Avkriminalisering
Komiteen merker seg at synet
på avkriminalisering er delt, med en overvekt av aktører på høringen som
ønsker full avkriminalisering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at personer
med omfattende og alvorlig rusproblematikk og avhengighet skal møtes
med hjelp og behandling istedenfor strafferettslige reaksjoner.
Videre har regjeringspartiene allerede støttet en ordning der bruks-
og besittelsessaker blir skjult fra rullebladet under forutsetning
av at det ikke er registrert flere straffbare forhold i den aktuelle
perioden. Det vurderes endringer som gjør at man ikke mister førerkortet
der det ikke er sammenheng mellom rusmiddelbruk og kjøring. Videre
vil regjeringen gjennomføre nødvendige endringer som gjør at mennesker
som trenger hjelp eller tilkaller hjelp for andre i akutte situasjoner,
ikke straffeforfølges ved bruk og besittelse av rusmidler. Disse medlemmer vil
understreke at dette er tiltak som vil bidra til å styrke hjelpesøkendes
atferd og ta ruspolitikken fra straff til helsehjelp.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke
at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret
for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener
straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til
eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial
utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker
med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for
bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt
skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte
grupper.
Disse medlemmer vil understreke
at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling
av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk og besittelse
av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil
påpeke at en avkriminalisering kan gjøre at brukere av illegale rusmidler
ber om hjelp tidligere enn de ellers ville gjort, fordi terskelen
for å få hjelp blir lavere. Disse medlemmer vil også understreke
at en reform som kun tar for seg forebygging og behandling, ikke
treffer rusavhengige som hverken er i posisjon for behandling eller forebygging.
Disse medlemmer støtter ikke
ideen om delvis opphevelse av straffansvar for bruk av narkotika
og erverv og innehav av en mindre mengde narkotika.
Disse medlemmer viser til
at spørsmålet om en differensiering i lovverket mellom ulike brukergrupper ble
godt drøftet i Prop. 92 L (2021–2022). Disse medlemmer peker på at
en slik differensiering vil være i strid med det strafferettslige
likebehandlingsprinsippet. Riksadvokaten skrev følgende i sin høringsuttalelse til
Rusreformutvalgets rapport:
«Strafferetten kan
vanskelig operere med en straffetrussel for noen, men ikke alle,
for samme type handling.»
Disse medlemmer viser til
at stigmatisering, for eksempel ved å systematisk tillegge en gruppe
særlige dårlige egenskaper, har betydning for utviklingen av samfunnets
holdninger til gruppen som sådan. Disse medlemmer mener at stigmaet
som har heftet ved narkotikabruk gjennom flere tiår med kriminalisering, også
har betydning for befolkningens syn på brukergruppen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at det
er flere kilder til stigmatisering av mennesker med rusproblemer
enn straffebestemmelser alene. Regjeringens forebyggings- og behandlingsreform
for rusfeltet må ta sikte på å bidra til å endre holdninger, både
i befolkningen og i helsetjenestene. Disse medlemmer mener at bedre
forebygging og bedre kvalitet i behandlings- og oppfølgingstilbud
er en del av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at det
å redusere stigma, både det tilsiktede stigma og de utilsiktede
negative følgene av straffeforfølgning av mennesker med narkotikaproblemer,
var et grunnleggende utgangspunkt for behovet for regjeringen Solbergs
forslag til rusreform. Dette gjelder fortsatt.
Disse medlemmer viser til
at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme en
handling og krever en solid begrunnelse. De positive sidene av straff
må klart veie opp for de negative sidene.
