Legge bærekraftsmålene til grunn for utviklings- og utenrikspolitikken, der fattigdomsbekjempelse er et overordnet mål.

Ha en pådriverrolle internasjonalt for oppfølging av bærekraftsmålene.

Opprettholde et høyt nivå på bistanden tilsvarende én pst. av Norges bruttonasjonalinntekt.

Prioritere partnerland og Afrika sør for Sahara i utviklingspolitikken.

Videreføre den tematiske konsentrasjonen av bistanden innenfor fem prioriterte områder: 1. Helse, 2. Utdanning, 3. Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, 4. Klima, miljø og hav, og 5. Humanitær bistand.

Videreføre de fire tverrgående hensynene i norsk utviklingspolitikk: anti-korrupsjon, klima og miljø, likestilling og menneskerettigheter.

Bidra til bedre samspill mellom humanitær innsats, forebygging og langsiktig utviklingssamarbeid.

Øke innsatsen for å utvikle sosiale sikkerhetsnett i utviklingsland, bl.a. ved å samarbeide med partnerland som viser politisk vilje til endring.

Sørge for rask og effektiv respons på humanitære kriser.

Sikre høyest mulig sysselsetting og størst mulig deltagelse i arbeidslivet, blant annet gjennom inkluderingsdugnaden, integreringsløftet og utdanningsløftet.

At staten skal gå foran i inkluderingsdugnaden med mål om at minst fem pst. av de nyansatte i staten skal ha hull i CV-en eller funksjonsnedsettelser.

Oppfordre næringslivet til å ta et større ansvar for å ansette personer med funksjonsnedsettelse og andre som har utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet i tråd med inkluderingsdugnaden.

Gjennomføre utdanningsløftet for å sikre at flest mulig har kompetansen som er nødvendig for å være en del av fremtidens arbeidsmarked.

Prioritere tiltak mot arbeidsledighet og fattigdom på vei ut av koronakrisen.

Styrke samarbeidet mellom Nav og helse- og omsorgstjenestene i kommunene for å bidra til bedre oppfølgning av personer med problemer innen rus og psykisk helse.

Motvirke at fattigdom går i arv, ved å få flere unge i utdanning og arbeid, blant annet gjennom Navs ungdomssatsing.

Styrke innsatsen for å inkludere barn og unge på sosiale arenaer gjennom å utrede og prøve ut den nasjonale fritidskortordningen, og videreføre tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter.

Legge til rette for at det blir lettere å kombinere trygd og arbeid, og for at det alltid skal lønne seg å jobbe.

Videreføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, og norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp for personer under 30 år.

Sikre et velfungerende sosialt sikkerhetsnett for alle som av ulike grunner faller utenfor arbeidslivet.

Legge til rette for et organisert arbeidsliv og styrke organisasjonsgraden ved å bygge opp under et effektivt og velfungerende trepartssamarbeid.

Følge opp regjeringens samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier 2020–2023.

Følge opp regjeringens strategi for sosial boligpolitikk 2021–2024 med mål om at ingen skal være bostedsløse.

Følge opp tiltakene som er presentert i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv.

Gjennomføre en levekårsundersøkelse blant studenter.

Øke den øvre aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år for at flere kan arbeide lenger, og sørge for at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekt.

Legge til rette for økt åpenhet om lønn, herunder lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

Fremme bærekraftige matsystemer som ivaretar matsikkerhet og ernæring innenfor rammen av klodens bæreevne, i Norges multilaterale arbeid.

Styrke innsatsen for økt bærekraftig matproduksjon og god ernæring, med særlig fokus på å nå småskalaprodusenter i de minst utviklede landene og i Afrika sør for Sahara.

Bidra til mer klimarobuste landbruks- og matsystemer og rene og rike hav gjennom økt innsats for klimatilpasning.

Fortsette arbeidet med å fremme havet som matfat og sjømatens rolle for matsikkerhet, ernæring, klima og miljø.

Bidra til bærekraftig fiske i utviklingsland ved å dele norsk kunnskap og kompetanse gjennom utviklingsprogrammet Fisk for utvikling.

Sikre befolkningen nok, trygg og sunn mat for et kosthold som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser.

Videreføre samarbeidet med matvarebransjen gjennom fornyet intensjonsavtale som gjelder til 2025.

