Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen,
fra Høyre, Margret Hagerup, Kari-Anne Jønnes og Tore Vamraak, fra
Senterpartiet, Maren Grøthe og Torleik Svelle, fra Fremskrittspartiet,
Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård,
fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja,
viser til representantforslaget.
Kunnskapsminister
Tonje Brenna har uttalt seg om forslaget i brev 17. februar 2022.
Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen avholdt åpen høring
om representantforslaget torsdag 3. mars 2022.
Komiteen viser til at godkjenningsordningen
i privatskoleloven (nåværende friskolelov) er endret flere ganger,
og viser til redegjørelsen for endringene i statsrådens uttalelse.
Komiteen viser til at det følger
av forarbeidene til loven at godkjenningsordningen er skjønnsmessig,
og viser i denne sammenheng til Ot.prp. nr. 37 (2006–2007) kap.
19, merknaden til § 2-1:
«Første ledd første
punktum inneber at det ikkje ligg føre rett til godkjenning etter
lova, men at departementet etter ei skjønnsmessig vurdering kan
godkjenne nye skolar og driftsendringar ved allereie eksisterande skolar.»
Den godkjenningsordningen
som ble vedtatt i 2007 ble i hovedsak videreført i Prop. 84 L (2014–2015),
jf. merknaden til § 2-1.
Komiteen merker seg at det
de siste åtte årene har vært en økning i antall private grunnskoler
og videregående skoler. Komiteen viser
i denne sammenheng til at det høsten 2013 var godkjent og i drift
268 friskoler. Dette tallet hadde økt til 346 høsten 2021. Det vil
si en økning på 29 prosent.
Komiteen understreker viktigheten
av en offentlig fellesskole hvor elever med ulik bakgrunn møtes
i de samme klasserommene, og at skoletilbudet er gratis for alle
og tilgjengelig over hele landet. Private skoler skal utgjøre et
supplement til dette og ikke være konkurrerende.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
viser til at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har satt en
tydelig målsetting om å styrke den offentlige fellesskolen, og at
utviklingen som har skjedd de siste åtte årene med en stor økning
i antall private grunnskoler og videregående skoler, skal snus.
Flertallet viser til og deler
vurderingene statsråden gjør i sin uttalelse som begrunner innføringen
av et frysvedtak fram til ny lov er behandlet. Statsrådens avgjørelse
om å stille behandlingen av søknader om etablering av skoler i bero
i påvente av Stortingets lovbehandling, støttes av flertallet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at friskoler
er et viktig supplement til den offentlige skolen både når det gjelder
grunnskolen og den videregående skolen. Den offentlige skolen skal
fortsatt være hovedregelen, og det er viktig å bygge opp et tilbud
som både leverer kvalitet og tilpasset opplæring i den offentlige skolen,
men friskoler er et viktig og godt alternativ for mange som ønsker
noe annet enn det den offentlige skolen tilbyr, og bidrar til å
gi større mangfold i skolesektoren. Disse medlemmer mener at erfaringsutveksling
mellom offentlige skoler og friskoler styrker skoletilbudet for
elevene.
Disse medlemmer viser til at
friskolene gir barn og unge fra en bred del av samfunnet mulighet
til å gå på private skoler, ettersom foreldrenes personlige økonomi
er av mindre betydning enn ved privatskoler basert på full egenfinansiering. Disse medlemmer mener at
opprettelsen av færre friskoler vil føre til et større sosialt skille
i samfunnet når det gjelder hvem som har mulighet til å gå på en
privatskole. Disse
medlemmer viser til at den offentlige skolen skal være hovedregelen
i Norge, men vil advare mot en politikk som skaper et større klasseskille når
det kommer til hvilke sosiale lag av samfunnet som har mulighet
til å velge andre skoler enn det som omfattes av det offentlige
tilbudet.
