Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe
Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og
Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik
og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung
Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 11. mars 2022.
Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Stortinget
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok å oppheve praksisen hvor
konsesjoner ervervet før 1. januar 1998 var unntatt formuesbeskatning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at endringen
innebærer likebehandling av eiere av oppdrettstillatelser. Før endringen
ble i overkant av 25 pst. av alle oppdrettstillatelser holdt utenfor
formuesbeskatning. Det foreligger ingen gode faglige begrunnelser
for en praksis der tidspunktet for tildeling eller erverv av en
tillatelse er avgjørende for om det blir ilagt formuesskatt eller
ikke.
Flertallet viser til at skatte-
og avgiftssystemet siden skattereformen i 1992 har bygget på prinsippene om
brede skattegrunnlag, lave satser og likebehandling av næringer,
virksomhetsformer og investeringer. Den vedtatte endringen er i
tråd med disse prinsippene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er kommet
reaksjoner fra næringen og kystkommunene på saken. Reaksjonene er
ikke primært knyttet til hvilke konsesjoner som skal inngå i grunnlaget
for utregning av formuesskatt, men til prinsippene for verdifastsettelsen. Disse medlemmer viser
til at det er et mål for regjeringen å opprettholde mangfoldet i
oppdrettsnæringen, der det også er rom for mindre aktører. Disse medlemmer støtter
at verdien av konsesjonene inngår i grunnlaget for formuesskatt.
Det vises også til at det er varslet at man kan gå over til en mer
sjablongmessig ordning for verdifastsettelse. Disse medlemmer understreker
at innspillene som er kommet, vil måtte vurderes i den sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg foreslo
en harmonisering av verdsettelsen av oppdrettstillatelser, slik at
tillatelser ervervet før 1998 nå inngår i skattegrunnlaget, og at
dette er videreført av regjeringen Støre. Et bredt skattegrunnlag
er avgjørende for å kunne opprettholde et skattenivå som er overkommelig
for næringslivet og husholdningene. Dette fordrer at skattenivået
ikke utgjør en uforsvarlig belastning på næringene som berøres, og
dermed bidrar til at ellers lønnsomme næringer blir ulønnsomme.
Det er viktig å finne en forsvarlig og fornuftig balanse mellom
de ovennevnte hensyn.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg i løpet av sin regjeringsperiode reduserte skatten på
arbeidende kapital ved å redusere satsene og øke aksjerabatten i
formuesskatten. I statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg
å øke aksjerabatten til 50 prosent. Dette ville også kommet eiere
av oppdrettstillatelser til gode. I vedtatt budsjett ble rabatten
isteden senket til 25 prosent. Flertallet på Stortinget har gått
i motsatt retning og økt beskatningen av norsk eierskap betydelig,
noe som innebærer en betydelig ulempe for norskeide bedrifter og
arbeidsplasser. Reduksjonen av aksjerabatten og økningen av skattesatsene
betyr en ytterliggere tilstramming i beskatningen av arbeidende kapital
og gir en betydelig økning i den samlede skattebyrden for alle norskeide
bedrifter, også for de små aktørene i oppdrettsnæringen. Disse skjerpelsene
i skatte- og avgiftsnivået vil i stor grad måtte finansieres ved
utbytte fra bedriftene og gjør at det blir mindre midler tilgjengelig
til investeringer og nødvendig omstilling.
Disse medlemmer mener dette
er en uheldig utvikling, og at det over tid kan svekke det norske
eierskapet og særlig rammer små og mellomstore familieeide bedrifter.
Disse medlemmer mener at de
innskjerpelser regjeringen Støre har gjennomført ved å øke skattesatsene
og redusere aksjerabatten og dermed skjerpe beskatningen av norsk
eierskap betydelig, nå slår særlig hardt ut for bedrifter som disponerer
oppdrettstillatelser ervervet før 1998. Disse medlemmer mener derfor
det er nødvendig at regjeringen gjør en vurdering av om det bør
gjøres en gradvis innfasing av formuesskatt på disse tillatelsene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere en gradvis innfasing av formuesskatt på
oppdrettstillatelser ervervet før 1998.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den vedtatte utvidelsen av formuesskattegrunnlaget er mangelfullt
utredet, og at det er stor usikkerhet knyttet til negative lokale
ringvirkninger av denne skatteskjerpelsen. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2022 gjennomfører de største
skatte- og avgiftsskjerpelsene i Norge på 20 år. For de familieeide
oppdrettsselskapene som rammes av denne tilfeldige utvidelsen av
formuesskatten, kommer denne tillatelsesskatten i tillegg til den
generelle økningen av skattenivået for alle bedrifter. Disse medlemmer viser
til at regjeringen gjennom dette svekker eksistensgrunnlaget for
disse familiebedriftene betydelig, og det må kunne betegnes som
et angrep på mangfold og lokalt eierskap i oppdrettsnæringen. Familieeide
selskaper kan eksempelvis måtte selge til utenlandske virksomheter
som ikke vil rammes av regjeringens skatteskjerpelser. Endringene
vil kunne svekke samfunnsutvikling og sysselsetting i mange distrikt,
og penger som kunne ha vært investert lokalt i bedrift og lokalsamfunn,
blir nå sentralisert til Oslo gjennom skattesystemet. Disse medlemmer viser
til at det ikke mangler på advarsler mot konsekvensene av regjeringens
skattegrep fra lokale myndigheter. Disse medlemmer lytter til
lokalmiljøene, tar advarslene på alvor og vil utsette krav om innbetaling
av skattekravene inntil konsekvensene er kartlagt og utredet.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2022, fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av formuesskatt
på oppdrettskonsesjoner ervervet før 1998, i påvente av utredningen
til Skatteutvalget.»