Legge til rette for at norsk landbruk og fiskeri, innenfor bærekraftige rammer, produserer mer av de matvarene vi har forutsetninger for å produsere, og som forbrukerne etterspør.

Fortsette arbeidet med å målrette og utvikle landbrukspolitikken slik at den bidrar til matproduksjon med lavt miljø- og klimaavtrykk per produsert enhet og tilpasning til et klima i endring.

Legge vekt på teknologi- og produktutvikling som grunnlag for bærekraftig matproduksjon og konkurranseevne i jordbruk, havbruk, fiskeri og matindustri.

Legge til rette for en bærekraftig, mer sirkulær produksjon og verdiskaping i bionæringene.

Fortsette arbeidet for et sunnere kosthold i tråd med Helsedirektoratets kostråd og Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023).

Legge frem reviderte ernæringsanbefalinger i samarbeid med de andre nordiske landene i 2022.

Redusere feil- og underernæring hos eldre ved å følge opp Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester.

Styrke klimatilpasning av matproduksjonen ved å bevare genetisk mangfold, fremme planteforedling og husdyravl og beskytte matjorda.

Styrke arbeidet med jordkvalitet, jordhelse og bærekraftig bruk av jordbruksarealene.

Følge opp nasjonal jordvernstrategi med mål om at årlig omdisponering av dyrket jord ikke skal overstige 3 000 dekar innen 2025.

Arbeide for å redusere risiko for negative helse- og miljøeffekter ved bruk av plantevernmidler, og redusere avhengigheten av kjemiske plantevernmidler.

Legge til rette for bærekraftig reindrift.

Sørge for god kunnskap, god forvaltning og overvåkingsprogrammer for å ivareta matsikkerhet, sikre verdiskaping og bærekraftig bruk av havets ressurser.

Legge frem en havbruksstrategi for å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Bedre kompetansen innenfor agronomi- og plantefag og styrke rekrutteringen til mat- og måltidsbransjen.

Styrke det tverrsektorielle samarbeidet om bærekraftige matsystemer, herunder vurdere en nasjonal plan for bærekraftige matsystemer.

Styrke kunnskap og tverrsektoriell innsats i kampen mot antibiotikaresistens, og kunnskapen om den nære sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (Én helse).

Arbeide for at alle land etterlever sine forpliktelser på helseområdet, herunder ved å støtte utviklingsland i utbyggingen av helsetjenester.

Bidra til å redusere ulikhet i helse, med vekt på sårbare og marginaliserte grupper, blant annet gjennom å sikre tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester, legemidler, herunder vaksiner, og medisinsk utstyr, til overkommelig pris.

Øke innsatsen innen forebygging av og beredskap for helsekriser gjennom tverrsektorielt samarbeid og ved å styrke helsesystemer.

Styrke innsatsen for å sikre universell helsedekning.

Bidra til et sterkt WHO med økt og forutsigbar finansiering som kan levere på sitt mandat, samt arbeide for å styrke WHOs evne til å lede verden i helsekriser.

Fortsette å støtte «Global Action Plan for Healthy Lives and Well-Being for All» i et samarbeid mellom WHO og tolv andre ledende internasjonale institusjoner, blant annet for å redusere skadevirkningene av koronapandemien.

Følge opp strategien for ikke-smittsomme sykdommer i utviklingspolitikken og i annet internasjonalt samarbeid, herunder satsing på psykisk helse og folkehelsetiltak for å redusere negative helsekonsekvenser, og på risikofaktorer tilknyttet kosthold, fysisk aktivitet, luftforurensning, tobakk og alkohol.

Fremme god helse og livskvalitet for alle hele livet gjennom en folkehelsepolitikk som bygger på bredt samarbeid, innsats i alle sektorer og tidlig innsats, herunder videreutvikle arbeidet med måling av livskvalitet.

Fortsette arbeidet med å redusere forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer og utarbeide en ny strategi for dette.

Bidra til økt fysisk aktivitet i befolkningen ved å følge opp Nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet 2020–2029 med tiltak i flere departementer.

Fremme god psykisk helse og livskvalitet og redusere psykiske helseutfordringer og ensomhet ved å følge opp strategi for god psykisk helse, opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse og strategi for å motvirke ensomhet.

Jobbe målrettet for å nå nullvisjonen for selvmord ved å følge opp handlingsplan for forebygging av selvmord (2020–2025).

Legge til rette for et robust tjenesteapparat, herunder godt samarbeid mellom offentlige, frivillige og private tjenester for å ivareta grupper og individer som har fått svekket helse og livskvalitet av koronapandemien.

