Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og
Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, og fra Venstre, André N. Skjelstad,
viser til at komiteen i
denne innstillingen behandler Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening
– Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Komiteen viser til at målet
med denne meldingen er å sette de globale bærekraftsmålene inn i
en norsk kontekst og presentere mulige nasjonale målepunkter for
måloppnåelse som norske virksomheter, organisasjoner og offentlige
myndigheter kan bruke som verktøy i arbeidet med bærekraftsmålene.
Meldingen skal også peke ut retningen for arbeidet med bærekraftsmålene
frem mot 2030. Meldingen skal ikke erstatte eksisterende meldinger
og strategier eller politikk som skal utvikles på de enkelte departementers
områder fremover.
Komiteen viser til arbeidet
med globale indikatorer og nasjonale målepunkter. Stadig flere kommuner, fylkeskommuner,
organisasjoner og bedrifter ønsker å rapportere på bærekraftsmålene.
I denne meldingen presenterer regjeringen mulige nasjonale målepunkter for
bærekraftsmålene. Disse skal utvikles til felles referansepunkt
for både offentlig, privat og frivillig sektor. SSB og nasjonale
kunnskapsprodusenter vil få i oppdrag å videreutvikle målepunktene
og utvikle statistikk og data til disse. Målepunktene skal suppleres
og videreutvikles over tid. De skal bygge på etterrettelig dokumentasjon
og benytte det etablerte offentlig-private samarbeidet for datadeling
der det er mulig.
Komiteen viser til at det
er avholdt muntlig høring i saken 11. januar 2022 med 27 høringsinstanser
til stede. Komiteen viser
for øvrig til de ulike partienes egne merknader og forslag i saken.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Riksrevisjonens rapport
Dokument 3:3 (2020–2021), der det ble stadfestet at den nasjonale oppfølgingen
av bærekraftsmålene ikke har vært godt nok koordinert, og imøteser
denne helhetlige planen for gjennomføring av det nasjonale arbeidet
med bærekraftsmålene. Dette
medlem viser videre til Innst. 199 S (2020–2021) fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen, der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det hadde vært en fordel om Statsministerens
kontor ledet arbeidet i Norge, og merker seg at en slik omorganisering
ikke omtales i handlingsplanen.
Dette medlem viser til høringsinnspill
fra blant andre Unicef Norge og LNU, og er enig i at barn og unge bør
inkluderes i arbeidet med bærekraftsmålene, ikke bare symbolsk,
men med reell påvirkningsmulighet både når avgjørelsene tas, og
når det faktiske arbeidet skal gjøres.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere en representant fra det unge sivilsamfunnet
i nasjonalt forum for bærekraftsmålene.»
Dette medlem viser
til at et nasjonalt forum for FNs bærekraftsmål kan være en ressurs
for næringslivet, frivillige organisasjoner, kommunesektoren og
akademia i deres arbeid med å nå målene. Dette medlem mener at Norge
trenger et nasjonalt forum for å sikre at landet vårt når bærekraftsmålene
innen 2030. I forumet kan samfunnet forene krefter og koordinere
innsatsen på tvers av sektorene.
Dette medlem viser til at
regjeringen har planlagt å opprette et nasjonalt forum for å sikre
at Norge når bærekraftsmålene innen 2030. Forslaget fra regjeringen
i september 2021 var at den daværende kommunal- og moderniseringsminister
skulle få ansvar for regjeringens bærekraftsarbeid og ha en sentral
rolle i forumet. De øvrige faste medlemmer skulle være finansministeren,
utviklingsministeren, klima- og miljøministeren og lederne av KS,
ForUM, NHO, LO, UN Global Compact Norge og Nasjonal komité for agenda
2030 i høyere utdanningssektoren (SDG Norge).
Dette medlem viser til at
FN-sambandet har jobbet for å informere om FN og FNs arbeid og har
jobbet for FNs mål og vedtak, fra 1946, og er den eldste FN-organisasjonen
i Norge. FN-sambandet prioriterer FNs bærekraftsmål, som er vedtak
FN har fattet, og har et stort nettverk i hele landet. Dette medlem mener det
ville tilført mye om FN-sambandet ble med i forumet da de har kontakt
med over 800 FN-skoler i Norge og over 100 000 ansikt-til-ansikt-møter
årlig med barn og unge, og har et stort nettverk i akademia og i
frivillige organisasjoner. Dette medlem mener på denne
bakgrunn at også lederen av FN-sambandet bør ha en plass i det nasjonale
forumet for FNs bærekraftsmål.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte ned en innsatsgruppe
for bærekraftsmålene som var ledet av statsministeren. Disse medlemmer viser
videre til at innsatsgruppen skulle bestå av en fast kjerne med
noen få ministere bestående av finansministeren, utviklingsministeren og
klima- og miljøministeren, og at den daværende kommunal- og moderniseringsministeren
skulle ha ansvar for koordineringen av regjeringens bærekraftsarbeid
og derfor ha en sentral rolle i forumet. Forumet skulle i tillegg
bestå av KS, ForUM, NHO, LO, UN Global Compact Norge og Nasjonal
komité for agenda 2030 i høyere utdanningssektoren (SDG Norge). Disse medlemmer viser
til at andre statsråder, organisasjoner og fagfolk skulle kunne
delta ut fra dagsordenen for møtene. Disse medlemmer anbefaler
regjeringen å videreføre denne innsatsgruppen og at statsministeren skal
ha en sentral rolle.