Disse medlemmer viser til
at det ikke finnes belegg for å anta at opphevelse av straffansvar
i seg selv fører til økt narkotikabruk. Derimot er det kunnskap
som viser at straff har en rekke negative sider, og at straff kan hindre
at mennesker som trenger hjelp, ber om hjelp. Disse medlemmer understreker
imidlertid at narkotikabruk fortsatt skal være forbudt, at narkotikabruk kan
ha negative helsemessige konsekvenser, og at samfunnet fortsatt
skal reagere dersom det avdekkes bruk og besittelse av narkotika
til eget bruk. Men disse medlemmer mener
det ikke lenger kan rettferdiggjøres å bruke samfunnets strengeste
virkemiddel ved bruk og besittelse av narkotika til personlig bruk.
Disse medlemmer mener at ved
å redusere opplevelsen av utenforskap, legge til rette for at mennesker
med hjelpebehov tidligere kan oppsøke tjenestene uten risiko for
straff og stigmatisering og gradvis endre nordmenns holdninger til
mennesker med ulike rusproblemer, kan man forhåpentligvis komme
i en situasjon hvor trykket på hjelpetjenestene blir mindre, fordi
man forebygger bedre, hjelper tidligere og evner å inkludere også
mennesker med ulike rusproblemer i skole- og arbeidsliv.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Vedtak
til lov om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven
m.m.
I
I lov 22. mai 1981
nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endring:
§ 69 nytt fjerde
ledd skal lyde:
Når straffeskyld anses bevist, kan
påtalemyndigheten unnlate å påtale erverv, besittelse eller oppbevaring av
narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger for
straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte ledd
og straffeloven § 231 tredje ledd. Påtaleunnlatelsen kan gis på
vilkår av at siktede ikke begår en ny straffbar handling i en prøvetid,
og at siktede etter innkalling møter hos rådgivende enhet for narkotikasaker,
jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav k. Reglene i annet ledd
og tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Kongen
kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for bruk av påtaleunnlatelse
etter denne bestemmelsen.
II
I lov 4. desember
1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 31 andre ledd
skal lyde:
Erverv, besittelse og bruk
av dopingmidler, jf. § 24 a første ledd, straffes med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler.
§ 31 nytt femte
ledd skal lyde:
Straff etter første ledd får ikke
anvendelse på overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av § 22
annet ledd, eller overtredelse av § 24, ved egen bruk av narkotika
eller erverv eller besittelse av narkotika til egen bruk. Kongen
kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger for straffrihet
etter denne bestemmelsen.
III
I lov 4. august
1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
Ny § 9 a skal
lyde:
§ 9 a Visitasjon av person,
gjenstand eller oppbevaringssted
Politiet kan visitere person, gjenstand
eller oppbevaringssted når det er overveiende sannsynlig at personen innehar
et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er
å anse som narkotika.
Uten personens samtykke kan visitasjon
etter paragrafen her bare skje etter beslutning av politimesteren
eller den han bemyndiger. Dersom det må antas at formålet med visitasjonen
vil forspilles ved opphold, kan beslutningen treffes av politiet
på stedet. Det skal opplyses om hva saken gjelder og hva visitasjonen
omfatter.
Utfallet av visitasjonen skal nedtegnes
snarest mulig.
Politiet kan beslaglegge og tilintetgjøre
narkotika som innehas uten lovlig adgang.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om visitasjon og beslag i medhold av paragrafen her.
Ny § 9 b skal
lyde:
§ 9 b Testing av narkotikapåvirkning
Politiet kan foreta en særskilt
undersøkelse av om det foreligger tegn og symptomer på påvirkning
av et stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22
er å anse som narkotika, når personen fremstår som påvirket av et slikt
stoff og det foreligger rimelig grunn til å bekrefte eller avkrefte
dette.
Dersom politiet anser det overveiende
sannsynlig at personen er påvirket av narkotika, skal personen få
tilbud om å gjennomføre foreløpig test som nevnt i vegtrafikkloven
§ 22 a første ledd eller å fremstilles for utåndingsprøve, blodprøve,
spyttprøve og klinisk legeundersøkelse som nevnt i vegtrafikkloven
§ 22 a annet ledd, for å søke å fastslå eller avkrefte påvirkningen.