Systematisk vurdere hvordan statlige tiltak påvirker befolkningens helse og livskvalitet og den sosiale fordelingen av dette, i tråd med kravene i utredningsinstruksen og folkehelseloven.

Legge til rette for mer bærekraftig kosthold i befolkningen ved å videreutvikle oppfølgingspunktene i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2023).

Styrke det rusforebyggende arbeidet rettet mot ungdom og følge opp Nasjonal alkoholstrategi (2021–2025) og forslag til en rusreform, jf. Prop. 92 L (2020–2021).

Følge prinsippet om at rusavhengige skal få hjelp fremfor straff, som foreslått i Prop. 92 L (2020–2021).

Styrke kunnskap og tverrsektoriell innsats for et bærekraftig matsystem der den nære sammenhengen mellom plantehelse, dyrehelse, folkehelse og miljø (Én helse) i kampen mot antibiotikaresistens inngår.

Skape et aldersvennlig Norge ved å få frem mer aldersvennlige løsninger gjennom samarbeid mellom eldre selv, sivilsamfunn, offentlige og private aktører, og hvor forskning og innovasjon inngår.

Følge opp arbeidet med å sikre likeverdige helse- og omsorgstjenester til alle, gjennom blant annet Nasjonal helse- og sykehusplan og eldrereformen Leve hele livet.

Følge opp strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023).

Bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, bl.a. ved hjelp av digitalisering, ny teknologi og innovasjon i videreutviklingen av tjenestene.

Legge til grunn en nullvisjon for drepte og hardt skadde i trafikken, med mål om å halvere antall drepte i trafikken innen 2030 sammenlignet med 2020.

Bidra til at alle barn, med særlig vekt på jenter og marginaliserte grupper, begynner på og fullfører skole.

Bidra til at barn og unge tilegner seg grunnleggende ferdigheter gjennom inkluderende utdanning.

Bidra til at utviklingslandene selv prioriterer ressurser til utdanning for egen befolkning.

Fortsatt bidra til god kvalitet og tilgang til yrkesopplæring, høyere utdanning og forskning i utviklingsland.

Følge opp tiltakene i stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Evaluere fagfornyelsen og de nye læreplanene.

Styrke arbeidet med å løse gjenstridige problemer i oppfølgingen av sårbare barn og unge gjennom økt tverrsektorielt samarbeid på alle forvaltningsnivåer.

Følge opp Fullføringsreformen, blant annet ved å utvide retten til videregående opplæring og gi alle elever rett til opplæring inntil de har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse.

Vurdere å foreslå en plikt for fylkeskommunene til å jobbe systematisk og forebyggende med elever i videregående opplæring som står i fare for ikke å bestå fag.

Følge opp tiltakene i styringsmeldingen for statlige universiteter og høyskoler, slik at institusjonene på best mulig måte kan innfri hele bredden av politiske mål for forskning og høyere utdanning.

Følge opp stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans i høyere utdanning som en del av regjeringens langsiktige satsing på kvalitet i høyere utdanning og samspillet mellom arbeidsliv og høyere utdanning.

Legge frem en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Bærekraftsmålene skal gi retning for arbeidet og danner en viktig ramme for planen.

Sikre åpenhet om resultater og kvalitet i norsk skole og utdanning.

At likestilling og kvinners rettigheter skal være et tverrgående hensyn i utviklingspolitikken.

Fortsette å prioritere jenters utdanning, kvinners politiske og økonomiske deltakelse, bekjempelse av vold og fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert arbeidet mot skadelige skikker.

Følge opp handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet i utenriks- og utviklingspolitikken.

Styrke det internasjonale samarbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet ved å hegne om Istanbulkonvensjonen og videreutvikle det strategiske europasamarbeidet under EØS-midlene.

Legge frem en strategi om et likestilt utdannings- og arbeidsliv etter sommeren 2021.

Følge opp handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Legge frem og følge opp handlingsplanen om vold i nære relasjoner, Frihet fra vold (2021–2024).

At CORE – Senter for likestillingsforskning fortsetter å være et sentralt miljø for likestillingsforskning, med vekt på samspillet mellom familie og arbeidsliv, inkludert ansvar for CORE Topplederbarometer, som også skal omfatte ledere med innvandrerbakgrunn.

