Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jone Blikra, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Morten Stordalen og Frank Edvard Sve, og fra Sosialistisk Venstreparti, Mona Fagerås, viser til representantforslaget og Kommunal- og distriktsdepartementets svarbrev av 9. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen påpeker at digital infrastruktur som bredbånd og mobilnett binder Norge sammen, og er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet. I dagens samfunn er dette grunnleggende infrastruktur, slik som strøm. Det er derfor et viktig politisk ansvar å bidra til å sikre at alle husstander med fastboende og bedrifter får tilgang på denne infrastrukturen så raskt som mulig.

Komiteen mener det sentrale målet for bredbåndspolitikken er å sikre et likeverdig tilbud i hele Norge, og dermed et avgjørende grunnlag for næringsliv, verdiskaping og deltakelse for hele befolkningen.

Komiteen påpeker at virusutbruddet og nedstengningen av landet som ledet til behov for både hjemmeskole og hjemmekontor, viser at det er et paradoks at det i 2022 er husstander som fortsatt mangler denne infrastrukturen på grunn av manglende utbygging i deler av landet.

Komiteen merker seg at staten gjennom bredbåndstilskuddet tar ansvar for bredbåndsutbygging i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Denne ordningen forvaltes av fylkeskommunene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at digital infrastruktur er ryggmargen i Norges eksisterende og fremtidige næringsliv. Dersom man vil sikre arbeidsplasser, verdiskaping og økt tilflytning til distriktene, må det legges en god strategi for tilgang på mobildekning og høyhastighetsinternett. Opprettholdelsen av både gode bostedsområder og verdiskaping er avhengig av en digital infrastruktur med høy kvalitet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er glade for at statsråden i sitt svar til komiteen viser til det regjeringen skriver i Hurdalsplattformen om at de vil gjøre tilgangen til høykapasitets internett til en rettighet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, synes retningen i representantforslaget er god, men at forslaget om 95 pst. bredbåndsdekning vil åpne for at mange tusen husstander og innbyggere ikke får det nødvendige tilbudet som resten av befolkningen allerede har, eller kommer til å få.

Dette flertallet mener at en eventuell todeling av befolkningen, der 5 pst. blir stående utenfor, ikke er akseptabel.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet over flere år har løftet behovet for bredbånd og digital infrastruktur i hele landet. Dette flertallet er derfor glade for at intensjonene i representantforslaget er tydelige på mange av de samme poengene, og synes forslagsstillerne tar opp et viktig politisk tema for framtiden for samfunnet i Norge. Dette flertallet viser til at landet har fått ny regjering og en regjeringserklæring som er mer offensiv på folkets tilgang til bredbånd og digital infrastruktur enn noen gang i norsk historie. Det er slått fast i Hurdalsplattformen at alle innbyggere skal ha tilgang til bredbånd. Dette er avgjørende for norsk verdiskaping. Det vil være et grunnleggende og historisk viktig løft for næringslivet, arbeidsplasser og bosetting i Norge.

Dette flertallet viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen allerede i Hurdalsplattformen har slått fast at regjeringen vil gjøre tilgangen til høykapasitetsinternett til en rettighet på lik linje med strøm, og sikre at alle husstander med fastboende skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd innen 2025.

Dette flertallet vektlegger at det skal være vanlige folks tur i hele landet – ikke bare i 95 pst. av det. Dette flertallet mener politikken i Hurdalsplattformen derfor er den riktige og ikke minst den sosialt og geografisk rettferdige, selv om det også er klart gode intensjoner i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Norge ifølge EU har Europas beste mobil- og bredbåndstilgang. Tilgangen til fiberbredbånd i spredtbygde strøk ble femdoblet under Solberg-regjeringen. Den markedsbaserte politikken som har ligget fast i over 20 år, har vist seg å fungere svært godt. Modellen går ut på at staten legger til rette for markedsbasert bredbåndsutbygging i hele landet, samtidig som staten også bidrar med penger til utbygging i områdene det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det ambisiøse målet fra 2016 om 100 Mbit/s til 90 pst. av husstandene ble nådd i 2020, og tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at vi også er på god vei mot gigabitsamfunnet.