Det samme gjelder dersom politiet anser det overveiende sannsynlig at
personen har brukt narkotika, og testing etter første punktum er
egnet til å påvise den tidligere bruken. Test, prøve eller undersøkelse
etter første og annet punktum gjennomføres av personell som angitt
i vegtrafikkloven § 22 a tredje ledd.
Opplysninger om gjennomføring og
utfall av tiltak etter paragrafen skal nedtegnes snarest mulig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om beslutning og gjennomføring
av tiltak etter paragrafen.
Ny § 9 c skal
lyde:
§ 9 c Pålegg om oppmøte
for rådgivende enhet for narkotikasaker
Politiet kan pålegge en person å
møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen når det
er overveiende sannsynlig at personen har brukt, eller forsøkt å
bruke, stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22
er å anse som narkotika, eller at personen har ervervet, eller forsøkt
å erverve, eller innehar eller har innehatt et slikt stoff til egen
bruk. Politiet kan også pålegge foreldre eller andre med foreldreansvar
for en person under 18 år som er pålagt oppmøteplikt etter denne
bestemmelsen, å møte hos rådgivende enhet for narkotikasaker.
Vedtak om møteplikt for rådgivende
enhet skal grunngis.
Departementet kan gi nærmere forskrifter
om vedtak etter bestemmelsen her, meddelelse av vedtaket, oversendelse
av vedtaket til rådgivende enhet i kommunen og politiets behandling
av opplysninger i slike saker.
§ 30 nytt andre
ledd skal lyde:
Straff etter første ledd nr. 1 kommer
ikke til anvendelse på unnlatelse av å etterkomme pålegg gitt i
medhold av § 9 c første ledd.
IV
I lov 2. juli 2004
nr. 64 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika gjøres følgende
endring:
§ 4 første ledd
oppheves.
V
I lov 20. mai 2005
nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 37 første ledd
bokstav k skal lyde:
-
k) møte hos rådgivende enhet
for narkotikasaker etter innkalling,
forutsatt at domfellelsen gjelder erverv, besittelse
eller oppbevaring av narkotika til domfeltes egen bruk som overskrider
mengdebegrensninger for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31
femte ledd og straffeloven § 231 tredje ledd, eller
§ 53 fjerde ledd
skal lyde:
Dersom lovbryteren
var under 18 år på handlingstidspunktet, kan retten bestemme at
fullbyrdingen av straffen utsettes i en prøvetid (betinget bot).
Det samme gjelder når en lovbryter har ervervet, besittet eller
oppbevart narkotika til egen bruk som overskrider mengdebegrensninger
for straffrihet bestemt i medhold av legemiddelloven § 31 femte
ledd og straffeloven § 231 tredje ledd. Prøvetiden skal i
alminnelighet være to år. Fullbyrdingsutsettelse gis på det grunnvilkår
at den domfelte ikke begår en ny straffbar handling i prøvetiden.
I tillegg kan retten fastsette særvilkår som nevnt i § 36 og § 37 bokstav
a til k. Den siktede skal få uttale seg om særvilkår før de fastsettes.
§ 39 gjelder tilsvarende så langt den passer. Ved forelegg gjelder
reglene om betinget bot tilsvarende så langt de passer.
§ 231 nytt tredje
ledd skal lyde:
Straff etter første og annet ledd
får ikke anvendelse på erverv eller oppbevaring av narkotika til
egen bruk. Kongen kan ved forskrift fastsette mengdebegrensninger
for straffrihet etter denne bestemmelsen.
VI
I lov 24. juni
2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 3-9 b skal
lyde:
§ 3-9 b Rådgivende enhet
for narkotikasaker
Kommunen skal ha
en rådgivende enhet for narkotikasaker.
Denne enheten skal ha ansvaret for å møte personer som er ilagt oppmøteplikt etter
politiloven § 9 c. Det samme gjelder når oppmøte for enheten er
satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon.