Fortsette arbeidet med å innføre kjønnsnøytrale stillingstitler i statlige virksomheter.

Videreføre støtten til Jenter og teknologi i regi av NHO, NITO og NSR (Norsk Senter for Realfagsrekruttering).

Bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren ved at bevilgningen til Menn i helse er videreført i 2021.

Vurdere å utvikle en samlet strategi for kunnskapsutvikling og forskning på likestillings- og diskrimineringsområdet, på tvers av sektorer og for alle diskrimineringsgrunnlag.

At arbeidsgivere gjennomfører lønnskartlegging etter kjønn i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten.

At arbeidsgiverne kartlegger og redegjør for bruken av ufrivillig deltidsarbeid annethvert år, i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å utarbeide en bred gjennomgang av ulike arbeidsfelt og sektorer i samfunnet, der det foreslås tiltak som kan bidra til å forebygge seksuell trakassering.

Videreføre støtten til tiltak innen vann, sanitær og hygiene i utvalgte multilaterale innsatser.

Gjennomgå behovet for tiltak på vann- og avløpsområdet for å legge bedre til rette for de investeringer som vil bli nødvendige blant annet på grunn av klimaendringer og fornyelse av infrastruktur.

Gjennomføre en mulighetsstudie for å undersøke og synliggjøre innovasjons- og effektiviseringspotensialet i vann- og avløpssektoren.

Utarbeide en strategi og plan for restaurering av vassdrag for perioden 2021–2030 (FNs restaureringstiår).

Følge opp plan for restaurering av våtmark i Norge 2021–2025.

Utvikle kunnskap om og gjennomføring av naturbaserte løsninger innen vann og avløp.

Evaluere og oppdatere gjennomføringsplanen til nasjonale mål for vann og helse.

Etablere et interdepartementalt samarbeidsforum med sikte på en helhetlig forvaltning der en ser vann, avløp og annet som kan påvirke drikkevannet, eller er viktig for samfunnstryggheten, i sammenheng.

Fortsatt legge til rette for vekst i moderne energitjenester og reduserte klimagassutslipp i utviklingsland gjennom helhetlig og effektiv bruk av virkemiddelapparatet.

Videreføre Norfunds satsing på fornybar energi, garantiordningen og internasjonale satsinger for å mobilisere kommersielle investeringer for økt bruk av fornybar energi, energieffektivisering og utfasing av kull.

Fortsette å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge.

Følge opp stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser.

Følge opp regjeringens hydrogenstrategi.

Realisere målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.

Prioritere privat sektor som drivkraft for jobbskaping, økonomisk vekst og varig utvikling.

Legge økt vekt på handelens betydning for utvikling av arbeidsplasser – både i Norge og i utviklingsland.

Styrke den samlede utviklingspolitiske innsatsen for bekjempelse av moderne slaveri.

Føre en forutsigbar økonomisk politikk med et effektivt og vekstfremmende skattesystem som fremmer en stabil økonomisk utvikling.

Føre en aktiv politikk for å øke sysselsettingen, investeringene og verdiskapingen i privat sektor etter pandemien.

Føre en langsiktig og bærekraftig finanspolitikk i tråd med handlingsregelen.

Dreie den økonomiske utviklingen i en bærekraftig retning både globalt og i Norge, i tråd med Parisavtalen og bærekraftsmålene.

Føre en aktiv konkurransepolitikk som bidrar til bedre ressursutnyttelse, økt produktivitet og verdiskaping.

Føre en næringspolitikk som legger til rette for størst mulig samlet verdiskaping, med vekt på velfungerende konkurranse, effektiv regulering og mer målrettet bruk av offentlige virkemidler.

Føre en regional- og distriktspolitikk som bidrar til regional balanse gjennom vekstkraft, likeverdige levekår og bærekraftige regioner i hele landet.

Sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet over tid gjennom en forutsigbar økonomisk politikk.

Bevare et omstillingsdyktig arbeidsliv, der regelverk og rammebetingelser for arbeidslivet innrettes slik at arbeidskraften finner ny anvendelse når økonomien utsettes for endringer.

Arbeide for at flere ungdommer fullfører videregående opplæring, og at alle får mulighet til å lære hele livet.

Arbeide for at flere med innvandrerbakgrunn skal øke sin deltakelse i arbeidslivet.

Følge opp strategien mot arbeidslivskriminalitet og forsterke det brede samarbeidet mellom myndighetene og partene i arbeidslivet for å sikre seriøse og trygge arbeidsforhold.

