Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Tobias Hangaard Linge og Solveig
Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge,
og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og
Terje Hansen, fra Sosialistisk Venstreparti, fung. leder Torgeir
Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:81 S (2021–2022) om å gjøre det lettere for gründere,
investorer og arbeidstakere fra land utenfor EØS-området å etablere
seg og satse i Norge. Komiteen deler
forslagsstillernes syn på at vi som samfunn er avhengig av nyskaping
og innovasjon og at de små idéene får vokse seg store. Komiteen peker videre
på at det er viktig at det blir lagt enda bedre til rette for at
gründere, investorer og arbeidstakere fra andre land utenfor EØS-området
kan etablere seg og satse i Norge.
Komiteen viser til at næringsminister
Jan Christian Vestre har uttalt seg om forslaget i brev av 10. februar 2022
til komiteen. Brevet er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til at statsråden
i brevet opplyser at uttalelsen er utarbeidet med bidrag fra Arbeids-
og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, fordi representantforslaget
berører flere departementers ansvarsområder. Komiteen viser også til de
skriftlige innspillene som komiteen har mottatt i høringsrunden.
Komiteen merker seg at statsråden
i nevnte brev sier seg enig i forslagsstillernes oppfatning om at
det kan være gunstig for Norges samlede verdiskaping om kompetent
arbeidskraft og gründere med gode, forventet lønnsomme forretningsideer
og -modeller og kapital finner veien til Norge. Komiteen merker seg videre statsrådens
gjennomgang av de seks enkeltpunktene i forslaget og at regjeringen
i hovedsak ikke ser behov for disse nå.
Komiteen deler både forslagsstillernes
og statsrådens syn på at vi trenger både norske og utenlandske gründere
og investorer som kan etablere vekstbedrifter i nye, grønne næringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det haster å omstille
norsk næringsliv, industri og økonomi, og viser til at dette er
en holdning som deles av regjeringen.
Disse medlemmer registrerer
at regjeringen Solberg utredet flere aspekter knyttet til visumprogram og
spesielle oppholdstillatelser, og at den samme regjering ikke mente
det var et behov for å følge opp disse.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener
at det innenfor dagens regelverk er gode muligheter for å gi oppholdstillatelse
og mulighet for å drive næringsvirksomhet for mennesker fra land
utenfor EØS, og påpeker at også Solberg-regjeringen var av en slik
oppfatning. Flertallet støtter
på generelt grunnlag initiativ for å forenkle søknadsprosesser og
støtter endringene av utlendingsforskriften fra 17. september 2021.
Flertallet mener at det viktigste
samfunnet kan gjøre for å forenkle og forbedre mottakelsen av utenlandske
arbeidstakere i Norge, er å ruste opp de eksisterende tjenestene.
Samtidig
vektlegger komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet at Norge forblir
et attraktivt land for gründere og oppstartsbedrifter, og ser det
som viktig at regjeringen har fokus på dette.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg
representantforslaget som særlig viktig fordi deler
forslagsstillers intensjon om at Norge må styrke sin posisjon som
et attraktivt og konkurransedyktig land for internasjonal kompetanse.
Skal Norge fortsette å være et foregangsland for høykompetent arbeidskraft,
er det viktig at vi har målrettede og spesielle ordninger rettet
mot akkurat den arbeidskraften vi trenger. Internasjonal mobilitet
og handel vil bli enda viktigere fremover, særlig hvis Norge skal
lykkes i den grønne omstillingen vi skal igjennom.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, er derfor svært langt
på vei enig i forslagsstillernes engasjement og initiativ for å
løfte dette som et viktig tema å se nærmere på i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre mener imidlertid det vil være klokt med en større
gjennomgang av de tiltak, virkemidler eller initiativ som allerede
finnes, for å kunne tiltrekke seg internasjonal kompetanse i dag.
