Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 11. mars 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 vedtok å oppheve praksisen hvor konsesjoner ervervet før 1. januar 1998 var unntatt formuesbeskatning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, påpeker at endringen innebærer likebehandling av eiere av oppdrettstillatelser. Før endringen ble i overkant av 25 pst. av alle oppdrettstillatelser holdt utenfor formuesbeskatning. Det foreligger ingen gode faglige begrunnelser for en praksis der tidspunktet for tildeling eller erverv av en tillatelse er avgjørende for om det blir ilagt formuesskatt eller ikke.

Flertallet viser til at skatte- og avgiftssystemet siden skattereformen i 1992 har bygget på prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer. Den vedtatte endringen er i tråd med disse prinsippene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er kommet reaksjoner fra næringen og kystkommunene på saken. Reaksjonene er ikke primært knyttet til hvilke konsesjoner som skal inngå i grunnlaget for utregning av formuesskatt, men til prinsippene for verdifastsettelsen. Disse medlemmer viser til at det er et mål for regjeringen å opprettholde mangfoldet i oppdrettsnæringen, der det også er rom for mindre aktører. Disse medlemmer støtter at verdien av konsesjonene inngår i grunnlaget for formuesskatt. Det vises også til at det er varslet at man kan gå over til en mer sjablongmessig ordning for verdifastsettelse. Disse medlemmer understreker at innspillene som er kommet, vil måtte vurderes i den sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg foreslo en harmonisering av verdsettelsen av oppdrettstillatelser, slik at tillatelser ervervet før 1998 nå inngår i skattegrunnlaget, og at dette er videreført av regjeringen Støre. Et bredt skattegrunnlag er avgjørende for å kunne opprettholde et skattenivå som er overkommelig for næringslivet og husholdningene. Dette fordrer at skattenivået ikke utgjør en uforsvarlig belastning på næringene som berøres, og dermed bidrar til at ellers lønnsomme næringer blir ulønnsomme. Det er viktig å finne en forsvarlig og fornuftig balanse mellom de ovennevnte hensyn.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i løpet av sin regjeringsperiode reduserte skatten på arbeidende kapital ved å redusere satsene og øke aksjerabatten i formuesskatten. I statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å øke aksjerabatten til 50 prosent. Dette ville også kommet eiere av oppdrettstillatelser til gode. I vedtatt budsjett ble rabatten isteden senket til 25 prosent. Flertallet på Stortinget har gått i motsatt retning og økt beskatningen av norsk eierskap betydelig, noe som innebærer en betydelig ulempe for norskeide bedrifter og arbeidsplasser. Reduksjonen av aksjerabatten og økningen av skattesatsene betyr en ytterliggere tilstramming i beskatningen av arbeidende kapital og gir en betydelig økning i den samlede skattebyrden for alle norskeide bedrifter, også for de små aktørene i oppdrettsnæringen. Disse skjerpelsene i skatte- og avgiftsnivået vil i stor grad måtte finansieres ved utbytte fra bedriftene og gjør at det blir mindre midler tilgjengelig til investeringer og nødvendig omstilling.

Disse medlemmer mener dette er en uheldig utvikling, og at det over tid kan svekke det norske eierskapet og særlig rammer små og mellomstore familieeide bedrifter.

Disse medlemmer mener at de innskjerpelser regjeringen Støre har gjennomført ved å øke skattesatsene og redusere aksjerabatten og dermed skjerpe beskatningen av norsk eierskap betydelig, nå slår særlig hardt ut for bedrifter som disponerer oppdrettstillatelser ervervet før 1998. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig at regjeringen gjør en vurdering av om det bør gjøres en gradvis innfasing av formuesskatt på disse tillatelsene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en gradvis innfasing av formuesskatt på oppdrettstillatelser ervervet før 1998.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at den vedtatte utvidelsen av formuesskattegrunnlaget er mangelfullt utredet, og at det er stor usikkerhet knyttet til negative lokale ringvirkninger av denne skatteskjerpelsen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre i statsbudsjettet for 2022 gjennomfører de største skatte- og avgiftsskjerpelsene i Norge på 20 år. For de familieeide oppdrettsselskapene som rammes av denne tilfeldige utvidelsen av formuesskatten, kommer denne tillatelsesskatten i tillegg til den generelle økningen av skattenivået for alle bedrifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennom dette svekker eksistensgrunnlaget for disse familiebedriftene betydelig, og det må kunne betegnes som et angrep på mangfold og lokalt eierskap i oppdrettsnæringen. Familieeide selskaper kan eksempelvis måtte selge til utenlandske virksomheter som ikke vil rammes av regjeringens skatteskjerpelser. Endringene vil kunne svekke samfunnsutvikling og sysselsetting i mange distrikt, og penger som kunne ha vært investert lokalt i bedrift og lokalsamfunn, blir nå sentralisert til Oslo gjennom skattesystemet. Disse medlemmer viser til at det ikke mangler på advarsler mot konsekvensene av regjeringens skattegrep fra lokale myndigheter. Disse medlemmer lytter til lokalmiljøene, tar advarslene på alvor og vil utsette krav om innbetaling av skattekravene inntil konsekvensene er kartlagt og utredet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022, fremme forslag om å utsette krav om innbetaling av formuesskatt på oppdrettskonsesjoner ervervet før 1998, i påvente av utredningen til Skatteutvalget.»