Holde den gjennomsnittlige arbeidstiden oppe.

Bekjempe ufrivillig deltid for å bedre utnytte potensialet i arbeidsstyrken.

Legge til rette for at ansatte i oppstarts- og vekstselskaper skal kunne bli medeiere i egen virksomhet.

Sikre norske virksomheter lik tilgang til det europeiske markedet som sine konkurrenter, gjennom EØS-avtalen.

Fremme investeringer i miljøvennlig og bærekraftig infrastruktur gjennom de multilaterale utviklingsbankene.

Sikre gode rammevilkår for næringsutvikling og private investeringer, med et særlig fokus på utvikling av landbruks- og havnæringene.

Styrke Norfund som en sentral partner for næringsutvikling.

Sikre at utviklingsland drar nytte av potensialet i digital teknologi for næringsutvikling, jobbskaping og grønn innovasjon.

Bruke digitalisering og ny teknologi for å nå ut til flere med norsk utviklingshjelp.

Legge til rette for at utviklingsland kan hoppe over trinn på utviklingsstigen ved å ta i bruk digitalisering og ny teknologi.

Ta lederskap innen utvikling og deling av digitale fellesgoder.

Samarbeide tett med EU for å bidra til et mer bærekraftig Europa, og til utviklingen og gjennomføringen av Europas grønne giv.

Føre dialog med næringslivet om arbeidet med bærekraftig finans, inkludert EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Legge til rette for at finansnæringen kanaliserer privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger.

Sette ned et ekspertutvalg som skal se på de samlede rammevilkårene for å fremme klimavennlige investeringer i Norge.

Sikre at de næringsrettede virkemidlene gir økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Følge opp innovasjonsmeldingen med mål om å bidra til mer innovasjon i offentlig sektor.

Følge opp regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025.

Følge opp Meld. St. 22 (2020–2021) Data som ressurs – Datadrevet økonomi og innovasjon.

Være en pådriver for at utviklingsland i større grad involveres i utviklingen av internasjonalt rammeverk for handel, investeringer, skattlegging og kapitalbevegelser, og at deres interesser ivaretas.

Fortsette å ha ulikhet og fordeling som en sentral satsing i norsk utviklingspolitikk, hvor et viktig innsatsområde er å bekjempe korrupsjon, skatteunndragelse og ulovlig kapitalflukt.

Bistå partnerland i utvikling av inkluderende samfunn innen rammen av bærekraftsmålene.

Videreføre arbeidet for inkludering av marginaliserte og sårbare grupper, herunder mennesker med nedsatt funksjonsevne, i tråd med prinsippet om at ingen skal utelates.

Følge opp regjeringens strategi for å bevare et samfunn med små forskjeller, som redegjort for i Meld. St. 13 (2018–2019) Mulighetsmeldingen, og Meld. St. 14 (2020–2021) Perspektivmeldingen.

Prioritere fattigdomsbekjempelse, særlig blant barnefamilier, og prioritere kunnskap, kompetanse og tiltak rettet mot de som står utenfor arbeidslivet.

Fortsette å jobbe for et samfunn med tillit, små forskjeller og muligheter for alle.

Øke andelen innvandrere som deltar i arbeidslivet, gjennom mer målrettet norskopplæring og kvalifisering, og på den måten redusere fattigdom hos dem og hos deres barn.

Styrke frivillighetens rolle i arbeidet med integrering, forebygging av ensomhet og å skape et aldersvennlig Norge

Arbeide for robuste og bærekraftige byer gjennom internasjonale organisasjoner.

Følge opp strategien for små byer og større tettsteder.

Legge til rette for at statsansatte kan arbeide i distriktene selv om virksomhetens hovedkontor ligger i sentrale strøk.

Bidra til et mer variert boligtilbud i distriktskommuner gjennom å tilby lån fra Husbanken til finansiering av boliger i distriktene.

Fortsette samarbeidet med kommunene om å motvirke opphopning av dårlige levekår i enkelte byområder.

Styrke hensynet til sosial bærekraft og fysisk aktivitet i samfunns- og arealplanleggingen, gjennom utvikling av kunnskap og verktøy, tydeligere statlige føringer og med veiledning.

Presentere en helhetlig strategi for bygg og eiendom i sivil statlig sektor.