Departementet kan
gi nærmere forskrifter om den rådgivende enheten, blant annet om
organisering og tjenestens innhold, inkludert formidling til og
samhandling med andre tjenester og om kommunens behandling av opplysninger
i slike saker.
Ny § 3-9 c skal
lyde:
§ 3-9 c Overtredelsesgebyr
Kommunen kan ilegge overtredelsesgebyr,
jf. forvaltningsloven § 44 på to ganger rettsgebyret til personer
som forsettlig eller uaktsomt unnlater å overholde pålegg gitt med
hjemmel i politiloven § 9 c om oppmøte for rådgivende enhet for
narkotikasaker.
Gebyr etter første ledd kan bare
ilegges personer over 16 år. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil
være urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og
livssituasjon for øvrig. Gebyr skal ikke ilegges når oppmøte for
rådgivende enhet for narkotikasaker er satt som vilkår for en bestemt
strafferettslig reaksjon.
Statsforvalteren behandler klager
på vedtak om overtredelsesgebyr etter første ledd.
Statens innkrevingssentral krever
inn gebyr gitt med hjemmel i første ledd etter reglene i lov 11. januar
2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral.
VII
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil understreke at narkotika er forbudt. Disse medlemmer viser
til at narkotika er et samfunnsproblem som bringer med seg store
kostnader og menneskelig lidelse. Narkotika truer ikke bare den
enkeltes helse og trygghet, men understøtter også organisert kriminalitet
i Norge og internasjonalt.
Disse medlemmer støttet ikke
rusreformen som ble lagt frem 19. februar 2021, og har ikke endret syn
siden den gang. Disse
medlemmer er bekymret for signaleffekten en avkriminalisering
vil ha, og at bruk av narkotika slik ufarliggjøres. Disse medlemmer er særlig
bekymret for konsekvensene en slik reform vil ha for narkotikabruken
blant ungdom.
Disse medlemmer støtter ikke
ideen om delvis opphevelse av straffansvar for bruk av narkotika
og erverv og besittelse av en mindre mengde narkotika.
Disse medlemmer mener forslagene
til terskelverdier er langt høyere enn hva brukerdoser skulle tilsi. I
Prop. 92 L (2020–2021), som forslagsstillerne viser til, kan man
gå med en halv kilo khat, to gram kokain og to gram heroin uten
å risikere straff.
Disse medlemmer merker seg
at politiet også er svært kritisk til hvilke signaler man sender
ut dersom man gjennomfører en generell avkriminalisering. Disse medlemmer viser
til at tilbakemeldinger til politiet går ut på at både voksne og
unge oppfatter dette som et signal om at rusmisbruk ikke er like
farlig som først antatt, noe som er svært uheldig og ville kunne
få fatale konsekvenser.
Disse medlemmer viser videre
til at politiet presiserer at det ikke finnes tung, bred forskning
som viser at straff ikke har preventiv effekt, og de understreker samtidig
faren for at den forrige regjeringens forslag til rusreform vil
medføre en økning i narkotikabruken. Disse medlemmer viser videre
til at det for politiet er svært viktig at deres evne til å forebygge,
etterforske og påtaleavgjøre for å bekjempe organiserte nettverk
og kriminelle bakmenn, ikke må vanskeliggjøres.