Disse medlemmer er kritiske
til at regjeringen har satt i bero behandlinger av søknader om å
bli friskole i henhold til friskoleloven § 2-1 andre ledd bokstavene
h) og i) om profilskoler og skoler med yrkesfagopplæring som godkjenningsgrunnlag,
og mener at det kan stride mot dagens lovverk. I Prop. 84 L (2014–2015)
om endringer i privatskolelova mv. fremgår det at:
«Departementet legger
til grunn at hovedregelen skal være at dersom vilkårene anses oppfylt,
skal godkjenning gis. Forvaltningsrettslige prinsipper om krav til
saklighet og likebehandling sikrer at vedtakene ikke blir vilkårlige.»
Disse medlemmer viser til de
generelle saksbehandlingsreglene som følger av forvaltningsloven
§ 11 a første ledd, hvor forvaltningsorganet skal «forberede og avgjøre
saken uten grunnet opphold». Disse medlemmer viser videre
til Graver, Alminnelig forvaltningsrett, tredje utgave, Oslo 2007,
s. 424–425, hvor det fremgår at den altoverveiende hovedregelen
er at forvaltningen, når den får en søknad, ikke har noe skjønn med
hensyn til om saken skal igangsettes.
Disse medlemmer mener at frysvedtaket
foregriper Stortingets behandling av en ikke enda fremlagt lovendring.
Søknadene som er stilt i bero, er levert i henhold til retningslinjene
fra Utdanningsdirektoratet. Skolene har videre lagt ned arbeid i
planlegging og drift og samarbeidet med vertskommunene for blant
annet å finne gode løsninger for bygg. Disse medlemmer viser til at
offentlig forvaltning bør kjennetegnes av forutsigbarhet og rettferdighet.
Disse medlemmer viser i den
anledning til innspillet fra Virke i den muntlige høringen, hvor
de fremholdt at det er en utfordring dersom vi skal ha en rettstilstand
hvor skjønnsmessige forvaltningsvedtak kan utsette behandling frem
til myndighetene ønsker det. Kun på grunnlag av skiftende, ikke
formelt stadfestede, politisk holdninger.
Disse medlemmer mener at regjeringen
burde sikre en ordinær behandling uten opphold av de innkomne søknadene
som nå er satt i bero i påvente av endringer i friskoleloven. Det
hadde sikret den forventede forutsigbarheten for skolene som har
søkt, og gitt elever, foreldre og næringsliv alternative tilbud
til den offentlige skolen som er sterkt etterspurt. I stedet foregriper
regjeringen behandlingen av varslede forslag til endringer i friskoleloven,
noe som er kritikkverdig forvaltningspraksis.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen gjennom dette innskrenker muligheten for elever som
ønsker et annet tilbud enn det den offentlige skolen kan gi. Samtidig
begrenser de opprettelsen av skoler som tilbyr fordypning i fag
som samfunnet i utvikling trenger.
Disse medlemmer viser eksempelvis
til ungdomsskoletilbudet under Norges Realfagsgymnas (NRG-U) i Sandvika,
som tilbyr fordypning i matematikk, naturfag og teknologi og har
vært i drift siden 2017. Denne skolen har hatt nærmere 300 søkere
til 60 studieplasser hvert år, og lenge før søknadsfristen for 2022
har en rekke elever søkt seg til de nye tilbudene NRG-U nå har søkt
om å opprette. Disse
medlemmer trekker frem at nasjonale prøver viser at 8. klassingene
ved NRG-U i 2021 var på topp i Norge i teoretiske fag, for femte
år på rad. Det er ingen tvil om at friskolen speiler et behov og
ønske, både for elever og næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
valgfrihet og mangfold sikrer et godt og helhetlig skoletilbud for
alle og bidrar til et løft for nyskaping og kvalitetsutvikling i sektoren.
Det er oppsiktsvekkende at regjeringen vil hindre oppstart av skoler
som bidrar til å supplere den offentlige skolen. Men mest oppsiktsvekkende
er det at regjeringen nå ikke vil behandle søknadene til de åtte skolene
som har søkt etter gjeldende regelverk. Det gir liten forutsigbarhet
i saksbehandlingen og rammer en rekke aktører som har forholdt seg
til gjeldende lover og regelverk.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen oppheve frysvedtaket for behandling av søknader
om godkjenning som friskole med videregående opplæring i yrkesfaglige
utdanningsprogram eller med særskilt profil.»