Ta hensyn til barn og unges behov i areal- og transportplanleggingen.

Fremskaffe mer informasjon om hvordan den helsemessige betydningen av grøntområder kan verdsettes med sikte på planlegging.

Gjennomgå plan- og bygningsloven for å tydeliggjøre kommunenes handlingsrom når det gjelder å stille klimakrav ved byggeprosjekter.

Igangsette et tverrsektorielt utviklingsprogram for gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling i byer og tettsteder.

Legge til rette for at sirkulærøkonomiske prinsipper i større grad implementeres i bygg- og anleggsbransjen.

Fortsette arbeidet med tilgjengeliggjøring av arealstatistikk gjennom arealprofiler og bidra til et bedre grunnlag for bruk av arealregnskap i planprosesser.

Styrke nasjonal tilrettelegging for helhetlig samfunns- og arealplanlegging, herunder arbeide for bedre koordinering og samordning av regelverk og veiledning.

Fortsette arbeidet med digitalisering av plan- og byggesaksprosesser.

Legge til rette for god arkitektur og bærekraftig nabolagsutforming.

Fremme bærekraftig forvaltning og bruk av naturressurser og bidra til at både Norge og utviklingsland er i stand til å ta del i det grønne skiftet.

Fremme naturbaserte løsninger og bærekraftig produksjon og forbruk gjennom flere viktige vedtak på FNs miljøforsamling.

Videreføre arbeidet for en ambisiøs kjemikaliepolitikk og arbeide for globale forbud og utfasing av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Følge opp strategien for sirkulær økonomi og sikre at Norge blir et foregangsland i omstilling til en mer sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, som bidrag til å nå Norges klima- og miljømål, bærekraftsmålene og til å styrke norsk grønn konkurransekraft.

Bidra til at de næringsrettede virkemidlene fortsatt skal medvirke til økt samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer i norsk næringsliv.

Legge til rette for å utnytte potensialet i bioøkonomien for å bidra til bærekraftig verdiskaping og grønn omstilling.

Gjennomføre regjeringens plaststrategi for mer bærekraftige verdikjeder for plast globalt og nasjonalt.

Få fortgang i reguleringen av prioriterte miljøgifter, og fase ut farlige stoffer fra plast.

Etablere en norsk posisjon til EUs forslag til nytt regelverk om forbrukerinformasjon og miljøpåstander i markedsføring, og med utgangspunkt i denne fremme norske interesser i det videre arbeidet i EU.

Forsterke StartOff-programmet for samarbeidet mellom offentlige virksomheter og oppstartsselskaper.

Bidra til at næringslivet i større grad kjenner til og etterlever OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Bruke offentlige anskaffelser som et virkemiddel for å stimulere markeder til å tenke bærekraftig og bidra til å nå bærekraftsmålene.

Medvirke til at det blir enklere å ombruke byggevarer, blant annet ved å utarbeide mer veiledning og vurdere endringer i forskrift om dokumentasjon av byggevarer.

Videreføre klima og miljø som tverrgående hensyn i norsk utviklingspolitikk.

Utarbeide en helhetlig strategi for styrket norsk klimafinansiering til utviklingsland i tråd med de langsiktige målene under Parisavtalen.

Øke norsk støtte til klimatilpasning, forebygging og sultbekjempelse med utgangspunkt i den nye strategien Klima, sult og sårbarhet.

Styrke og videreutvikle klima- og skoginitiativet som en sentral del av den globale klimaløsningen.

Fremme norske teknologiløsninger på områder som for eksempel hydrogen, havvind, grønn skipsfart, batterier og karbonfangst og -lagring, som kan bidra til å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinent innen 2050.

Følge opp Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 om hvordan Norge skal nå klimamålet som er meldt inn under Parisavtalen, og samtidig skape grønn vekst.

Styrke samfunnets samlede evne til å håndtere klimaendringer på tvers av sektorer og aktører.

Utarbeide et helhetlig system for måling og evaluering av effekt av klimatilpasningstiltak og innsats nasjonalt, regionalt og lokalt.

Legge til rette for at næringslivet og nasjonale og regionale myndigheter samarbeider om innsamling av data og kommunikasjon om fysisk klimarisiko og tiltak for å redusere slik risiko.

Styrke insentiver for forskning og utvikling som bidrar til mer klimavennlig transport.

Fortsatt bistå utviklingsland med å sikre rene og sunne hav og trappe opp det internasjonale arbeidet med bærekraftig havforvaltning.

