Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til uttalelse fra finansministeren av 16. mars 2022. Komiteen viser til at helt siden regjeringen i mars 2020 innførte strenge smitteverntiltak for å bekjempe pandemien, har virksomheter innenfor reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen vært særlig utsatt. Over natten mistet disse næringene hele eller store deler av kunde- og publikumsgrunnlaget og dermed også inntektsgrunnlaget for virksomheten. Komiteen viser til at det i hele denne perioden med statlige smitteverntiltak har vært etablert flere kompensasjonsordninger for i størst mulig grad å avhjelpe de negative virkningene av tiltakene. Utgangspunktet har vært at disse kompensasjonsordningene skal vare så lenge smitteverntiltak gir behov for det, men heller ikke lenger enn nødvendig.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for ettervirkningene av pandemien og de utfordringene disse næringene opplever på vei ut av pandemien, og at det vil ta tid før disse bransjene er tilbake til en mer normal situasjon. Det er også grunn til å være oppmerksom på at pandemien kan ha gitt mer permanente endringer i folks vaner, og at det vil kreve en omstilling for enkelte aktører i disse bransjene.

Komiteen vil påpeke at mange av virksomhetene har vært gjennom flere faser med permittering og nedbemanning og opplever at nødvendig kompetanse ikke er så lett tilgjengelig når de skal skalere opp virksomheten. Komiteen er enig med forslagsstillerne at det kan være behov for egne tiltak for å sikre kvalifisert arbeidskraft til bransjer som har vært særlig rammet av statlige smitteverntiltak under koronapandemien. Det er viktig at slike tiltak er målrettet og bidrar til en langsiktig og stabil rekruttering. Komiteen vil også gjøre oppmerksom på at arbeidsledigheten i Norge er lav, og at det er flere bransjer som opplever mangel på kvalifisert arbeidskraft uavhengig av koronapandemien. Det er derfor et økende behov for å få flere i jobb, for at flere blir inkludert i arbeidsmarkedet, og for å legge til rette for at utdanningssystemet er tilpasset behovet i arbeidsmarkedet. En generell mangel på arbeidskraft skaper en ekstra utfordring for de bransjene som i tillegg har mistet mye kompetanse som følge av koronapandemien.

Reiselivsbransjen opplevde en umiddelbar effekt av koronapandemien da det ble innført strenge reiserestriksjoner og turister fra utlandet uteble mer eller mindre over natten. Krav til avstand og strenge smitteverntiltak har i lange perioder begrenset det innenlandske markedet, noe som blant annet har hatt stor betydning for hotell- og overnattingsbransjen og serverings- og utelivsbransjen. Tilsvarende effekt har vi sett for kulturlivet, som i stor grad er basert på å kunne samle større folkemengder i forskjellige typer publikumsarrangement. Komiteen merker seg at det pågår et arbeid for å analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren, og viser til at dette arbeidet må ha god fremdrift, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes raskt. Komiteen vil bemerke at tiltak også må ta høyde for at pandemien kan ha ført til permanente endringer i folks atferd, og at det legges opp til en omstilling der det er nødvendig.

Komiteen viser til at det har vært utvist fleksibilitet ved innbetaling av skatter og avgifter gjennom pandemien, og at det er gitt utsettelse for betaling av denne typen krav ved flere anledninger. Komiteen viser til at ordningen med utsatt innbetaling av skatter og avgifter må avsluttes på et tidspunkt, og at det er en fare for at en fortsatt forlengelse vil bidra til å akkumulere ytterligere gjeld hos de aktørene som har fått utsettelse. Samtidig tar det noe tid før enkelte virksomheter og bransjer er tilbake i normal drift, og det kan være et argument for ytterligere utsettelse. Komiteen vil be regjeringen fortløpende vurdere behovet for utsettelser i innbetaling av skatter og avgifter, med sikte på at ordningen bør avvikles så raskt som mulig.

