Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Amalie Gunnufsen og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantene Stensland, Foss og Lundes forslag om bekjempelse av vold og gjengkriminalitet. Komiteen viser også til brev av 2. februar 2022 med departementets vurdering av forslaget. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Komiteen merker seg at forslagsstillernes utgangspunkt er en rekke alvorlige voldshendelser i Oslo som relateres til en liten gruppe ungdom som gjennom kriminelle handlinger skaper utrygghet i lokalmiljøet og skader seg selv og andre. Det understrekes i forslaget at majoriteten av barn og unge er lovlydige, men at ungdomskriminaliteten i deler av Oslo utgjør et betydelig større problem enn før. Økningen i registrert og selvrapportert voldskriminalitet omfatter primært vold, mishandling og seksuallovbrudd. Unge gjengangere står for en betydelig andel av lovbruddene.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at politiet i sine rapporter uttrykker en bekymring for flere grove saker knyttet til vold, ran og narkotika samt en økning i antall unge som registreres for gjentatt kriminalitet. Politiet er også ifølge forslagsstillerne særlig bekymret over at flere unge rekrutteres til etablerte kriminelle miljøer.

Komiteen merker seg at ifølge forslagsstillerne har tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet gjennom åtte år i regjering vært en viktig prioritering for Høyre, og det vises til at regjeringen Solberg i stortingsmeldingen Meld. St. 34 (2020–2021), som ble lagt frem i juni 2021, fremmet flere tiltak for å forebygge at barn og unge rekrutteres til kriminalitet.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne hevder at regjeringen Støre og det Arbeiderparti-ledede byrådet i Oslo foreløpig ikke har lykkes med å fremme tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminaliteten i hovedstaden. I tillegg vises det til at regjeringen Støre valgte å trekke stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet.

Komiteen viser til at forslagsstillerne mener det er behov for nye og kraftfulle tiltak for å møte utviklingen i gjengkriminaliteten og ungdomskriminaliteten, og at det er fremmet seks forslag som de mener vil få kontroll på situasjonen i Oslo, trygge særlig utsatte områder av byen og forebygge den økende gjengkriminaliteten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at arbeidet mot vold og gjengkriminalitet må være et langsiktig forebyggende arbeid som ikke får fokus kun når skyteepisoder skjer og tematikken dominerer i media. Flertallet understreker viktigheten av et langsiktig og helhetlig arbeid for å forebygge vold og gjengkriminalitet.

Flertallet mener mer tilstedeværende politi, mer forebyggende arbeid og en bedring av relasjonen mellom politiet og enkelte ungdomsmiljøer er en avgjørende del av arbeidet med å forebygge vold og gjengkriminalitet. Et viktig tiltak mot vold og gjengkriminalitet er derfor tilleggsbevilgningen på 200 mill. kroner til politiet som Stortinget sluttet seg til etter forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2022. Denne bevilgningen skal gå til varig styrking av kriminalitetsbekjempelse, flere politifolk til stede lokalt og bedre forebygging i 2022. Satsingen skal blant annet benyttes til tiltak mot kriminelle gjenger.

Flertallet viser videre til at en fellesnevner for mange av de som begår kriminelle handlinger, samt de såkalte gjengangerne, er at de kommer fra familier med betydelige levekårsutfordringer, dårlig økonomi og ikke minst trangboddhet. Flertallet viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti fikk Stortingets tilslutning til i statsbudsjettet å forsterke og utvide områdesatsingene i de store byene med 20 mill. kroner. Økningen skal bidra til å utjevne forskjeller i levekår og bidra til sosial mobilitet i levekårsutsatte områder. For å styrke vanlige folks økonomi ble det i budsjettforliket også enighet om lavere skatt for personer som tjener under 750 000 kroner årlig, og bostøtten ble foreslått hevet med 100 mill. kroner. Disse forslagene fikk tilslutning i Stortinget. Dette er tiltak som målrettet hjelper enkeltpersoner og familier med lave inntekter og høye utgifter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at forrige regjering la fram en stortingsmelding etter at Stortinget gikk fra hverandre i juni 2021, med flere tiltak som de samme partiene tidligere stemte ned da Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin tid fremmet dem på Stortinget.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev av 2. februar 2022, hvor hun bekrefter at departementet allerede er i gang med arbeidet med mange av forslagene representantene fra Høyre her fremmer. Disse medlemmer mener at departementet i tillegg bør arbeide videre med forslag som ble fremmet i 2018 og som fikk støtte fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, men som Høyre da var imot.