Arbeide for bredest mulig gjennomslag for handlingsplanen til Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet), og for at flere kyststater forplikter seg til å utvikle bærekraftige havforvaltningsplaner innen 2030.

Fortsatt arbeide for en ny global avtale mot marin plastforsøpling og plastforurensing.

Ta en sentral rolle i det blå partnerskapet under Horisont Europa med mål om styrket kunnskapsgrunnlag, bærekraftig vekst og implementering av bærekraftsmål 14.

Legge til rette for en bærekraftig, mer sirkulær produksjon og verdiskaping i bionæringene.

Legge frem en havbruksstrategi for å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer.

Legge frem en kyststrategi for økt bærekraftig verdiskaping gjennom å fremme lønnsomme arbeidsplasser, konkurransekraft og digitalisering i kystnæringer.

Videreføre arbeidet med å redusere marin forsøpling, både fra sjøbaserte og landbaserte kilder.

Samle inn, systematisere og dele kunnskap og data om havet som grunnlag for en god og bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av økosystemene.

Reformere den nasjonale fiskerikontrollen og styrke arbeidet mot fiskerikriminalitet nasjonalt og internasjonalt gjennom Blue Justice-initiativet og den internasjonale deklarasjonen om organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen (Københavnerklæringen).

Ta utgangspunkt i anbefalinger fra Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi i fremtidig politikkutvikling knyttet til hav.

Fortsette å prioritere klima og miljø, både i nærings- og utviklingspolitikken.

Arbeide for et ambisiøst globalt rammeverk for naturmangfold for 2021–2030.

Bidra til mer kunnskap om Norges miljøfotavtrykk i andre land og vurdere behov for ytterlige metodeutvikling og forskning.

Iverksette tiltak for å redusere ødeleggelsen av økosystemer, naturtyper og arter, og for å begrense spredningen av fremmede organismer.

Sørge for god kunnskap, god forvaltning og overvåkingsprogrammer for å sikre bærekraftig bruk og bevaring av økosystemer på land.

Utvikle et nasjonalt arealregnskap og en felles metodikk som legger til rette for større bruk av arealregnskap i kommunene.

Utrede bedre insentiver for kommunene til å ivareta fellesgoder som ikke gir direkte verdiskaping innenfor egen kommune.

Fremme klimatilpasning i hav og på land gjennom naturbaserte løsninger, og ivareta klimatilpasningshensyn i areal- og ressursbaserte næringer.

Legge til rette for å skape større verdier av norske skogressurser, fremme en bærekraftig skogforvaltning og kombinere økt skogbruksaktivitet med styrkede miljøhensyn i skogbruket.

Legge til rette for bærekraftig reindrift, herunder ivareta reindriftens beitearealer som grunnlag for økt produksjon og lønnsomhet i reindriftsnæringen.

Legge til rette for økt verdiskaping fra utmarken gjennom næringsutvikling basert på høstbare viltressurser.

Arbeide for at det tas hensyn til bærekraftsmålene i regional og kommunal areal- og samfunnsplanlegging.

Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn.

Sikre en tydelig geografisk differensiering mellom rovvilt og beitedyr.

Videreføre innsatsen for å fremme menneskerettigheter, demokrati, rettsstatsprinsipper og styresett preget av åpenhet, ansvarlighet, inkludering og integritet i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Videreføre anti-korrupsjon, klima og miljø, menneskerettigheter og likestillling som tverrgående hensyn i utviklingspolitikken.

Være en pådriver i arbeidet med å fremme internasjonale normer, standarder og operative tiltak for å forebygge og bekjempe korrupsjon, skatteunndragelser og ulovlig kapitalflyt.

Følge opp Strategisk rammeverk for norsk innsats i sårbare stater og regioner med vekt på å bidra til forebygging, stabilisering og redusert sårbarhet.

Videreutvikle eksisterende og etablere nye freds- og forsoningsinnsatser gjennom strategisk støtte til forhandlinger, politiske prosesser mellom parter og til oppfølging av fredsavtaler.

Videreføre et omfattende humanitært engasjement, der hovedmålet er å redde liv, lindre nød og beskytte menneskers verdighet i konflikt og kriser.

Bidra til at NATO forblir en sterk allianse som kan forhindre krig og konflikt i våre nærområder.

Arbeide for at NATO utreder et mål for reduksjon av klimagassutslipp fra NATOs egne politiske og militære strukturer og installasjoner.

