Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et eget visumprogram for gründere og investorer fra land utenom EØS-området, for å gjøre det enklere og mer fleksibelt for disse to gruppene å etablere virksomhet i Norge.

2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om et eget visumprogram for forskere for å gi flere yrkesakademikere muligheten til å arbeide i Norge.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å styrke etablerertjenester og vekstmuligheter for virksomheter etablert av internasjonale gründere i Norge.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for å tiltrekke seg flere internasjonale investorer til norske vekstselskaper.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til tiltak for å forenkle søknadsprosesser og redusere saksbehandlingstid for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS.

6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en rådgivningstjeneste for arbeidsgivere som ønsker å rekruttere kompetansemedarbeidere med etterspurte tekniske, akademiske eller praktiske ferdigheter fra land utenfor EØS, slik at arbeidsgivere kan forholde seg til den rådgivende enheten fremfor å måtte hente inn informasjon på tvers av Nav, kommune, Utlendingsdirektoratet og Skatteetaten.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge, og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:81 S (2021–2022) om å gjøre det lettere for gründere, investorer og arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å etablere seg og satse i Norge. Komiteen deler forslagsstillernes syn på at vi som samfunn er avhengig av nyskaping og innovasjon og at de små idéene får vokse seg store. Komiteen peker videre på at det er viktig at det blir lagt enda bedre til rette for at gründere, investorer og arbeidstakere fra andre land utenfor EØS-området kan etablere seg og satse i Norge.

Komiteen viser til at næringsminister Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget i brev av 10. februar 2022 til komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at statsråden i brevet opplyser at uttalelsen er utarbeidet med bidrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, fordi representantforslaget berører flere departementers ansvarsområder. Komiteen viser også til de skriftlige innspillene som komiteen har mottatt i høringsrunden.

Komiteen merker seg at statsråden i nevnte brev sier seg enig i forslagsstillernes oppfatning om at det kan være gunstig for Norges samlede verdiskaping om kompetent arbeidskraft og gründere med gode, forventet lønnsomme forretningsideer og -modeller og kapital finner veien til Norge. Komiteen merker seg videre statsrådens gjennomgang av de seks enkeltpunktene i forslaget og at regjeringen i hovedsak ikke ser behov for disse nå.

Komiteen deler både forslagsstillernes og statsrådens syn på at vi trenger både norske og utenlandske gründere og investorer som kan etablere vekstbedrifter i nye, grønne næringer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det haster å omstille norsk næringsliv, industri og økonomi, og viser til at dette er en holdning som deles av regjeringen.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen Solberg utredet flere aspekter knyttet til visumprogram og spesielle oppholdstillatelser, og at den samme regjering ikke mente det var et behov for å følge opp disse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener at det innenfor dagens regelverk er gode muligheter for å gi oppholdstillatelse og mulighet for å drive næringsvirksomhet for mennesker fra land utenfor EØS, og påpeker at også Solberg-regjeringen var av en slik oppfatning. Flertallet støtter på generelt grunnlag initiativ for å forenkle søknadsprosesser og støtter endringene av utlendingsforskriften fra 17. september 2021.

Flertallet mener at det viktigste samfunnet kan gjøre for å forenkle og forbedre mottakelsen av utenlandske arbeidstakere i Norge, er å ruste opp de eksisterende tjenestene.