Disse medlemmer understreker
at samfunnskostnaden ved en svekkelse av politiets arbeid med å etterforske
og avdekke denne typen kriminalitet vil være enorm. Disse medlemmer presiserer
videre at det er bred enighet om viktigheten av å ta bakmenn, samtidig
som man driver forebyggende arbeid, men viser til at det da også
er avgjørende at politiet har de verktøyene de trenger for å avdekke
slike bakmenn. Disse medlemmer mener
det er god grunn til å understreke hvilke uheldige konsekvenser
avkriminalisering kan ha for politiets forebyggende arbeid, og da
særlig det arbeidet som retter seg mot barn og unge som er i en
utprøvings- eller begynnende misbruksfase.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener
at vi som samfunn har en plikt til å stille opp for rusavhengige
og hjelpe dem. Disse
medlemmer mener rusomsorgens hovedmål fortsatt må være å redde
liv, å forebygge rusproblemer og å hjelpe rusavhengige til et liv
i rusfrihet. En reform av ruspolitikken må ikke være til hinder
for arbeid som kan forebygge og avdekke bruk av narkotika. Disse medlemmer mener det
er positivt med bruk av alternativ til straff for rusavhengige. Disse medlemmer mener
imidlertid at avkriminalisering ikke er veien å gå for å forhindre
at rusavhengige får bøter for bruk og besittelse av narkotika, og
at streng regulering er nødvendig for å forebygge at flere får problemer
med rusmisbruk.
Disse medlemmer er bekymret
for at endringene som foreslås, vil resultere i økt bruk, og ønsker
ikke å avkriminalisere på grunn av den preventive effekten dagens
rammer har. Videre er disse
medlemmer særlig bekymret for at konsekvensene for barn og
unge ikke er tilstrekkelig utredet. En avkriminalisering kan medføre
at flere oppfatter at narkotiske stoffer ikke er like farlige, og disse medlemmer støtter
FHI, som i sin høringsuttalelse til NOU 2019:26 Straff til hjelp
påpeker at midlere sanksjoner for alle kan føre til økt bruk, og
mener det er nødvendig med mer kunnskap. Disse medlemmer mener det
er bedre å se på hvordan dagens lovverk og rammer kan brukes på
en bedre og riktigere måte for å gi mennesker den hjelpen de trenger, fremfor
å avkriminalisere besittelse og bruk av narkotiske stoffer. Det
er viktigere å styrke behandlingstilbudet og kapasiteten i rusomsorgen
samt å oppfordre til mer bruk av alternative sanksjoner som påtaleunnlatelse
og narkotikaprogram med domstolskontroll.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ikke fremme forslag om å avkriminalisere bruk og
besittelse av narkotiske stoffer.»
Disse medlemmer mener
det er viktig at politiet beholder insentiver og muligheter til
å etterforske og bekjempe narkotikaforbrytelser. Disse medlemmer vil trekke
frem politiets rolle i det forebyggende arbeidet og mener det er
viktig at det er tid og kapasitet til dette arbeidet. Disse medlemmer er
bekymret for at om bruk og besittelse av narkotiske stoffer avkriminaliseres,
vil politiet ikke lenger etterforske dette. I takt med at stadig
mer av samfunnets virksomhet kan gjennomføres på nett, mener disse medlemmer det er
viktig at politiets mulighet til å bekjempe narkotikaforbrytelser
på nett styrkes.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke politiets arbeid knyttet til forebygging
og bekjempelse av narkotikaforbrytelser, herunder blant annet når
omsetningen skjer på nett.»
Disse medlemmer vil
særlig peke på narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) som reaksjon. Disse medlemmer mener
dette tiltaket bør styrkes, slik at ND kan være en aktuell reaksjon
for flere rusavhengige. Å sikre de som er motiverte for en livsendring, mulighet
til å endre egne vaner og nettverk og få utdanning eller opplæring
som kan sikre jobb og noe å fylle fritiden med, er viktig. ND bidrar
med alt dette, og et styrket ND vil bidra til at flere kan få muligheten
til å få den hjelpen de ønsker.
På dette grunnlag
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke narkotikaprogram med domstolskontroll.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at
politiet ikke mister hjemler til å oppklare narkotikasaker med en
gjennomføring av rusreformen. Flere svært inngripende virkemidler
som er brukt i mindre alvorlige narkotikaovertredelser, har likevel
stått i misforhold til lovbruddets alvor. Dette gjelder virkemidler
som husransakelse, gjennomgang av eiendeler som mobiltelefon, undersøkelser
av kroppens hulrom og tvungne blod- eller urinprøver.