Samarbeide med EU om sikkerhetsutfordringer i Europa og omkringliggende regioner.

Fortsette å bidra til internasjonal bekjempelse av hvitvasking og tilknyttet kriminalitet, bl.a. gjennom deltakelse i relevante internasjonale organisasjoner.

Reformere den nasjonale fiskerikontrollen og styrke arbeidet mot fiskerikriminalitet nasjonalt og internasjonalt gjennom Blue Justice-initiativet og den internasjonale deklarasjonen om organisert kriminalitet i den globale fiskerinæringen (Københavnerklæringen).

Fortsette arbeidet med en kunnskapsbasert videreutvikling av innsatsen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, blant annet i tråd med endringer i trusselbildet.

Øke innsatsen for å stanse miljøkriminalitet, økonomisk kriminalitet og annen grensekryssende kriminalitet, både globalt og i Norge.

Videreutvikle en kunnskapsbasert, helhetlig og samordnet politikk med voldsutsattes rettigheter og behov i sentrum, blant annet gjennom en ny tverrdepartemental handlingsplan for forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner, Frihet fra vold (2021–2024).

Utarbeide en melding til Stortinget om innsatsen mot vold og overgrep.

Følge opp tiltakene i stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.

Følge opp effekten av domstolsreformen og fortsette moderniseringen av domstolene for å sikre effektiv saksavvikling og avgjørelser av høy kvalitet, med utgangspunkt i Domstolkommisjonens utredning.

Fastholde målene for politireformen og sikre at den fullføres i tråd med intensjonen fra 2015.

Bidra til en bred nasjonal og internasjonal mobilisering av ressurser for bærekraftig utvikling og fortsatt vektlegge at bistanden i størst mulig grad mobiliserer andre kapitalstrømmer til utviklingsformål.

Fremme bruk av digital teknologi og nye kommunikasjonsmidler i både langsiktig utviklingssamarbeid og humanitære kriser på en slik måte at den digitale transformasjonen bidrar til å lukke det digitale gapet mellom land.

Videreutvikle Kunnskapsbanken som et fremtidsrettet og effektivt instrument for faglig samarbeid for å styrke kompetanse og kapasitet i offentlige institusjoner i samarbeidsland.

Fortsette å prioritere de minst utviklede landene når det gjelder handelsbistand.

Videreutvikle samarbeidet med sivilsamfunnsorganisasjoner, akademia, media og privat sektor for å bidra til å oppnå bærekraftsmålene og å styrke sivilt samfunn i utviklingsland.

Sørge for at Norges økonomiske støtte til gjennomføringen av bærekraftsmålene via de multilaterale organisasjonene fremmer bedre koordinering og samarbeid, effektivitet og resultater, blant annet ved å gi flerårige indikative bidrag og vri bidragene mot mer kjernestøtte.

Fremme god koordinering av det multilaterale arbeidet mellom alle deler av norsk statsforvaltning.

Bidra til at det nordiske samarbeidet gir økt kunnskap og tester ut nye løsninger for gjennomføring av bærekraftsmålene.

Løfte gjennomføring av bærekraftsmålene i det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i 2022 i tråd med handlingsplanen for Visjon 2030.

Bidra til at det innenfor Barentssamarbeidet legges til rette for å utvikle nye bærekraftige løsninger som harmonerer med bærekraftsmålene, bl.a. gjennom den oppdaterte klimahandlingsplanen for Barentsregionen.

Bidra til gjennomføring av bærekraftsmålene i det norske formannskapet i Arktisk råd 2023–2025.

Være en aktiv og relevant partner til EU for et mer bærekraftig Europa og i utviklingen og gjennomføringen av Europas grønne giv.

Føre en samstemt politikk for bærekraftig utvikling, slik at nasjonal og internasjonal politikk bidrar til å nå bærekraftsmålene.

Integrere samstemthetsforumet i Nasjonalt forum for 2030-agendaen og sikre åpenhet om sakene som diskuteres i forumet.

Forbedre og effektivisere rapporteringen av samstemthet og gjøre rapporteringen av arbeidet med bærekraftsmålene reelt tverrsektoriell.

Undersøke metoder for innbyggermedvirkning i arbeidet med bærekraftsmålene.

Samarbeide med KS om oppfølgingen av bærekraftsagendaen og innovasjon i offentlig sektor.