I representantforslaget skisserer forslagsstillerne noen utfordringer
og barrierer, men disse
medlemmer mener det bør gjøres flere utredninger og kartlegginger
før man setter i gang med nye virkemidler og tiltak. Disse medlemmer opplever
ofte at det allerede finnes flere gode tiltak i dag, men at slike
tiltak enten er for dårlig kjent eller for lite brukt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er
positive til forslagstillernes ønske om å finne virkemidler for
at Norge skal tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft. Flertallet registrerer
forslaget om et eget visum for gründere og forskere utenfor EØS. Flertallet stiller
spørsmål ved om et visum løser de utfordringene forslagsstillerne
ønsker å løse. Flertallet merker
seg at Norge allerede har avtale om visumfrihet med en lang rekke
land samt flere ordninger for å sikre at personer med spesialistkompetanse
skal få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. Et spørsmål om utvidelse
av adgangen til oppholds- og arbeidstillatelse i landet bør utredes
nærmere, slik at en eventuell utvidelse ikke får utilsiktede konsekvenser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre er positive til å utrede og vurdere hvordan det
kan sikres at internasjonal kompetanse søker seg til Norge. En utredning
bør vurdere hvordan en ordning kan innrammes. Eventuelle endringer
må være i tråd med våre EØS-rettslige forpliktelser og øvrige internasjonale forpliktelser.
Disse medlemmer mener eksempelvis
at en ny rådgivningstjeneste kan være et godt tiltak, men er opptatt
av at det må kartlegges om det finnes tilstrekkelig kompetent rådgivning
i allerede eksisterende virkemiddelapparat. Disse medlemmer etterlyser
en kartlegging av hvilken kompetanse som eksisterer i dagens virkemiddelapparat,
og som kan imøtekomme det behovet som etterlyses.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, er
positive til bransjespesifikke og regionale «prøve bu»- prosjekter,
men ønsker at det skal gjøres en ytterligere kartlegging og vurdering
av hvilke regioner dette er aktuelt for, samt hvilken kompetanse
som er mest ønsket. Like viktig er det å få på plass en beskrivelse
av hvordan en slik ordning skal operasjonaliseres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge
har vært opptatt av problemstillingene som foreliggende representantforslag
reiser, herunder behov for å trekke mer utenlandsk kapital til norske
bedrifter. Et eksempel på dette er representantforslag fra representanter
fra Fremskrittspartiet om et mer investeringsvennlig Norge (Dokument
8:235 S (2020–2021)), som ble fremmet i forrige periode.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det
er viktig å få kompetente gründere og investorer fra utlandet til
Norge, men mener det er vel så viktig at de som ønsker å bli boende
i eget land, men likevel investere i Norge, får mulighet til det.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det er krevende
for utenlandske aktører å få opprettet norsk VPS-konto, som er nødvendig
for å handle norske aksjer og aksjefond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten for å gjøre det lettere for utenlandske
aktører å opprette norsk VPS-konto innenfor rammene av en forsvarlig
etterlevelse av internasjonale hvitvaskings- og antikorrupsjonsregler,
der Norge legger seg på samme praksis som våre konkurrentland.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at tilgang
til kapital for vekstselskaper er en av hovedsvakhetene i dagens
norske kapitalmarked, til tross for at det ikke er mangel på kapital
i Norge. Dette viser etter disse medlemmers mening at
det er nødvendig at regjeringen gir insentiver til investeringer
– både norske og utenlandske – i vekstselskaper.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Venstre viser videre til Kapitalfunn,
ordningen som gir inntektsfradrag ved investering i et oppstartsselskap.
