I Nordisk råd inngår parlamentene i Danmark, Finland, Island, Sverige, Norge og de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland. Siden etableringen i 1952 har målet vært å enes om felles løsninger som har en tydelig positiv effekt for innbyggerne i Norden. Dette regionale samarbeidet er svært omfattende og dekker en rekke ulike samfunnsområder, blant annet miljø, klima, energi, utdanning, innovasjon, likestilling og kultur. Nordisk ministerråd er de nordiske regjeringenes samarbeidsorgan, som ble etablert i 1971. Det nordiske samarbeidet har som visjon at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region frem mot år 2030.

Denne årsrapporten beskriver arbeidet i Nordisk råd i 2021. Danmark ledet rådets arbeid i 2021 under overskriften: «I pandemiens fotspor – hva kan vi lære?» Det danske presidentskapet prioriterte fire hovedtemaer: nordisk forsvars- og beredskapssamarbeid, nordisk klimainnsats, unges språkforståelse og turismesamarbeid. Det skulle vise seg at 2021, i likhet med 2020, ble sterkt preget av koronapandemien. Det var derfor ikke bare lærdommer fra koronapandemien som var i fokus – i like stor grad handlet det om den løpende håndteringen av pandemien og konsekvensene den fikk for nordisk samarbeid og nordiske borgere.

Et mål for det nordiske samarbeidet er at innbyggere i Norden kan leve, reise, flytte og arbeide uhindret av landegrensene. Det arbeides derfor kontinuerlig for å bygge ned grensehindre. Smitteverntiltak i de nordiske landene med reiserestriksjoner og stengte grenser medførte i 2021 mange nye grensehindringer for nordiske innbyggere.

I Nordisk råds utvalg, presidium og plenum var grensehindringer og koronapandemiens konsekvenser sentrale temaer gjennom året. En rekke medlemsforslag ble fremmet med bakgrunn i koronasituasjonen, bl. a. om beredskapssamarbeid, vaksineproduksjon og fri bevegelse over grensene. I tillegg til drøftingene i Nordisk råd deltok den norske delegasjonen ved to anledninger på digitale møter i regi av den svenske delegasjonen, der koronasituasjonen og konsekvensene for grenseboerne var tema. Det nordiske samarbeidet ga en plattform for dialog om krevende spørsmål mellom parlamentarikere og ministre fra de nordiske land. Svært ulike oppfatninger blant nordiske politikere om nødvendigheten og konsekvensene av smitteverntiltakene som ble innført, ble tydeliggjort i de ulike foraene der dette ble drøftet. Det var imidlertid stor vilje til å finne løsninger og ta lærdom av håndteringen med tanke på fremtidige kriser.

Koronapandemien preget også møteformen gjennom hele 2021. Frem til november ble alle møter avholdt digitalt, også temasesjonen med plenumsmøte. Dette var første gang plenumsdebatt og voteringer ble gjennomført digitalt i Nordisk råd. Den årlige hovedsesjonen kunne imidlertid gjennomføres fysisk i København 1.–4. november 2021, der en nyvalgt norsk delegasjon tok aktivt del i arbeidet i partigruppene, utvalgene og debattene i plenum.

På tross av at koronapandemien har preget arbeidet, har også en rekke andre saker vært på dagsordenen. Omtalen av utvalgene og presidiets arbeid i denne årsrapporten viser bredden i forslag og initiativer i Nordisk råd i 2021.