Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Amalie Gunnufsen og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar
B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til representantene Stensland, Foss og Lundes forslag om bekjempelse
av vold og gjengkriminalitet. Komiteen viser også til brev
av 2. februar 2022 med departementets vurdering av forslaget. Brevet følger
vedlagt denne innstillingen.
Komiteen merker seg at forslagsstillernes
utgangspunkt er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo som relateres
til en liten gruppe ungdom som gjennom kriminelle handlinger skaper
utrygghet i lokalmiljøet og skader seg selv og andre. Det understrekes
i forslaget at majoriteten av barn og unge er lovlydige, men at
ungdomskriminaliteten i deler av Oslo utgjør et betydelig større
problem enn før. Økningen i registrert og selvrapportert voldskriminalitet
omfatter primært vold, mishandling og seksuallovbrudd. Unge gjengangere
står for en betydelig andel av lovbruddene.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
viser til at politiet i sine rapporter uttrykker en bekymring for flere
grove saker knyttet til vold, ran og narkotika samt en økning i
antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet
er også ifølge forslagsstillerne særlig bekymret over at flere unge
rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer.
Komiteen merker seg at ifølge
forslagsstillerne har tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom åtte
år i regjering vært en viktig prioritering for Høyre, og det vises
til at regjeringen Solberg i stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2020–2021),
som ble lagt frem i juni 2021, fremmet flere tiltak for å forebygge
at barn og unge rekrutteres til kriminalitet.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder at regjeringen Støre og det Arbeiderparti-ledede byrådet
i Oslo foreløpig ikke har lykkes med å fremme tiltak for å møte
utviklingen i gjengkriminaliteten i hovedstaden. I tillegg vises
det til at regjeringen Støre valgte å trekke stortingsmeldingen
om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.
Komiteen viser til at forslagsstillerne
mener det er behov for nye og kraftfulle tiltak for å møte utviklingen
i gjengkriminaliteten og ungdomskriminaliteten, og at det er fremmet
seks forslag som de mener vil få kontroll på situasjonen i Oslo,
trygge særlig utsatte områder av byen og forebygge den økende gjengkriminaliteten.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig
forebyggende arbeid som ikke får fokus kun når skyteepisoder skjer
og tematikken dominerer i media. Flertallet understreker viktigheten
av et langsiktig og helhetlig arbeid for å forebygge vold og gjengkriminalitet.
Flertallet mener mer tilstedeværende
politi, mer forebyggende arbeid og en bedring av relasjonen mellom
politiet og enkelte ungdomsmiljøer er en avgjørende del av arbeidet
med å forebygge vold og gjengkriminalitet. Et viktig tiltak mot
vold og gjengkriminalitet er derfor tilleggsbevilgningen på 200
mill. kroner til politiet som Stortinget sluttet seg til etter forslag
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i statsbudsjettet for 2022. Denne bevilgningen skal gå til varig styrking
av kriminalitetsbekjempelse, flere politifolk til stede lokalt og
bedre forebygging i 2022. Satsingen skal blant annet benyttes til
tiltak mot kriminelle gjenger.
Flertallet viser videre til
at en fellesnevner for mange av de som begår kriminelle handlinger,
samt de såkalte gjengangerne, er at de kommer fra familier med betydelige
levekårsutfordringer, dårlig økonomi og ikke minst trangboddhet. Flertallet viser
til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti fikk Stortingets
tilslutning til i statsbudsjettet å forsterke og utvide områdesatsingene
i de store byene med 20 mill. kroner. Økningen skal bidra til å
utjevne forskjeller i levekår og bidra til sosial mobilitet i levekårsutsatte
områder. For å styrke vanlige folks økonomi ble det i budsjettforliket
også enighet om lavere skatt for personer som tjener under 750 000
kroner årlig, og bostøtten ble foreslått hevet med 100 mill. kroner.
Disse forslagene fikk tilslutning i Stortinget. Dette er tiltak
som målrettet hjelper enkeltpersoner og familier med lave inntekter
og høye utgifter.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forrige
regjering la fram en stortingsmelding etter at Stortinget gikk fra
hverandre i juni 2021, med flere tiltak som de samme partiene tidligere
stemte ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin tid fremmet
dem på Stortinget.
Disse medlemmer viser til statsrådens
svarbrev av 2. februar 2022, hvor hun bekrefter at departementet allerede
er i gang med arbeidet med mange av forslagene representantene fra
Høyre her fremmer. Disse medlemmer mener
at departementet i tillegg bør arbeide videre med forslag som ble
fremmet i 2018 og som fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, men som Høyre da var imot.
Disse medlemmer viser til at
Høyre støttet intensjonen i flere av forslagene i Dokument 8:39
S (2018–2019), noe som kom til uttrykk både i merknader og debatten
i Stortinget. Disse
medlemmer peker videre på at regjeringen Solberg på det tidspunktet
hadde satt i gang en rekke tiltak mot gjengkriminalitet, som også omfattet
flere av forslagene i representantforslaget. Før sommeren 2018 ba
regjeringen Riksadvokaten, Politidirektoratet og konfliktrådene
om å foreslå tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet.
Innspillene ga regjeringen et godt grunnlag for å ta fatt på problemene
gjengkriminalitet medfører, og tiltakene er fulgt opp gjennom blant
annet økte bevilgninger i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett
de siste årene.
Disse medlemmer vil understreke
at en konsentrert og kontinuerlig innsats fra politiets side mot kriminelle
gjenger i alle berørte politidistrikter vil være bærebjelken i arbeidet
mot alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer vil likevel
understreke at alvorlig gjengkriminalitet ikke oppstår i et vakuum,
men som oftest skyldes manglende oppfølging på tidligere tidspunkt. Derfor
vil for eksempel kommunale, statlige og frivillige aktører som barnevernet,
skolen og fritidsaktiviteter, sammen med lokalsamfunnet for øvrig,
spille en sentral rolle for å forebygge gjengkriminalitet og sikre
gode oppvekstsvilkår. Mulighet for unge til å få inntekt gjennom
arbeid og skolegang som sikrer stabil lønnsinntekt, er svært viktig.