Komiteen er opptatt av at det skal være størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til skatte- og avgiftssystemet. Komiteen ser at det kan være praktiske ulemper knyttet til ordningen med forskjellige merverdiavgiftssatser for næringsmidler servert på et serveringssted og næringsmidler som tas med ut av serveringsstedet. Komiteen mener dette kan vurderes når merverdiavgiftssystemet tas opp til en helhetlig gjennomgang.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, er enig med forslagsstillerne i at det kan være behov for tiltak for disse bransjene, både for å bidra til en nødvendig omstilling og for å videreutvikle disse næringene etter pandemien. Den nasjonale reiselivsstrategien fra 2021 gir et godt utgangspunkt for utformingen av tiltak overfor reiselivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved tildeling fra den kommunale kompensasjonsordningen prioritere næringer som har særlige utfordringer knyttet til ettervirkningene av pandemien, og der det tar tid før driftssituasjonen og omsetningen er tilbake på normalt nivå.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig og fleksibel støtteordning, særlig rettet inn mot mindre bedrifter i hele landet som har hatt utfordringer knyttet til smitteverntiltak og konsekvenser av pandemien. Disse medlemmer er opptatt av at gjenværende midler i ordningen prioriteres til næringer der inntektsbortfallet har vært stort, og der det tar tid å komme tilbake til en mer normal driftssituasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Grunde Almeland og Alfred Bjørlo om omstillings- og stimuleringstiltak for reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen etter koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at det i 2020, 2021 og 2022 er satt inn svært omfattende økonomiske tiltak for å begrense skadevirkningene av koronapandemien. Målet har vært å trygge arbeidsplasser og forhindre at arbeidsledigheten festner seg på et høyt nivå. Disse medlemmer har i likhet med regjeringen vært opptatt av at støtte og kompensasjon til næringslivet har vært nødvendig for å motvirke at normalt levedyktige virksomheter skulle gå konkurs under pandemien, og at aktiviteten i økonomien raskt kunne ta seg opp igjen og flest mulig kunne komme tilbake i jobb når det ikke lenger var behov for strenge smitteverntiltak.

Disse medlemmer vil understreke at krisen rammet skjevt, på tvers av husholdninger, bedrifter og næringer. Virksomheter innen reiselivet og serverings-, kultur-, event- og utelivsbransjen har vært særlig berørt av de inngripende smitteverntiltakene. Disse medlemmer vil vise til at mange aktører innen disse næringene vil kunne preges av særskilte virkninger av pandemien også etter at smittevernrestriksjonene er opphevet. Det er også viktig å bevare kompetanse og arbeidskraft.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil videre vise til at finansministeren i sitt brev til komiteen datert 16. mars 2022 understreker at regjeringen vil følge utviklingen i reiselivsnæringen nøye, men at man per i dag ikke ser det som hensiktsmessig å etablere en egen tiltakspakke for reiselivsnæringen. Som statsråden viser til i sitt brev, er oppfølgingen av den nasjonale reiselivsstrategien allerede igangsatt, og det er bevilget midler til flere tiltak.

Disse medlemmer viser videre til statsrådens påpekning av den sterke oppgangen i norsk økonomi, med høy etterspørsel etter arbeidskraft og et strammere arbeidsmarked. Disse medlemmer bemerker videre at representantforslaget ble fremmet den 3. februar 2022, på et tidspunkt da Norge fortsatt var preget av strenge smitteverntiltak. De aller fleste av disse tiltakene ble derimot opphevet den 12. februar, og økonomien har styrket seg siden da.

Disse medlemmer deler regjeringens vurdering av at de økonomiske krisetiltakene skal være midlertidige. De offentlige støtte- og kompensasjonsordningene bør ikke vare lenger enn nødvendig, for å unngå negative konsekvenser for bedrifters omstillingsevne og mobilitet i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at bedrifter innen reiseliv, kultur, servering og uteliv er blitt omfattet av både generelle kompensasjonstiltak og bransjespesifikke ordninger. Som statsråden peker på, har sysselsettingen i disse næringene økt markert hittil i år. Disse medlemmer fremholder at næringene også bør omstille seg i tråd med endrede vaner og forbruksmønster i kjølvannet av pandemien, og at en ytterligere forlengelse av offentlig støtte kan forhindre en slik prosess.

Disse medlemmer mener den midlertidige utsettelsesordningen for skatter og avgifter også skal fases ut når økonomien nå er tilbake på et normalt nivå. Det er viktig å unngå at utsatt innbetaling av skatter og avgifter bidrar til ytterligere oppbygging av gjeld. Samtidig vil virksomheter fortsatt kunne søke om betalingsutsettelse etter de ordinære regler for dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Venstre, og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å øke rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft til bransjer som har vært særskilt rammet av statlige smitteverntiltak under koronapandemien.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at det er satt i gang et arbeid for å analysere pandemiens konsekvenser for kultursektoren, og vil be regjeringen holde god fremdrift i dette arbeidet, slik at mulige tiltak kan iverksettes raskt dersom det er behov for det.

Disse medlemmer registrerer at det er krevende å rekruttere kompetent arbeidskraft i mange bransjer, og at det er særlig krevende i bransjer som har blitt hardt rammet av smitteverntiltakene i pandemien, og der flere runder med permittering har bidratt til at mange har forlatt disse næringene og funnet annet arbeid. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å vurdere særskilte tiltak for å øke rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft til disse bransjene, slik også forslagsstillerne legger opp til.

