrunde på norsk sokkel innen utgangen
av 2023, slik forslaget lyder, blir feil når både energisituasjonen
i EU og energiomstillingen verden er i, medfører økt etterspørsel
etter gass. Det er verdt å minne om at flere selskaper har nominert
blokker som kunne blitt åpnet opp ved å gjennomføre 26. konsesjonsrunde.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til
rette for at vi i fremtiden skal kunne benytte oss av de enorme
olje- og gassressursene som er tilgjengelige på norsk sokkel. Ca.
40 pst. av de uoppdagede ressursene ligger i områder som fremdeles
ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Store deler av disse befinner
seg i Barentshavet. Disse
medlemmer mener derfor at det er viktig å lyse ut 26. nummererte
konsesjonsrunde så snart som mulig. Disse medlemmer vil påpeke
at noe annet vil være å bryte med Stortingets intensjon i letepolitikken
og vil også bidra til mindre tilgang på energi i verden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at nummererte konsesjonsrunder
har blitt gjennomført jevnlig siden 1965. Nummererte konsesjonsrunder
starter med at oljeselskapene blir invitert til å nominere blokker
som de ønsker utlyst. Basert på disse nominasjonene og på vurderingene
til myndighetene blir et forslag til utlysning sendt ut på offentlig
høring. Disse medlemmer viser
til at usikkerheten ved leteaktiviteten er større her, men samtidig
er det mulig å gjøre nye store funn. Skrittvis utforskning er viktig
for slike områder blant annet for å hindre unødvendig boring av
tørre letebrønner.
Disse medlemmer viser til at
det i lang tid har foregått utredninger av alternative transportmedtoder for
gassfunn i Barentshavet. En avgjørelse av hvordan en ønsker å tilrettelegge
for eksport av gassen ut av området, kan øke interessen for både
økt leting og igangsetting av nye prosjekter i Barentshavet.
Norsk gass er viktig
for den energiomstillingen som er godt i gang i Europa, og som etterspørres
fra våre naboland for at de skal kunne nå sine klimamål. Disse medlemmer er
sterkt bekymret for de konsekvensene det vil kunne få for Norge
dersom det ikke legges til rette for nye funn på norsk sokkel og
våre fremtidige investeringer blir redusert.
Gass fra norsk sokkel
er en pålitelig og konkurransedyktig energikilde som disse medlemmer mener
er viktig også i fremtiden for hele det europeiske markedet. Hele
verden etterspør mer gass, og kampen om naturgassen har aldri vært
hardere enn den er akkurat nå. Disse medlemmer mener derfor
det er vesentlig at det blir lagt til rette for å gjøre nye lønnsomme
funn for å sikre et jevnt og høyt aktivitetsnivå, høyest mulig verdiskaping
og inntekter til staten.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utlyse 26. nummererte konsesjonsrunde på norsk sokkel
så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2023.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en løsning for eksport av naturgass fra
Barentshavet i forbindelse med utlysningen av 26. konsesjonsrunde.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer har fremmet
et representantforslag om energipolitikk for fremtiden, Dok. 8:171
S (2021–2022), som inneholder blant annet økte krav til energieffektivisering.
Det fremmes også forslag om elektrifisering av sokkelen ved hjelp
av havvind i et representantforslag om hurtigspor for flytende havvind,
Dok. 8:190 S (2021–2022), som vil frigjøre gass for Europa. Forslaget
om 26. konsesjonsrunde vil i motsetning til disse ikke hjelpe på
noen av de akutte problemene Europa har foran seg, kun sørge for å
forverre klimaproblemer som kommer til å ramme også land her hardt.
Disse medlemmer vil vise til
at Sosialistisk Venstrepartis gjennomslag for ikke å utlyse 26.
konsesjonsrunde i budsjettenigheten for 2022 er første gang oljebransjen
ikke har fått medhold i sine krav om økt leteareal.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne mener at dersom man finner forekomster etter en slik
konsesjonsrunde, kan man tidligst starte produksjon om 10 år med
en produksjonshorisont frem til 2060–2070. Dette er lenge etter
at verden må ha omstilt seg til fornybar energi om vi skal klare
å unngå katastrofal oppvarming. Det er verken ansvarlig overfor
verdens klimaproblemer, eller overfor norsk økonomi, å fortsette
å lete etter mer fossile ressurser. Disse medlemmer går derfor
imot forslaget.
