Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Trond
Helleland, Erlend Larsen og Charlotte Spurkeland, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen, Geir Inge Lien og lederen Erling Sande, fra
Arbeiderpartiet, Kirsti Leirtrø og Nils Kristen Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet,
Frank Edvard Sve og Morten Stordalen, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Mona Fagerås, viser til representantforslaget og departementets
svarbrev av 31. januar 2022. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen. Komiteen vil
vise til at statsråden i sitt svarbrev legger vekt på at det er
svært viktig for trafikksikkerhet og fremkommelighet at kjøretøy
på vinterføre er i god teknisk stand og utrustet riktig etter regelverket.
Komiteen viser til statsrådens
svarbrev, der det fremkommer at kjøretøy kan holdes tilbake for
å sikre betaling av bøter og overtredelsesgebyrer, jf. vegtrafikkloven
§ 36 b. Denne tilbakeholdsretten styrker sanksjonens preventive
effekt ved at den reduserer sjansen for å kunne unndra seg betaling. Komiteen viser til
at bestemmelsen ble endret i 2020 for å åpne for tilbakehold av
kjøretøy for å sikre gebyr ilagt eieren av kjøretøyet, typisk transportforetaket.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser videre til statsrådens henvisning til
at Statens vegvesen og politiet allerede har hjemmel til å forby
bruk av kjøretøy som ikke har kjøreegenskaper som gir tilstrekkelig
veggrep for føret. Slike forbud gis etter en helhetsvurdering, hvor
vær- og føreforhold, antall akslinger og vektfordeling er relevante
momenter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet viser videre til arbeidet
med handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren, som
er omtalt i Hurdalsplattformen. Disse medlemmer er tilfreds
med at det legges til rette for en bred involvering i dette arbeidet,
bl.a. gjennom innspillsmøter med næringen. En slik plan vil ikke
bare ha betydning for ansattes arbeidsvilkår og for å sikre en mer
rettferdig konkurranse, men vil også bidra til å skape en enda mer seriøs
bransje, med aktører som tar sitt ansvar for etterlevelse av regelverket
på alvor. Dette vil igjen styrke trafikksikkerheten, da planen også
vil omfatte tiltak på områder som antas å gi god trafikksikkerhetsgevinst, blant
annet styrket tilsyns- og kontrollvirksomhet, informasjonstiltak
og informasjonsutveksling, styrket trepartssamarbeid og samarbeid
mellom etater og kompetanseheving i transportnæringen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de aller fleste
vogntog på norske veier er i god teknisk stand og forholder seg
til regelverket og krav til trafikksikkerhet. Likevel er det hvert
år flere eksempler på vogntog som ikke tilfredsstiller tekniske
krav og krav til vinterutrustning. Disse vogntogene utgjør en stor
trafikksikkerhetsrisiko, og det må derfor sørges for at alle nødvendige
tiltak kan brukes for å fjerne disse fra norske veier.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen har vært god de siste årene etter at Høyre og Fremskrittspartiet
i regjering sørget for flere kontrollører og nye moderne kontrollstasjoner
samt satte i gang en betydelig satsing på grensekontroller av utenlandske
vogntog. Bare i 2014 ble antallet kontrollerte vogntog firedoblet fra
årene før. Dette viser at både større fokus på problemet og hyppigere
kontroller virker.
Disse medlemmer viser til at
Statens vegvesen (SVV) jevnlig foretar kontroller av vogntog, og
kontrollørene utfører en svært krevende og viktig jobb for trafikksikkerheten.
Ved avdekking av mangler har SVV begrensede muligheter for sanksjoner
overfor førere eller transportører. Selv om tilbakeholdsretten ble
utvidet i 2020, jf. Innst. 131 L (2020–2021) og Prop. 22 L (2020–2021),
får ofte vogntog som har dårlige dekk eller mangler kjettinger,
kjøre videre kun ilagt gebyr om det er greie kjøreforhold på kontrollstedet.
Disse medlemmer mener vogntog
med mangler for ofte blir sluppet ut på veien igjen etter ilagt
gebyr, som følge av manglende hjemmel til å ilegge bruksforbud også
ved kontroller på steder med bar asfalt. Særlig i vinterperioden
er dette en stor trafikksikkerhetsrisiko, og praksisen frustrerer
også mange av kontrollørene. Etter endringene i vegtrafikkloven
og yrkestransportloven vedtatt i 2020 har kontrolletatene lovhjemmelen
på plass for å holde tilbake disse vogntogene, men disse medlemmer mener det mangler
en klar instruks fra departementet og klare rutiner for at det skal
gjøres. Av trafikksikkerhetshensyn burde det være unntakene som
slippes videre med lovnad om å rette mangler, ikke omvendt.
Disse medlemmer er kjent med
at vegvesenets utekontrollører har hjemmel til å ilegge gebyr for
manglende kjettinger, men er også gjort kjent med at de ikke har
nødvendig hjemmel til å gi de samme vogntogene bruksforbud for manglende
kjettinger i vinterhalvåret. Disse medlemmer mener dette
må være et av verktøyene Vegvesenets kontrollører har til sin disposisjon for
å sørge for sikkerhet på norske vinterveier.
Disse medlemmer mener at Statens
vegvesen og politiet må være langt tøffere med å holde tilbake kjøretøy
som kan medføre en fare for at veiene blir stengt ved værhendelser
gjennom vinteren. Det er derfor behov for en klargjøring av handlingsrommet
i gjeldende regelverk, men også en utredning av nye hjemler som
kan hindre trafikkfarlige kjøretøy fra å kjøre på norske vinterveier.
Disse medlemmer viser til at
vogntog med toakslede trekkvogner utgjør en særlig trafikksikkerhetsrisiko
på vinterstid. Norsk topografi sammen med utfordrende vinterforhold
gjør at toakslede trekkvogner ofte får problemer på veiene, og sammen
med sjåfører med lite vintererfaring blir risikoen stor. Disse medlemmer viser
til at det også er eksempler på at Statens vegvesen har innført
midlertidig bruksforbud for vogntog med toakslede trekkvogner for
å hindre trafikkaos på vinterveier. Disse medlemmer mener det derfor
er hensiktsmessig å utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig
bruksforbud for toakslede trekkvogner på vinterstid. Det vil sørge
for en mer konsekvent og forutsigbar behandling av slike vogntog.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig bruksforbud
for toakslede trekkvogner og viser videre til at Sverige har hatt
samme sak oppe i Riksdagen, hvor det svenske trafikkforskningsinstituttet
(VTI) fikk i oppdrag av den svenske regjeringen å utrede risikoer
knyttet til toakslede trekkvogner, med tanke på å forby disse i
vinterhalvåret. Arbeidet med dette er pågående i vårt naboland,
og det burde være minst like aktuelt, om ikke mer, for Norge. Vi
har langt mer krevende værforhold, topografi og veier enn hva Sverige
har.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utarbeides nødvendig instruks til
Statens vegvesen, Tolletaten og politiet for å sikre at lovhjemmel
for tilbakehold av vogntog inntil gebyr er betalt og mangler rettet
opp, blir benyttet i de tilfeller hvor kontroll avdekker at kjøretøyet
ikke har tilfredsstillende vinterutrustning eller er i en teknisk
stand som utfordrer trafikksikkerheten.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede utvidede muligheter til å innføre midlertidig
bruksforbud for toakslede trekkvogner når vær- og føreforhold i
vinterperioden tilsier det.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag som hjemler bruksforbud for vogntog
som ikke tilfredsstiller krav om kjettinger på vinterstid.»