Disse medlemmer viser til at reiselivet har opplevd et betydelig inntektsbortfall som følge av strenge smitteverntiltak, og at det vil ta tid før omsetningen er tilbake på et mer normalt nivå. Det er også en mulighet for at folks reisevaner har endret seg, og at det vil kunne påvirke reiselivet mer permanent. Disse medlemmer mener derfor det vil være behov for tiltak knyttet til rekruttering, omstilling og videreutvikling av reiselivsnæringen i etterkant av pandemien, noe som er grundig behandlet i Nasjonal reiselivsstrategi 2030, som Innovasjon Norge hadde ansvar for å utarbeide på oppdrag fra regjeringen Solberg, og som ble presentert i mai 2021. Disse medlemmer er opptatt av at strategien følges opp med konkrete tiltak, slik at den blir et kraftfullt verktøy for utviklingen av reiselivsnæringen, og forventer at regjeringen legger til rette for det i de kommende budsjettene i tett samarbeid med næringen og virkemiddelapparatet. Oppfølging av strategien er et kontinuerlig arbeid som vil kreve en løpende oppdatering av prognoser og kunnskapsgrunnlag. Det gjelder også eventuelle langsiktige virkninger av pandemien.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener Norge bør ha et enkelt, bredt og forutsigbart momssystem med stor grad av likebehandling. I dag har restauranter og andre serveringssteder en betydelig høyere momssats på næringsmidler servert på serveringsstedet enn hvis de samme næringsmidlene tas ut av serveringsstedet som ta-med-mat. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dagens forskjellsbehandling i merverdiavgiftssystemet av næringsmidler servert på et serveringssted og næringsmidler som tas med ut av serveringsstedet, kan erstattes med en likebehandling, med sikte på lavere merverdiavgift på næringsmidler servert på serveringsstedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vurderer at det nå, med alle smitteverntiltak og begrensninger på drift og aktivitet avviklet, ikke er naturlig å introdusere nye tiltakspakker. Det må etter disse medlemmers syn ligge til grunn at aktiviteten i bedrifter med evne til fortsatt drift gradvis tar seg opp, selv om det oppleves en viss treghet i publikum/kundemasse etter to år med unntakstilstand på området.

Disse medlemmer viser til at det fortsatt er 250 mill. kroner i ubrukte midler til den kommunale kompensasjonsordningen, som lokalt kan hjelpe bedrifter i en overgangsfase. Underveis i pandemien har Stortinget også bevilget nær én mrd. kroner til omstilling for reiselivsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til forslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet ved behandlingen av Prop. 51 S (2021–2022), jf. Innst. 119 S (2021–2022), om økonomiske tiltak i møte med pandemien og ekstraordinære strømutgifter 23. januar i år, om gjeninnføring av lav sats for merverdiavgift på 6 pst. fra 1. mars i år. Forslaget fikk ikke flertall.

Disse medlemmer mener at en ordning for utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger er av stor betydning for mange virksomheter som har vært rammet av smittevernsbegrensninger. Fra samme Innst. 119 S (2021–2022) viser disse medlemmer til sine forslag om at forsinkelsesrenter reduseres fra 6 pst. til 2 pst., og at retten til å betale i avdrag etter begge ordninger for midlertidig utsettelse av skatte- og avgiftsinnbetalinger ikke skal opphøre selv om fastsatte betalingsfrister ikke overholdes.

Videre vises det til disse medlemmers merknader til statsbudsjettet for 2022, jf. Innst. 2 S (2021–2022), hvor det fremgår at disse medlemmer mener det kan være fornuftig å kutte matmomsen fra 15 pst. til 12 pst. samt også å vurdere å redusere serveringsmomsen til 12 pst.

Disse medlemmer viser også til følgende forslag fremmet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2022:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utvide tilbakebetalingsperioden fra 12 til 36 måneder etter den midlertidige ordningen med betalingsutsettelse på grunn av koronasituasjonen.»