Disse medlemmer viser til
at Riksrevisjonens rapport tok for seg hvordan regjeringen hadde
sørget for gjennomføring av bærekraftsmålene i perioden 2016–2019. Disse medlemmer tar
denne kritikken på alvor, men vil samtidig vise til en internasjonal
sammenligning som viste at Norge var sjette best på bærekraftsmålene,
og at Norge skårer godt på nesten alle globale indikatorer. Disse medlemmer vil
også understreke at flere av kritikkpunktene allerede var fulgt
opp da Riksrevisjonens rapport ble lagt frem, fordi regjeringen
Solberg selv så at det var behov for å intensivere innsatsen for
bærekraftsmålene. I januar 2020 ble ansvaret for oppfølging av bærekraftsmålene
flyttet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Arbeidet med handlingsplanen
ble satt i gang raskt etter det. Regjeringen Solberg omtalte dessuten
bærekraftsmålene i alle meldinger og strategier der det var relevant,
og stilte krav til at kommuner og fylkeskommuner legger bærekraftsmålene
til grunn for sin planlegging. Fra 2021 skulle også alle statlige
virksomheter rapportere på hvordan de arbeider med bærekraftsmålene,
i tillegg til regjeringens rapportering til Stortinget i nasjonalbudsjettet
og i departementenes budsjettproposisjoner.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at potensialet i offentlige
anskaffelser som fremheves i handlingsplanen, må utnyttes bedre. Dette medlem viser
til høringsinnspill fra organisasjonen Miljøfyrtårn, som skriver
at mange innkjøpere opplever at de politiske signalene er tydelige, men
er redd for å gjøre feil og holder igjen på bruk av miljøkrav, herunder
krav om miljøledelse. Myndighetenes praktiske veiledning maner i
stor grad til forsiktighet heller enn til å utnytte mulighetsrommet
i regelverket. Det mangler tydelighet om at innkjøpere skal velge
leverandører som tar vare på miljø og klima, og som aktivt jobber
mot 1,5-graders-målet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen instruere relevante deler av myndighetsapparatet
om at praktisk veiledning til innkjøpere skal vise mangfoldet av
muligheter som ligger i regelverket med tanke på bærekraftige innkjøp.»
«Stortinget
ber regjeringen tydeliggjøre overfor statlige innkjøpere at regelverket
skal utnyttes til fulle for å velge leverandører som vektlegger
bærekraft, klima og miljø.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at offentlige innkjøpere
legger vekt på økonomisk bærekraft. Disse medlemmer vil også påpeke
at det er en stor industri og mange pressgrupper tilknyttet ulike
former for miljømerking, og at en rekke aktører har en betydelig
egeninteresse når det gjelder merkinger og sertifiseringer. Dette
aspektet er det viktig at innkjøpere tar med i sine prosedyrer for
innkjøp.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til høringsinnspill
fra Spire og fra Forum for utvikling og miljø (ForUM), hvor Norges
negative påvirkning på andre lands oppnåelse av målene beskrives.
Disse medlemmer er enige i
de ovennevnte organisasjonenes refleksjoner og henstiller til regjeringen å
styrke vurderingene av påvirkningen nasjonal politikk har på global
måloppnåelse i handlingsplanen, og inkludere tiltak for å redusere
Norges negative globale fotavtrykk. Det bør innføres egne målepunkter
for å måle Norges påvirkning på global måloppnåelse. Videre vil disse medlemmer,
som Spire gjør i høringen, påpeke viktigheten av å prioritere helheten
av bærekraftsmålene; det å ivareta ressurser, miljø, mennesker og
natur over kortsiktig økonomisk vekst. Disse medlemmer mener det
er avgjørende at det bevilges nok ressurser til å gjennomføre handlingsplanen
i alle ledd, og at man legger til rette for evaluering og revidering
av handlingsplanen. I evalueringsprosessen er det viktig å legge
opp til innspill fra ikke-statlige så vel som uavhengige internasjonale
aktører.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i videre arbeid med FNs bærekraftsmål inkludere
tiltak for å redusere Norges negative påvirkning på andre land og
sørge for egne målepunkter for å måle Norges påvirkning på global
måloppnåelse av FNs bærekraftsmål.»