Disse medlemmer viser imidlertid til at forskjellene i dekning mellom by og bygd fremdeles er for store. Disse medlemmer mener derfor at vi må konsentrere oss om at alle i hele landet har tilgang til raskt internett, før vi setter nye, mer ambisiøse mål. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Meld. St. 28 (2020–2021), der regjeringen Solberg satte en sluttdato for når målet om dekning til samtlige i hele landet skal nås. Det er viktig at alle i distriktene også skal få tilgang til internett med høy hastighet, og disse medlemmer understreker at dette legger grunnlaget for videre utvikling mot gigabitsamfunnet. Selv om bredbånd med 100 Mbit/s i dag regnes for å være tilstrekkelig for de fleste, er det mye som taler for at det på sikt ikke vil være tilstrekkelig. Derfor er det også i Meld. St. 28 (2020–2021) satt et mål om at alle norske nødmeldingssentraler, rådhus og andre viktige offentlige administrasjonsbygg, skoler og transportknutepunkter skal ha tilbud om minst 1 Gbit/s nedlastingshastighet innen utgangen av 2025.

Disse medlemmer understreker at utbyggingen av 5G-nettet også spiller en sentral rolle for den framtidige høyhastighetsdekningen. Tilbyderen forplikter seg til å bygge ut høyhastighetsbredbånd i spredtbygde strøk i bytte mot 5G-frekvenser, som staten står for.

Disse medlemmer viser videre til tall fra Nkom som i november 2021 viste at 90,4 pst. av alle husstander i Norge har tilbud om bredbånd med høy hastighet. Hele 86,5 pst. har tilbud om bredbånd med gigabithastighet (1 000 megabit per sekund), det er en kraftig økning på 33 prosentpoeng fra 2020 til 2021.

Disse medlemmer støtter forslagsstillerne i at det er viktig at vi klarer å ta ut størst mulig gevinster av bredbåndsutbyggingen.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for å ta ut størst mulig samfunns- og klimagevinst av bredbåndssatsingen ved blant annet økt effektivisering i offentlig sektor og økt verdiskapning og klimakutt knyttet til digitalisering i privat og offentlig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets behandling av Innst. 511 S (2020–2021) i mai 2021 og mener flere av vedtakene som ble gjort i den saken, sikrer intensjonen i dette representantforslaget.

Disse medlemmer viser til de følgende vedtakene som fikk flertall i Stortinget etter å ha blitt foreslått av Fremskrittspartiet:

Vedtak 1060: «Stortinget ber regjeringen utrede en rett til høyhastighetsinternett for alle husstander i Norge.»

Vedtak 1062: «Stortinget ber regjeringen øke tilskuddsordningene for utbygging av høyhastighetsinternett for å nå målet om 100 pst. dekning i løpet av 2025.»

Vedtak 1064: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi.»

Regjeringen har meldt tilbake til Stortinget at de følger opp disse vedtakene i forbindelse med den pågående oppfølgingen av Meld. St. 28 (2020–2021) Vår felles digitale grunnmur. Mobil-, bredbånds- og internettjenester. Disse medlemmer mener at disse vedtakene og de øvrige i Innst. 511 S (2020–2021) gjør at representantforslaget slår inn åpne dører. Intensjonen i representantforslaget er allerede behørig ivaretatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at den allerede etablerte kombinasjonen av markedsbasert utbygging og målrettede offentlige virkemidler gjør det realistisk at målene for 2025 nås. Det er også viktig å påpeke at per 2021 har allerede 86,5 pst. av alle husstander tilbud om bredbånd med hastighet på minst 1 Gbit/s. Disse medlemmer viser også til at Telenor Norge i møte med komiteen 7. april 2022 informerte om at av norske husstander vil 100 pst. ha 100 Mbit/s og 95 pst. ha 1 Gbit/s i 2025, om støtten til bredbåndsbygging styrkes med 1 mrd. kroner over 5 år. Det målet er realistisk å oppnå med regjeringens oppfølging av vedtak 1062.

Disse medlemmer viser til at det er i tråd med forslaget fremmet av Fremskrittspartiet i Innst. 511 S (2020–2021) som fikk flertall som vedtak 1060, når statsråden i sitt svar til komiteen viser til det regjeringen skriver i Hurdalsplattformen om at de vil gjøre tilgangen til høyhastighets internett til en rettighet. Disse medlemmer er glade for at regjeringen har varslet at de vil gjennomføre Fremskrittspartiets politikk på dette området.