Samtidig vektlegger komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet at Norge forblir et attraktivt land for gründere og oppstartsbedrifter, og ser det som viktig at regjeringen har fokus på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg representantforslaget som særlig viktig fordi deler forslagsstillers intensjon om at Norge må styrke sin posisjon som et attraktivt og konkurransedyktig land for internasjonal kompetanse. Skal Norge fortsette å være et foregangsland for høykompetent arbeidskraft, er det viktig at vi har målrettede og spesielle ordninger rettet mot akkurat den arbeidskraften vi trenger. Internasjonal mobilitet og handel vil bli enda viktigere fremover, særlig hvis Norge skal lykkes i den grønne omstillingen vi skal igjennom.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er derfor svært langt på vei enig i forslagsstillernes engasjement og initiativ for å løfte dette som et viktig tema å se nærmere på i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener imidlertid det vil være klokt med en større gjennomgang av de tiltak, virkemidler eller initiativ som allerede finnes, for å kunne tiltrekke seg internasjonal kompetanse i dag. I representantforslaget skisserer forslagsstillerne noen utfordringer og barrierer, men disse medlemmer mener det bør gjøres flere utredninger og kartlegginger før man setter i gang med nye virkemidler og tiltak. Disse medlemmer opplever ofte at det allerede finnes flere gode tiltak i dag, men at slike tiltak enten er for dårlig kjent eller for lite brukt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er positive til forslagstillernes ønske om å finne virkemidler for at Norge skal tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. Flertallet registrerer forslaget om et eget visum for gründere og forskere utenfor EØS. Flertallet stiller spørsmål ved om et visum løser de utfordringene forslagsstillerne ønsker å løse. Flertallet merker seg at Norge allerede har avtale om visumfrihet med en lang rekke land samt flere ordninger for å sikre at personer med spesialistkompetanse skal få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Et spørsmål om utvidelse av adgangen til oppholds- og arbeidstillatelse i landet bør utredes nærmere, slik at en eventuell utvidelse ikke får utilsiktede konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til å utrede og vurdere hvordan det kan sikres at internasjonal kompetanse søker seg til Norge. En utredning bør vurdere hvordan en ordning kan innrammes. Eventuelle endringer må være i tråd med våre EØS-rettslige forpliktelser og øvrige internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer mener eksempelvis at en ny rådgivningstjeneste kan være et godt tiltak, men er opptatt av at det må kartlegges om det finnes tilstrekkelig kompetent rådgivning i allerede eksisterende virkemiddelapparat. Disse medlemmer etterlyser en kartlegging av hvilken kompetanse som eksisterer i dagens virkemiddelapparat, og som kan imøtekomme det behovet som etterlyses.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er positive til bransjespesifikke og regionale «prøve bu»- prosjekter, men ønsker at det skal gjøres en ytterligere kartlegging og vurdering av hvilke regioner dette er aktuelt for, samt hvilken kompetanse som er mest ønsket. Like viktig er det å få på plass en beskrivelse av hvordan en slik ordning skal operasjonaliseres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge har vært opptatt av problemstillingene som foreliggende representantforslag reiser, herunder behov for å trekke mer utenlandsk kapital til norske bedrifter. Et eksempel på dette er representantforslag fra representanter fra Fremskrittspartiet om et mer investeringsvennlig Norge (Dokument 8:235 S (2020–2021)), som ble fremmet i forrige periode.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er viktig å få kompetente gründere og investorer fra utlandet til Norge, men mener det er vel så viktig at de som ønsker å bli boende i eget land, men likevel investere i Norge, får mulighet til det.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er krevende for utenlandske aktører å få opprettet norsk VPS-konto, som er nødvendig for å handle norske aksjer og aksjefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gjøre det lettere for utenlandske aktører å opprette norsk VPS-konto innenfor rammene av en forsvarlig etterlevelse av internasjonale hvitvaskings- og antikorrupsjonsregler, der Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tilgang til kapital for vekstselskaper er en av hovedsvakhetene i dagens norske kapitalmarked, til tross for at det ikke er mangel på kapital i Norge. Dette viser etter disse medlemmers mening at det er nødvendig at regjeringen gir insentiver til investeringer – både norske og utenlandske – i vekstselskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til Kapitalfunn, ordningen som gir inntektsfradrag ved investering i et oppstartsselskap. Dette kunne vært en viktig insentivordning for å trekke kapital inn i vekstselskaper, men per i dag er ordningen svært snever. Derfor er den både lite kjent og lite brukt. Disse medlemmer merker seg blant annet at det er en beløpsgrense på kun 1 mill. kroner per investor, og at selskapet må være 6 år eller yngre og kan motta maksimum 5 mill. kroner under ordningen årlig. Disse medlemmer mener ordningen må forbedres, slik at den kan benyttes av flere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre forbedringer i ordningen med fradrag for investering i oppstartsselskap, med sikte på at flere skal benytte ordningen og slik øke investeringene i oppstartsselskaper i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre et mer investeringsvennlig Norge frem mot 2030, med mål om at mer både norsk og utenlandsk kapital investeres i norske bedrifter.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at det bør utvikles en egen ordning for at personer utenfor EØS med gode ideer som kan bidra til verdiskaping i Norge, kan få etablere virksomhet i landet uten å måtte søke familiegjenforening eller skaffe ordinært lønnet arbeid. Flere land har innført slike ordninger med stor suksess, for eksempel i Estland. I den estiske gründervisummodellen må søkeren overbevise en komité om at ideen er god nok, samt oppfylle noen klare kriterier; selskapet må være drevet av teknologi, gå løs på store samfunnsproblemer og adressere internasjonale markeder for å kvalifisere for visumet. Disse medlemmer mener en slik modell kan være interessant. Disse medlemmer understreker at en slik ordning må innrettes slik at den ikke kun blir en ordning for ressurssterke mennesker utenfor EØS, men også gir muligheter for personer fra utviklingsland med gode ideer, for eksempel gjennom hjelp til finansiering og nært samarbeid med norske bistandsmyndigheter. Disse medlemmer mener også at en bør undersøke om en slik ordning kan ha en klar innretning mot det grønne skiftet. Disse medlemmer viser til statsrådens vurdering, hvor gründervisum avvises med henvisning til en utredning som, så vidt disse medlemmer bekjent, ikke er fremlagt for Stortinget og dermed vanskelig for komiteen å ta stilling til.