Dette kunne vært en viktig insentivordning for å trekke kapital
inn i vekstselskaper, men per i dag er ordningen svært snever. Derfor
er den både lite kjent og lite brukt. Disse medlemmer merker seg
blant annet at det er en beløpsgrense på kun 1 mill. kroner per
investor, og at selskapet må være 6 år eller yngre og kan motta
maksimum 5 mill. kroner under ordningen årlig. Disse medlemmer mener ordningen
må forbedres, slik at den kan benyttes av flere.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre forbedringer i ordningen med fradrag for investering
i oppstartsselskap, med sikte på at flere skal benytte ordningen
og slik øke investeringene i oppstartsselskaper i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en strategi for å sikre et mer investeringsvennlig
Norge frem mot 2030, med mål om at mer både norsk og utenlandsk
kapital investeres i norske bedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne mener at det bør utvikles en egen ordning for at
personer utenfor EØS med gode ideer som kan bidra til verdiskaping
i Norge, kan få etablere virksomhet i landet uten å måtte søke familiegjenforening
eller skaffe ordinært lønnet arbeid. Flere land har innført slike
ordninger med stor suksess, for eksempel i Estland. I den estiske
gründervisummodellen må søkeren overbevise en komité om at ideen
er god nok, samt oppfylle noen klare kriterier; selskapet må være
drevet av teknologi, gå løs på store samfunnsproblemer og adressere
internasjonale markeder for å kvalifisere for visumet. Disse medlemmer mener en
slik modell kan være interessant. Disse medlemmer understreker
at en slik ordning må innrettes slik at den ikke kun blir en ordning
for ressurssterke mennesker utenfor EØS, men også gir muligheter
for personer fra utviklingsland med gode ideer, for eksempel gjennom
hjelp til finansiering og nært samarbeid med norske bistandsmyndigheter. Disse medlemmer mener også
at en bør undersøke om en slik ordning kan ha en klar innretning
mot det grønne skiftet. Disse
medlemmer viser til statsrådens vurdering, hvor gründervisum
avvises med henvisning til en utredning som, så vidt disse medlemmer bekjent,
ikke er fremlagt for Stortinget og dermed vanskelig for komiteen
å ta stilling til.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utvikle en modell for gründervisum eller en lignende
ordning som gjør det enklere for gründere fra land utenfor EØS å
starte, finansiere og drive bedrift i Norge, og komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2023.»
Medlemene i komiteen
frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne syner
til at det er ei unison tilbakemelding i dei mange skriftlege innspela
i næringskomiteen si høyring at det per i dag ikkje er lagt godt
nok til rette for at gründerar og arbeidstakarar med spesiell kompetanse
frå land utanfor EØS-området kan etablere seg i Noreg. Både Abelias
omstillingsbarometer, NHOs kompetansebarometer og andre undersøkingar
syner at Noreg scorar svært dårleg samanlikna med andre land når
det gjeld tilgang til kompetanse, og at mangel på kompetanse i mange
bransjar er det største hinderet for vekst og verdiskaping. Særskilt
gjeld dette innanfor IKT-sektoren og andre teknologitunge bransjar.
Desse medlemene syner særskilt
til den omfattande kartlegginga gjennomført av Osloregionen interkommunalt
politiske råd i 2021 av korleis internasjonale talent blir møtte
når dei kjem til Noreg. Resultata er nedslåande med omsyn til Noreg
sitt omdømme blant internasjonale arbeidstakarar. Mange opplever
å bli tatt imot i Noreg på ein dårleg måte, mellom anna ved at det er
lang sakshandsamingstid og dårlege rutinar for å få tildelt D-nummer/personnummer
og sikker e-ID. Det er også vanskeleg å få tilgang til samla, lett
tilgjengeleg informasjon om å flytte til Noreg – særleg for dei
som ikkje har ein stor arbeidsgjevar i ryggen.
