Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jone Blikra, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal
og Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig
Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet,
Siv Mossleth, Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet,
Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra
Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, fung. leder
Une Bastholm, og fraKristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad,
viser til Innst. S. nr. 114 (1995–1996), der Stortinget vedtok at:
«ved alle nye feltutbygginger
skal det legges frem en oversikt over energimengden og kostnadene
ved å elektrifisere investeringene fremfor å bruke gassturbiner».
Komiteen viser videre til at
i forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget sommeren 2020
ba Stortinget regjeringen om å oppjustere klimamålet fra 40 til
50 pst. reduksjon i klimagassutslippene fra sokkelen innen 2030.
En rekke felt har allerede i dag «kraft fra land», eller har vedtak
om det. I 2023 vil 45 pst. av produksjonen på norsk sokkel ha kraft
fra land. Basert på kjente planer vil over 50 pst. av produksjonen være
elektrifisert om noen få år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, merker seg at petroleumsnæringen
mener det ikke er mulig å nå utslippsmålet innen 2030 på norsk sokkel
uten elektrifisering. Flertallet viser
til at elektrifisering av norsk sokkel kutter utslipp i Norge og
globalt.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Rødt, viser til
at 10 TWh energi fra gassturbiner offshore forårsaker utslipp på
5 millioner tonn CO2. Tilsvarende
mengde energi produsert fra norsk gass i EU vil gjennomsnittlig
slippe ut halvparten, eller ca. 2,5 mill. tonn CO2. Gassen som ikke brennes
på sokkelen, kan således eksporteres til utlandet der den brukes
mer effektivt, og på sikt brukes sammen med karbonfangst og -lagring
i produksjonen av lavkarbonhydrogen. Å erstatte gassturbiner, helt
eller delvis, med elektrisk kraft fra land – og i noen tilfeller
med strøm fra havvindparker som ved Gullfaks- og Snorre-feltene
– gir derfor økt energieffektivitet og dermed stor klimagevinst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at elektrifiseringen
også har en global effekt gjennom EUs kvotemarked. Nasjonale tiltak
som fører til at kvoteoverskuddet øker slik som ved elektrifisering,
bidrar til at flere kvoter slettes i EUs slettemekanisme, som igjen
bidrar til reduserte utslipp over tid.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til at elektrifisering må vurderes fra felt til
felt, og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost. Nye
store kraftuttak, som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner,
bør knyttes til i områder hvor det er sterkt nett og god tilgang
på kraft. Dette
flertallet viser til at havvind kan bidra til et betydelig kraftoverskudd
i Norge de neste tiårene, noe som vil bidra til at det blir mer
tilgjengelig kraft til elektrifisering over tid.
Dette flertallet viser
til at fullskala CO2-fangst
og -lagringsprosjektet «Langskip» vil kunne gi nye store muligheter
for hydrogen produsert fra naturgass med CCS. Produksjon av slikt
blått hydrogen kan være et godt virkemiddel for raskere utvikling
av gode hydrogenverdikjeder, og sammen med elektrifisering av sokkelen
gi Norge et konkurransefortrinn. Norge tar del i IPCEI, og dette flertallet mener at her ligger
det muligheter for å bli en integrert del av løsningen for den planlagte
energiomleggingen av det europeiske energisystemet.
Med bakgrunn
i dette fremmer komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om at hvert enkelt «kraft-fra-land»-prosjekt må
vurderes for seg og sees i sammenheng med krafttilgang og tiltakskost.
Nye store kraftuttak som elektrifisering av petroleumsinstallasjoner
med «kraft-fra-land» bør knyttes til områder hvor det er sterkt
nett og god tilgang på kraft.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt mener elektrifisering av norsk
sokkel vil innebære enorme kostnader for samfunnet. Disse medlemmer mener
elektrifisering av norsk sokkel med strøm fra land vil innebære
en betydelig risiko for økte priser på strøm og nettleie, og at
det vil kunne få store konsekvenser for både norske bedrifter og
husstander. Disse
medlemmer mener det vil hindre nyetableringer av norsk kraftforedlende
industri og gi tapt verdiskapning. Det vil da også føre til færre arbeidsplasser
i Norge.