På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvikle en modell for gründervisum eller en lignende ordning som gjør det enklere for gründere fra land utenfor EØS å starte, finansiere og drive bedrift i Norge, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»

Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne syner til at det er ei unison tilbakemelding i dei mange skriftlege innspela i næringskomiteen si høyring at det per i dag ikkje er lagt godt nok til rette for at gründerar og arbeidstakarar med spesiell kompetanse frå land utanfor EØS-området kan etablere seg i Noreg. Både Abelias omstillingsbarometer, NHOs kompetansebarometer og andre undersøkingar syner at Noreg scorar svært dårleg samanlikna med andre land når det gjeld tilgang til kompetanse, og at mangel på kompetanse i mange bransjar er det største hinderet for vekst og verdiskaping. Særskilt gjeld dette innanfor IKT-sektoren og andre teknologitunge bransjar.

Desse medlemene syner særskilt til den omfattande kartlegginga gjennomført av Osloregionen interkommunalt politiske råd i 2021 av korleis internasjonale talent blir møtte når dei kjem til Noreg. Resultata er nedslåande med omsyn til Noreg sitt omdømme blant internasjonale arbeidstakarar. Mange opplever å bli tatt imot i Noreg på ein dårleg måte, mellom anna ved at det er lang sakshandsamingstid og dårlege rutinar for å få tildelt D-nummer/personnummer og sikker e-ID. Det er også vanskeleg å få tilgang til samla, lett tilgjengeleg informasjon om å flytte til Noreg – særleg for dei som ikkje har ein stor arbeidsgjevar i ryggen.

Desse medlemene merkar seg også at over 150 sentrale personar i start-up-miljøet i Noreg har signert eit opprop til støtte for gründervisum. Det syner at dagens tungvinte og kompliserte system for å kome til Noreg særleg rammar gründerar og nyskaparar i teknologinæringane som har ein global marknad og eit stort behov for raskt å skalere opp bedrifter med tilsette og kapital. Å gjere det lettare for denne typen bedrifter å vekse i Noreg, og bli eit internasjonalt konkurransedyktig land for start-up-selskap, vil raskt kunne utløyse eit enormt verdiskapingspotensial for oss som nasjon. Desse medlemene syner til at nabolandet vårt Sverige er rangert som sjette beste start-up-nasjon i verda, medan Noreg er rangert heilt nede på plass nr. 31 i den årlege rangeringa Global Startup Ecosystem Index. Sverige er blant landa som har innført eigne visumordningar for gründarar og/eller investorar – saman med mellom anna Canada, Tyskland, Estland og Nederland. Norske innovasjons- og start-up-miljø trekker dette fram som ei av årsakene til at Sverige har klart å posisjonere seg som ein nasjon med eit sterkt og verdiskapande start-up-miljø.

Desse medlemene merkar seg at det er brei støtte i høyringsrunden til framlegga i Dokument 8:81 S (2021–2022), og at desse framlegga kan utløyse fleire oppstartsselskap, fleire kompetente investorar i norsk næringsliv og raskare vekst og verdiskaping i etablerte bedrifter i bransjar med mangel på spissa fagkompetanse som den største barrieren for vekst. Dette vil igjen kunne bidra sterkt til den nødvendige raske omstillinga av norsk økonomi som vi no skal igjennom.

Desse medlemene merkar seg også at fleire av høyringsinstansane, mellom anna Osloregionen interkommunalt råd og IKT-Norge, kjem med konkrete innspel om andre tiltak som kan gjere det lettare for utanlandske arbeidstakarar med fagkompetanse og gründerar å kome til Noreg og etablere seg her.

På denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget med framlegg om eit eige visumprogram for forskarar for å gi fleire yrkesakademikarar høve til å arbeide i Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å styrke etablerertenester og vekstmoglegheiter for bedrifter etablerte av internasjonale gründerar i Noreg.»

«Stortinget ber regjeringa legge fram ein strategi for å tiltrekke seg fleire internasjonale investorar til norske vekstselskap.»

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag som forenklar søknadsprosessar, reduserer sakshandsamingstida og sikrar raskare og lettare tilgang til D-nummer/personnummer og høgsikkerheits e-ID for arbeidsinnvandrarar, gründerar og studentar frå land utanfor EØS.»

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om ei rådgivingsteneste for arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere kompetansemedarbeidarar med etterspurde tekniske, akademiske eller praktiske ferdigheiter frå land utanfor EØS, slik at arbeidsgivarar kan forhalde seg til den rådgivande eininga framfor å måtte hente inn informasjon på tvers av Nav, kommune, Utlendingsdirektoratet og Skatteetaten.»

«Stortinget ber regjeringa greie ut regionale prøveprosjekt inn mot enkelte bransjar eller regionar som ønskjer at gründerar eller personar med spesifikk fagkompetanse flyttar dit i ein periode for å ‘prøve-bu’, slik det til dømes har vore gjort i Finland.»

Medlemene i komiteen frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om å innføre ordninga med standardfrådrag for utanlandske arbeidstakarar på nytt.»

Medlemen frå Venstre fremjar følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023, fremje forslag om endringar i kildeskattordninga som aukar antalet dagar/år, opphevar inntektsgrensa (643 000 kroner i dag) og set skattesatsen lik ordinær skattesats (22 pst. vs. 25 pst. i dag).»