Disse medlemmer viser til
Riksadvokatens uttalelser under høring i komiteen 16. mars 2021,
ved behandling av regjeringen Solbergs forslag til rusreform (Prop.
92 L (2020–2021)):
«For rusreformen
rokker ikke ved politiets tvangs- og etterforskningshjemler for
den befatning med narkotika som fortsatt vil være straffbar. Straffebestemmelsen
i legemiddelloven som Torgersen var inne på, den åpner i utgangpunktet
for bruk av en rekke tvangsmidler, personransaking, husransaking,
gjennomgang av mobiltelefon og så videre, men det gjelder altså
også i dag viktige begrensninger i adgangen til metodebruk, utover
at man krever et lovbrudd med tilstrekkelig høy strafferamme. For
det første gjelder altså et uttrykkelig forholdsmessighetskrav.
Tvangsmiddelet skal stå i forhold til det lovbruddet man søker å
forfølge. Og for det andre så forutsetter tvangsmiddelbruken at
man forfølger et etterforskningsmål som er relevant ut ifra mistanken
i saken. Så dersom en person bare er mistenkt for bruk av narkotika,
så vil det også i dag være ulovlig å gjennomgå mobiltelefonen hans
for å finne, kanskje finne, bevis for narkotikasalg eller eventuelle
andre tilfeldige mulige lovbrudd. En slik gjennomgang vil eventuelt
måtte skje som tredjemannsransaking dersom det ellers er tilstrekkelige
holdepunkter for at man kan finne bevis for andre personers straffbare
forhold på telefonen. Og denne hjemmelen vil være den samme også
etter forslaget til rusreform.»
Disse medlemmer viser til
at politiet i forslaget til rusreform gis en hjemmel i politiloven
til å avdekke bruk og innehav av narkotika ved en visitasjonsadgang, men
vil ikke kunne anvende mer inngripende virkemidler som rustesting,
ransaking og kroppsundersøkelse. Disse medlemmer viser til
Riksadvokatens høringsinnspill, hvor dette presiseres:
«Ved konkret mistanke
om salg vil politiet fortsatt ha alle sine tvangs- og etterforskingshjemler
i behold. Og det kan vanskelig begrunne straff av brukere i sin alminnelighet
at man på den måten også kan bøtelegge en og annen som kanskje er
profesjonell selger uten at man fremskaffer bevis for det.»
Disse medlemmer peker på at
forslaget også sikrer politiet adgang til å beslaglegge narkotika,
uavhengig av mengde.
Disse medlemmer viser til
at de som tas for bruk av illegale rusmidler eller med rusmidler
til eget bruk, vil kunne pålegges obligatorisk rådgivning og tilbys
behandling. Disse
medlemmer viser til at straff i seg selv ikke hjelper brukere
av illegale rusmidler til hverken å behandles for rusavhengighet
eller få hjelp til å finne bolig eller arbeid.
Disse medlemmer viser til
at politiet fremdeles vil ha hjemmel til å stanse pågående bruk
og beslaglegge rusmidler selv om de er til eget bruk. Produksjon
og omsetning av illegale rusmidler vil fremdeles ha de samme juridiske
rammene og strafferammene som tidligere.
Disse medlemmer vil også vise
til at politiet kan kontakte barnevernet i saker som omhandler mindreårige.
I alle saker skal barnas foresatte innkalles til møte med kommunal
rådgivningsenhet dersom ikke særlige grunner taler mot det.
Disse medlemmer viser til
at det i desember 2019 ble publisert en tvillingstudie (Motz, R.
T., et. Al., 2019) som viste at kontakt med justisvesenet i ung
alder øker sjansen for fremtidig kriminell atferd fremfor å redusere
den. Disse medlemmer viser
også til at det i Rusreformutvalgets utredning kommer frem at en
rekke av dagens politibaserte forebyggingstiltak kan virke mot sin
hensikt ved å stigmatisere ungdom eller mangler dokumentert effekt.