Desse medlemene merkar seg
også at over 150 sentrale personar i start-up-miljøet i Noreg har
signert eit opprop til støtte for gründervisum. Det syner at dagens
tungvinte og kompliserte system for å kome til Noreg særleg rammar
gründerar og nyskaparar i teknologinæringane som har ein global
marknad og eit stort behov for raskt å skalere opp bedrifter med
tilsette og kapital. Å gjere det lettare for denne typen bedrifter
å vekse i Noreg, og bli eit internasjonalt konkurransedyktig land
for start-up-selskap, vil raskt kunne utløyse eit enormt verdiskapingspotensial
for oss som nasjon. Desse
medlemene syner til at nabolandet vårt Sverige er rangert
som sjette beste start-up-nasjon i verda, medan Noreg er rangert
heilt nede på plass nr. 31 i den årlege rangeringa Global Startup
Ecosystem Index. Sverige er blant landa som har innført eigne visumordningar
for gründarar og/eller investorar – saman med mellom anna Canada,
Tyskland, Estland og Nederland. Norske innovasjons- og start-up-miljø
trekker dette fram som ei av årsakene til at Sverige har klart å
posisjonere seg som ein nasjon med eit sterkt og verdiskapande start-up-miljø.
Desse medlemene merkar seg
at det er brei støtte i høyringsrunden til framlegga i Dokument
8:81 S (2021–2022), og at desse framlegga kan utløyse fleire oppstartsselskap,
fleire kompetente investorar i norsk næringsliv og raskare vekst
og verdiskaping i etablerte bedrifter i bransjar med mangel på spissa
fagkompetanse som den største barrieren for vekst. Dette vil igjen kunne
bidra sterkt til den nødvendige raske omstillinga av norsk økonomi
som vi no skal igjennom.
Desse medlemene merkar seg
også at fleire av høyringsinstansane, mellom anna Osloregionen interkommunalt
råd og IKT-Norge, kjem med konkrete innspel om andre tiltak som
kan gjere det lettare for utanlandske arbeidstakarar med fagkompetanse
og gründerar å kome til Noreg og etablere seg her.
På denne bakgrunnen
fremjar desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa kome attende til Stortinget med framlegg om eit eige
visumprogram for forskarar for å gi fleire yrkesakademikarar høve
til å arbeide i Noreg.»
«Stortinget
ber regjeringa legge fram ein strategi for å styrke etablerertenester
og vekstmoglegheiter for bedrifter etablerte av internasjonale gründerar
i Noreg.»
«Stortinget
ber regjeringa legge fram ein strategi for å tiltrekke seg fleire
internasjonale investorar til norske vekstselskap.»
«Stortinget
ber regjeringa fremje forslag som forenklar søknadsprosessar, reduserer
sakshandsamingstida og sikrar raskare og lettare tilgang til D-nummer/personnummer
og høgsikkerheits e-ID for arbeidsinnvandrarar, gründerar og studentar
frå land utanfor EØS.»
«Stortinget
ber regjeringa fremje forslag om ei rådgivingsteneste for arbeidsgivarar
som ønskjer å rekruttere kompetansemedarbeidarar med etterspurde tekniske,
akademiske eller praktiske ferdigheiter frå land utanfor EØS, slik
at arbeidsgivarar kan forhalde seg til den rådgivande eininga framfor
å måtte hente inn informasjon på tvers av Nav, kommune, Utlendingsdirektoratet
og Skatteetaten.»
«Stortinget
ber regjeringa greie ut regionale prøveprosjekt inn mot enkelte
bransjar eller regionar som ønskjer at gründerar eller personar
med spesifikk fagkompetanse flyttar dit i ein periode for å ‘prøve-bu’,
slik det til dømes har vore gjort i Finland.»
Medlemene i komiteen
frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023,
fremje forslag om å innføre ordninga med standardfrådrag for utanlandske
arbeidstakarar på nytt.»
Medlemen frå Venstre fremjar
følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa, seinast i samband med statsbudsjettet for 2023,
fremje forslag om endringar i kildeskattordninga som aukar antalet
dagar/år, opphevar inntektsgrensa (643 000 kroner i dag) og set
skattesatsen lik ordinær skattesats (22 pst. vs. 25 pst. i dag).»