Disse medlemmer viser til at Høyre støttet intensjonen i flere av forslagene i Dokument 8:39 S (2018–2019), noe som kom til uttrykk både i merknader og debatten i Stortinget. Disse medlemmer peker videre på at regjeringen Solberg på det tidspunktet hadde satt i gang en rekke tiltak mot gjengkriminalitet, som også omfattet flere av forslagene i representantforslaget. Før sommeren 2018 ba regjeringen Riksadvokaten, Politidirektoratet og konfliktrådene om å foreslå tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Innspillene ga regjeringen et godt grunnlag for å ta fatt på problemene gjengkriminalitet medfører, og tiltakene er fulgt opp gjennom blant annet økte bevilgninger i regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett de siste årene.

Disse medlemmer vil understreke at en konsentrert og kontinuerlig innsats fra politiets side mot kriminelle gjenger i alle berørte politidistrikter vil være bærebjelken i arbeidet mot alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer vil likevel understreke at alvorlig gjengkriminalitet ikke oppstår i et vakuum, men som oftest skyldes manglende oppfølging på tidligere tidspunkt. Derfor vil for eksempel kommunale, statlige og frivillige aktører som barnevernet, skolen og fritidsaktiviteter, sammen med lokalsamfunnet for øvrig, spille en sentral rolle for å forebygge gjengkriminalitet og sikre gode oppvekstsvilkår. Mulighet for unge til å få inntekt gjennom arbeid og skolegang som sikrer stabil lønnsinntekt, er svært viktig. I tillegg vil disse medlemmer peke på at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil innrette all sin politikk på å bekjempe forskjellene i samfunnet og gi alle muligheten til å skaffe seg et godt liv. Slik disse medlemmer ser det, er det å bevare og styrke tilliten i samfunnet vårt det beste forsvar også mot alvorlig gjengkriminalitet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i juni 2021 fremmet Meld. St. 34 (2020–2021) Sammen mot barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. I meldingen foreslo regjeringen Solberg flere tiltak for å forebygge og bekjempe gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener en bred og tverretatlig innsats for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet er viktig for å strupe rekrutteringen til kriminelle gjenger. Disse medlemmer vil også fremheve betydningen av å styrke konfliktrådene, og ønsker i større grad å tilby konfliktmekling for å bryte opp gjengmiljøer.

Disse medlemmer mener det er beklagelig at regjeringen Støre har trukket stortingsmeldingen om barne-, ungdoms- og gjengkriminalitet. Disse medlemmer mener det også er beklagelig at regjeringen Støre i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022 foreslo å fjerne regjeringen Solbergs foreslåtte styrking av konfliktrådet. Stortinget gav sin tilslutning til det. Dette viser etter disse medlemmers oppfatning at regjeringen Støre fra dag én har vært bakpå i arbeidet med å bekjempe kriminalitet.

Disse medlemmer konstaterer at Hurdalsplattformen inneholder vage formuleringer om bekjempelse av gjengkriminalitet, og at tiltakene som ble foreslått i stortingsmeldingen, går lenger enn tiltakene i Arbeiderpartiet og Senterpartiets regjeringsplattform. Disse medlemmer fremhever betydningen politireformen har hatt for politiets kompetanse og kapasitet til å håndtere blant annet gjengkriminalitet. Politireformen har ført til at politiet nå har en enhetlig organisering i funksjonelle og geografiske driftsenheter, nye administrasjonssteder, nye ledergrupper, standardiserte roller og funksjoner, enhetlig tjenestetilbud med felles nasjonale krav til publikumsservice ved det enkelte tjenestested og nye, større og mer robuste operasjonssentraler.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å bekjempe gjengkriminalitet. I 2019 styrket regjeringen Solberg og Stortinget innsatsen med 50 mill. kroner. Innsatsen ble videreført i 2020 og 2021, og inkluderte:

• 24 mill. kroner til styrket politiinnsats, fordelt på Økokrim og Kripos, en styrket satsing i Oslo-området, utvidelse av Prosjekt November og etterforsknings- og påtalekapasitet mot vold i nære relasjoner.

• 16 mill. kroner til konfliktrådene og arbeidet med unge som ilegges ungdomsstraff/ungdomsoppfølging.

• 10 mill. kroner til styrking av barnevernet.

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg og Stortinget videreførte satsingen på 37 mill. kroner for å videreføre politiinnsatsen i utsatte områder som en del av samarbeidet mellom stat og kommune om områdesatsinger i Oslo. Disse medlemmer viser også til at regjeringen Solberg i revidert budsjett 2020 foreslo bevilget 25 mill. kroner til bekjempelse av gjengkriminalitet i Oslo-området. I budsjettforliket for statsbudsjettet for 2021 ble partiene enige om å styrke satsingen mot ungdoms- og gjengkriminalitet med 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til behovet for fortsatt å styrke funksjoner som gjør politiet bedre i stand til å bekjempe kriminelle gjenger som rekrutterer ungdom til kriminell virksomhet. Det har blitt gjort under regjeringen Solberg, blant annet ved at samtlige politidistrikter skal ha jurist med kompetanse på skjulte tvangsmidler.

Disse medlemmer mener det fortsatt er mye som gjenstår i arbeidet med å bekjempe gjengkriminalitet, særlig i Oslo. Representantforslaget inneholder seks konkrete tiltak for å få kontroll på situasjonen i Oslo, ved å trygge særlig utsatte områder av byen og forebygge den økende gjengkriminaliteten. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ta utfordringene på alvor, ved å komme med konkrete, effektive og målrettede tiltak. Etter disse medlemmers oppfatning er innbyggernes trygghet det viktigste hensynet å ivareta.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre våpenamnesti, der det gis fritak for straff ved besittelse av ulovlige våpen dersom disse leveres inn til relevante myndigheter i løpet av en fastsatt periode.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at nye midler til politiet benyttes til mannskaper og forebygging, fremfor kontorlokaler, for å skape dialog og tillit i lokalmiljøene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre omvendt voldsalarm for gjengkriminelle med formål om

• å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller når omstendighetene gir fare for slike forstyrrelser

• å ivareta enkeltpersoners og allmennhetens sikkerhet

• å avverge eller stanse lovbrudd.»

«Stortinget ber regjeringen innføre hurtigspor for fengsling av ungdoms- og gjengkriminelle.»

«Stortinget ber regjeringen snu prosessbyrden ved å utvide politi- og påtalemyndighetens mulighet til å ilegge multikriminelle gjengmedlemmer oppholdsforbud uten rettslig prosess, men innenfor rammene av EMK artikkel 11 og Grunnloven § 106, dersom

• a. det aktuelle området tjener som tilholdssted for barn og unge, som f.eks. skoler, fritidsklubber m.m.

• b. personens tilstedeværelse innebærer risiko for vold, rekruttering til gjengvirksomhet eller utfordrer plikten til å ivareta barnets beste.»

«Stortinget ber regjeringen innføre permanent områdebevæpning i utsatte områder av Oslo

• a. der politimesteren i samråd med GDE-lederne helhetlig vurderer det slik at bevæpning er nødvendig for å ivareta innbyggernes trygghet

• b. som utvidelse av punktbevæpningen, eksempelvis avgrenset til bydeler eller geografiske driftsenheter

• c. som et prøveprosjekt for mulige lignende tiltak i andre deler av landet.»