I tillegg vil disse
medlemmer peke på at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
vil innrette all sin politikk på å bekjempe forskjellene i samfunnet
og gi alle muligheten til å skaffe seg et godt liv. Slik disse medlemmer ser
det, er det å bevare og styrke tilliten i samfunnet vårt det beste
forsvar også mot alvorlig gjengkriminalitet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg i juni 2021 fremmet Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot
barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen foreslo regjeringen
Solberg flere tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener
en bred og tverretatlig innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet
er viktig for å strupe rekrutteringen til kriminelle gjenger. Disse medlemmer vil
også fremheve betydningen av å styrke konfliktrådene, og ønsker
i større grad å tilby konfliktmekling for å bryte opp gjengmiljøer.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at regjeringen Støre har trukket stortingsmeldingen om barne-,
ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener det også
er beklagelig at regjeringen Støre i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet
for 2022 foreslo å fjerne regjeringen Solbergs foreslåtte styrking av
konfliktrådet. Stortinget gav sin tilslutning til det. Dette viser
etter disse medlemmers oppfatning
at regjeringen Støre fra dag én har vært bakpå i arbeidet med å
bekjempe kriminalitet.
Disse medlemmer konstaterer
at Hurdalsplattformen inneholder vage formuleringer om bekjempelse
av gjengkriminalitet, og at tiltakene som ble foreslått i stortingsmeldingen,
går lenger enn tiltakene i Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform. Disse medlemmer fremhever
betydningen politireformen har hatt for politiets kompetanse og
kapasitet til å håndtere blant annet gjengkriminalitet. Politireformen har
ført til at politiet nå har en enhetlig organisering i funksjonelle
og geografiske driftsenheter, nye administrasjonssteder, nye ledergrupper,
standardiserte roller og funksjoner, enhetlig tjenestetilbud med
felles nasjonale krav til publikumsservice ved det enkelte tjenestested
og nye, større og mer robuste operasjonssentraler.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet.
I 2019 styrket regjeringen Solberg og Stortinget innsatsen med 50
mill. kroner. Innsatsen ble videreført i 2020 og 2021, og inkluderte:
-
24 mill. kroner til
styrket politiinnsats, fordelt på Økokrim og Kripos, en styrket
satsing i Oslo-området, utvidelse av Prosjekt November og etterforsknings-
og påtalekapasitet mot vold i nære relasjoner.
-
16 mill. kroner
til konfliktrådene og arbeidet med unge som ilegges ungdomsstraff/ungdomsoppfølging.
-
10 mill. kroner
til styrking av barnevernet.
Videre
viser disse medlemmer til
at regjeringen Solberg og Stortinget videreførte satsingen på 37 mill.
kroner for å videreføre politiinnsatsen i utsatte områder som en
del av samarbeidet mellom stat og kommune om områdesatsinger i Oslo. Disse medlemmer viser
også til at regjeringen Solberg i revidert budsjett 2020 foreslo
bevilget 25 mill. kroner til bekjempelse av gjengkriminalitet i
Oslo-området. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2021 ble
partiene enige om å styrke satsingen mot ungdoms- og gjengkriminalitet
med 60 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for fortsatt
å styrke funksjoner som gjør politiet bedre i stand til å bekjempe
kriminelle gjenger som rekrutterer ungdom til kriminell virksomhet.
Det har blitt gjort under regjeringen Solberg, blant annet ved at
samtlige politidistrikter skal ha jurist med kompetanse på skjulte
tvangsmidler.
Disse medlemmer mener det
fortsatt er mye som gjenstår i arbeidet med å bekjempe gjengkriminalitet,
særlig i Oslo. Representantforslaget inneholder seks konkrete tiltak
for å få kontroll på situasjonen i Oslo, ved å trygge særlig utsatte
områder av byen og forebygge den økende gjengkriminaliteten. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å ta utfordringene på alvor, ved å komme med konkrete,
effektive og målrettede tiltak. Etter disse medlemmers oppfatning
er innbyggernes trygghet det viktigste hensynet å ivareta.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre våpenamnesti, der det gis fritak for straff
ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante
myndigheter i løpet av en fastsatt periode.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre at nye midler til politiet benyttes til mannskaper
og forebygging, fremfor kontorlokaler, for å skape dialog og tillit
i lokalmiljøene.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle med
formål om
-
å stanse forstyrrelser
av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir fare
for slike forstyrrelser
-
å ivareta enkeltpersoners
og allmennhetens sikkerhet
-
å avverge eller
stanse lovbrudd.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og
gjengkriminelle.»
«Stortinget
ber regjeringen snu prosessbyrden ved å utvide politi- og påtalemyndighetens
mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud
uten rettslig prosess, men innenfor rammene av EMK artikkel 11 og
Grunnloven § 106, dersom
-
a. det aktuelle
området tjener som tilholdssted for barn og unge, som f.eks. skoler,
fritidsklubber m.m.
-
b. personens tilstedeværelse
innebærer risiko for vold, rekruttering til gjengvirksomhet eller
utfordrer plikten til å ivareta barnets beste.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder
av Oslo
-
a. der politimesteren
i samråd med GDE-lederne helhetlig vurderer det slik at bevæpning
er nødvendig for å ivareta innbyggernes trygghet
-
b. som utvidelse
av punktbevæpningen, eksempelvis avgrenset til bydeler eller geografiske
driftsenheter
-
c. som et prøveprosjekt
for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.»