Disse medlemmer mener at regjeringen bør vurdere en utvidet tilbakebetalingsperiode for begge ordningene for utsatt innbetaling av skatt og avgift så snart som mulig.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser videre til at aktører opplever lite fleksibilitet hos skattemyndighetene når det gjelder betaling av utsatte skatter og avgifter. Eksempelvis har aktører som har hatt krav på støtte i kompensasjonsordningen for næringslivet, vært ute av stand til å betale skatteregningen ved forfall fordi utbetaling av kompensasjonsmidlene kom senere. Det innebærer i verste fall at levedyktige bedrifter med et kortsiktig likviditetsproblem kan gå konkurs fordi den helhetlige krisepolitikken har vært for dårlig koordinert. Dette medlem imøteser derfor at det utvises mer skjønn og fleksibilitet fra skattemyndighetene overfor bedriftene ved betaling av utsatte skatter og avgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forliket mellom Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene om krisepakken 21. januar 2022, der det blant annet ble bevilget 500 mill. kroner ekstra til den kommunale kompensasjonsordningen. Midlene skulle være i beredskap dersom det dukker opp behov som over tid ikke dekkes av generelle ordninger. Dette medlem viser til at 250 mill. kroner av disse midlene har blitt utbetalt, men at det fortsatt har vært behov for mer støtte til levedyktige bedrifter i serverings-, utelivs- og reiselivsnæringen pga. nedstengningen i vinter. Dette medlem mener derfor utbetaling av de resterende 250 mill. kroner som er avsatt til formålet, må gjennomføres snarest.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i Innst. 119 S (2021–2022) la fram og fikk nedstemt en rekke forslag om forsterket støtte til blant annet kultursektoren og serveringsbransjen som delvis overlapper med forslagene i dette representantforslaget. Dette medlem er enig i at det fortsatt trengs nye kraftfulle tiltak rettet mot bransjene som er særlig hardt rammet av pandemien, og som har mistet ansatte og kompetanse gjennom mange runder med permittering og nedstenging.

Dette medlem viser til at den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig ventil som kommunestyrer rundt om i landet har kunnet benytte for å kompensere lokale virksomheter som er særlig hardt rammet av smitteverntiltak, og som ikke har blitt tilstrekkelig dekket opp av andre ordninger, og har i flere omganger tidligere foreslått økte bevilgninger til ordningen.

Dette medlem viser til at statens anslåtte inntekter fra forsinkelsesrenter i 2022 på utsatte innbetalinger av skatte- og avgiftskrav er på 160 mill. kroner, og at regjeringa legger opp til å øke forsinkelsesrenta igjen fra 6 pst. til 8,5 pst. etter utløpet av mars. Dette medlem viser til at bedriftene som har fått innvilget utsettelse ,må antas å ha et ønske om å få gjort opp for seg raskest mulig for å komme videre framfor å kun få ytterligere utsettelser på gammel gjeld. Dette medlem viser til egne forslag i Innst. 119 S (2021–2022) om å ikke beregne forsinkelsesrenter på utsatte skatte- og avgiftskrav i første kvartal av 2022 samt å slette utestående rentegjeld for bedrifter i sektorer som er særlig hardt rammet av statlige eller kommunale smitteverntiltak. Dette medlem mener at staten ikke skal opptre som en lånehai, og at det ville være fornuftig om man sa fra seg deler av denne merinntekten, som et bidrag til at bedriftene raskere kan gjøre opp for seg. Dette medlem viser til at forslagsstillerne fra Venstre ikke støttet disse forslagene, og mener at ytterligere utsettelse av de utsatte kravene er en vesentlig dårligere løsning, som risikerer å bare forskyve problemet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at pandemien og påfølgende smitteverntiltak i samfunnet har medført sviktende inntekter for store deler av næringslivet. Reiselivet og serverings-, kultur- og utelivsbransjen har vært særlig utsatt og er bransjer med mange små og mellomstore aktører. Reiselivet og serverings- og kulturnæringene var på full fart tilbake etter gjenåpningen av samfunnet høsten 2021. Så ble bransjene på nytt rammet av smitteverntiltak.

Disse medlemmer mener den kommunale kompensasjonsordningen har vært en viktig støtteordning rettet mot de små og mellomstore bedriftene som ikke i tilstrekkelig grad har blitt fanget opp av de mer generelle kompensasjonsordningene. Disse medlemmer registrerer at regjeringen per 31. mars 2022 fortsatt ikke har utbetalt halvparten av de 500 mill. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen vedtatt av Stortinget 24. januar.

Disse medlemmer viser til at pandemien også har ført til mindre arbeidsinnvandring, og mange bedrifter er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å få aktiviteten tilbake til et normalnivå. Samtidig har mange ansatte med nødvendig kompetanse forlatt bedriftene og næringene etter gjentatte permitteringer og nedstenginger, noe som viser en positiv fleksibilitet i arbeidslivet, men konsekvensen er at reiselivet og servings-og restaurantbransjen sliter med rekrutteringen. I enkelte yrker utdannes det heller ikke nok kvalifisert arbeidskraft i Norge.

Disse medlemmer viser til at reiselivet gjennom pandemien har sett et betydelig inntektsbortfall som konsekvens av smitteverntiltakene, og at det gjenstår å se om reisevaner og turismen har endret seg i kjølvannet av pandemien. Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs reiselivsstrategi, Nasjonal reiselivsstrategi 2030, som inneholdt 23 tiltak for å videreutvikle og omstille reiselivet i Norge, og mener det etter pandemien haster med å bygge opp reiselivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å videreutvikle reiselivsnæringen etter pandemien, bygget på den nasjonale reiselivsstrategien fra 2021.»