Komiteens medlem
fra Rødt støtter de tiltak som gjør at Norge kan øke sin eksport
av gass fra dagens åpne felt for å gjøre Europa mindre avhengig
av russisk gass. Dette
medlem mener det også bør vurderes å gjøre direkte avtaler
om leveranser til Ukraina om dette kommer som et ønske fra ukrainske
myndigheter.
Dette medlem mener det ikke
bør legges for stor vekt på konsekvensene for norsk olje- og gassproduksjon
av at det ikke gjennomføres en ny konsesjonsrunde i 2022, og vil
understreke at det er langt fram i tid før olje- og gassfelt som
eventuelt åpnes i nye konsesjonsrunder, vil være i drift. Dette
vil være på et tidspunkt hvor både Norge og resten av Europa har
mål om drastisk å ha redusert forbruket av fossil energi for slik
å unngå de mest dramatiske konsekvensene av global temperaturøkning
og påfølgende klimaendringer.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at flere aktører, blant annet Norsk Polarinstitutt,
Naturvernforbundet, Bellona og WWF, har advart mot å bruke tildeling
av forhåndsdefinerte områder, TFO, som ordning for utvidelse av
arealer som er tilgjengelige for petroleumsaktivitet. Dette begrunnes
blant annet i at det ikke er noen prosess for de miljøfaglige vurderingene
av endringer i samlet miljøbelastning på grunn av TFO-utvidelsene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen 17. mars 2022 sendte ny TFO-konsesjonsrunde på
høring. Denne inkluderer en ytterligere utvidelse av letearealet
i Barentshavet og inkluderer tre blokker som er innenfor den vedtatte
iskantsonen.
Disse medlemmer understreker
at man stadig får ny kunnskap om miljøet i blant annet Barentshavet, og
at havarealene er mye viktigere enn man trodde tidligere for en
rekke arter hele året. Iskantsonen er definert som et sårbart og
verdifullt område av samtlige institusjoner med ekspertise innen
miljø, klima og havforvaltning.
Disse medlemmer mener all utvidelse
av områder for oljeleting må gjennom stortingsbehandling. Dette
gjelder også TFO.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sende alle utvidelser av oljeletingsareal, inkludert
TFO, til stortingsbehandling.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at Europa
står i en akutt energikrise hvor Norge spiller en viktig rolle som
en trygg, forutsigbar og stabil leverandør av energi, inkludert
gass. Samtidig har energikrisen i Europa satt fart på den grønne
omstillingen. Det innebærer at norsk fornybar energi vil bli etterspurt
raskere enn tidligere antatt. Den tyske regjeringen vil for eksempel
lovfeste at all kraft skal være fornybar innen 2035, og øker nå
utbyggingstakten dramatisk. Det betyr at Norge fortsatt skal bidra
til stabile gassleveranser i en overgangsperiode. Men det viktigste
vi kan gjøre nå, er ikke å starte letingen etter mer olje og gass
som tidligst kan komme i produksjon om 10–15 år, men å få fortgang
i satsingen på energisparing og fornybar energi som kan levere ren kraft
til norsk industri og europeiske land i årene som kommer.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser i den sammenheng til Dokument
8:130 S (2021–2022) fra representantene fra Miljøpartiet De Grønne
om en storstilt satsing på energisparing og lokal energiproduksjon,
og Dokument 8:138 S (2021–2022) om å bygge opp en kraftfull norsk
havvindsatsing.
Dette medlem viser til en
fersk rapport fra det anerkjente International Institute for Sustainable
Development (IISD), hvor blant andre Universitetet i Bergen har
vært blant bidragsyterne. Rapporten slår fast i usedvanlig klare
ordelag at dersom menneskeheten skal ha noen som helst mulighet
til å nå 1,5-gradersmålet, må de rikeste olje- og gassproduserende
landene, som har det beste utgangspunktet for en rettferdig omstilling,
kutte sin produksjon av olje og gass med 74 pst. innen 2030 og ha
stanset all produksjon innen 2034. Selv da vil det kun være 50 pst.
sannsynlighet for at målet faktisk nås. Forslaget som fremmes av
representanter fra Fremskrittspartiet er, etter dette medlems syn, stikk i
strid med den store mengden vitenskapelig kunnskap som slår fast
at Norge må stanse all leting etter fossil energi umiddelbart og
dernest starte utfasing av olje- og gassproduksjonen. Norge har
som et rikt land med store fornybare energiressurser og en høyt
utdannet befolkning et særlig ansvar og et særlig godt utgangspunkt
for å lede an i denne omstillingen.