Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, Benjamin Jakobsen, Abel Cecilie Knibe
Kroglund, May Britt Lagesen og Mona Nilsen, fra Høyre, fung. leder
Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og
Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik
og Hans Andreas Limi, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth
Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung
Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til
representantforslaget fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans
Andreas Limi og Roy Steffensen om inntektspolitisk samarbeid gjennom
lønnsoppgjøret.
Komiteen viser til at den norske
modellen med et godt organisert arbeidsliv har vært et gode for
det norske samfunnet og for norsk økonomi. Det tradisjonelle trepartssamarbeidet
mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten har hatt betydning
for den norske arbeidslivspolitikken og bidratt til gode resultater
og nødvendig forutsigbarhet både for arbeidsgivere, arbeidstakere
og for økonomien.
Komiteen vil understreke at
et sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv er at lønnsoppgjørene er
partenes ansvar. Historisk har partene gjennomført lønnsoppgjør som
har sikret arbeidstakerne økt kjøpekraft, mens bedriftene har beholdt
og styrket sin konkurransekraft.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det foreliggende
representantforslaget innebærer et brudd med dette grunnleggende
prinsippet, og vil advare mot at Stortinget ber regjeringen gå inn
som part i lønnsoppgjøret slik det er redegjort for i representantforslaget.
Flertallet viser til at Stortinget
ved budsjettbehandlingen vedtar nivået på skatter og avgifter, og
viser til sine respektive budsjetter og prioriteringer som ble behandlet
i Stortinget i desember 2021. Flertallet understreker også
at Stortinget i forbindelse med håndteringen av koronapandemien
ved en rekke anledninger har gjort raske vedtak som har avhjulpet
en vanskelig situasjon for folk og næringsliv. Det samme har Stortinget gjort
ved flere anledninger i forbindelse med de økte energikostnadene. Flertallet viser
til sine merknader og forslag knyttet både til koronahåndteringen
og behandlingen av strømstøttesakene.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at staten som en del av trepartssamarbeidet
har et ansvar for å bidra til et godt resultat i lønnsforhandlingene.
Det er nå en ekstraordinær situasjon med sterkt økende råvarepriser
på mat og energi som rammer både folk og næringsliv. Kjøpekraften svekkes
for alle, men sterkest rammer dette folk med lave og midlere inntekter. Disse medlemmer har registrert
at flere representanter for regjeringspartiene «følger situasjonen
nøye». Det må imidlertid kunne forventes mer handlekraft i en situasjon
der folk over kort tid rammes av ekstreme prisøkninger på nødvendige varer.
Norge har et av verdens høyeste avgiftsnivå, og disse medlemmer mener at staten
skal tilby solide avgiftskutt som et bidrag til å styrke folks kjøpekraft
og samtidig begrense prisgaloppen og faren for inflasjon.
Disse medlemmer mener det er
bra at regjeringen har valgt å følge opp intensjonen i dette forslaget ved
at videreføring av strømstøtteordningen samt redusert el-avgift
er spilt inn mot lønnsoppgjøret som et bidrag til å dempe prisveksten.
Med de ekstraordinært store energiinntektene som staten nå mottar,
må dette tilbudet styrkes. Disse medlemmer mener at statens
bidrag skal utvides til også å tilby solide avgiftsreduksjoner på
drivstoff og mat, som også vil begrense prisveksten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvide sitt tilbud om avgifts- og prisreduksjoner
inn mot lønnsoppgjøret med følgende grep:
-
1) Strømstøtteordningen
utvides med å gi en dekningsgrad på 100 pst. over 50 øre/kWt.
-
2) Særavgiftene på
bensin og diesel avvikles.
-
3) Merverdiavgiften
på mat halveres fra dagens nivå.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Representantforslag 154 S (2021–2022),
der Rødt blant annet foreslår avgiftskutt for å kompensere vanlige
folk for den ekstraordinære prisveksten på enkelte varer. I motsetning
til det foreliggende forslaget ligger det i forslaget til Rødt at
tiltakene skal være midlertidige.