Equinor har selv
anslått at elektrifisering av deres installasjoner vil ligge på
ca. 50 mrd. kroner. Fellesskapet må dekke ca. 40 mrd. kroner av
dette gjennom oljeskatteregimet. Disse medlemmer vil peke på
at det er uhørt at staten skal betale for 78 pst. av investeringene
for tiltak som har klima som begrunnelse, men ikke fører til vesentlig
reduksjon av utslipp.
Disse medlemmer vil også minne
om at all elektrifiseringen i tillegg vil kreve store investeringer
i kraftnettet, hvor store deler betales av strømkundene gjennom
nettleien. I tillegg kommer kostnaden med økte strømpriser og økt
nettleie som følge av økt etterspørsel etter strøm og behov for
økte investeringer i kraftnettet.
Elektrifisering av
sokkelen vil etter beregninger fra Statnett kreve 10–12 TWh kraft.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er kritiske til tiltak som vil gi redusert
krafttilgang for nye industriprosjekter og hindre muligheter for
utvikling av ny næringsvirksomhet som datasentre og batterifabrikker.
I forbindelse med elektrifisering av samfunnet på mange ulike områder
er det en stor økning i behovet for kraft. Denne utviklingen går
raskt.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt er opptatt av å kunne belyse
hvor strømmen skal komme fra i et stadig mer elektrisk samfunn. Disse medlemmer opplever
at det er lite populært for tiden å bygge ny vindkraft eller vannkraft.
Vannkraften har gitt
Norge tilgang på sikker og ren energi. Norge har et kraftoverskudd,
men ifølge Statnetts analyser gjelder det kun frem til 2026. Disse medlemmer vil
derfor ikke støtte å ta kraft fra land ut til sokkelen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener elektrifisering av sokkelen er
et svært dyrt klimatiltak. Disse medlemmer viser til at
det ikke kan dokumenteres at å elektrifisere norsk sokkel reduserer
de globale klimagassutslippene. Norge vil nå landets klimamål dersom
vi regner utslipp på samme måte som andre land i Europa. Norge har
ingen egen atmosfære, derfor mener disse medlemmer at målsettingen
må være å bidra til å redusere de globale utslippene.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av norsk sokkel med
strøm fra land.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser
til at Fremskrittspartiet, som en del av behandlingen av skattepakken
på Stortinget, stemte for å skjerpe kravet til utslippskutt fra
norsk sokkel fra 40 til 50 prosent innen 2030, jf. Prop. 113 L (2019–2020)
og Innst. 351 L (2019–2020). Flertalletkan ikke se at Fremskrittspartiet
og Rødt har en alternativ plan for å innfri dette målet dersom alle
elektrifiseringsprosjekter stanses. Flertalletunderstreker at det
er viktig at aktørene på norsk sokkel har forutsigbare rammevilkår, og
at det derfor ikke er aktuelt å stanse eller reversere prosjekter
som har fått konsesjon med kraft fra land. Flertalleter imidlertid positive
til at det jobbes med utslippsfrie kraftløsninger på sokkelen som
kan avlaste behovet for å hente kraft fra land, herunder havvindløsninger.
Et annet flertall,
komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet,
viser videre til at Equinor har varslet at Wisting-feltet kun kan
realiseres med kraft fra land, fordi det ikke er nok gass i feltet
til å forsyne feltet med kraft i feltets levetid. Dette flertallet vil påpeke
at Fremskrittspartiet sitt forslag, dersom det ble vedtatt, derfor
ville utgjøre et avgjørende tilbakeskritt for utbyggingen av Wisting-feltet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Fremskrittspartiet og Rødt sitt kostnadsestimat
på 50 mrd. kroner i realiteten er kostnader som i stor grad er påløpt.
Å stanse elektrifiseringen av sokkelen vil ikke reversere allerede
påløpte kostnader. Disse
medlemmer merker seg at Fremskrittspartiet og Rødt ikke tar høyde
for alternativkostnaden for det norske samfunnet dersom utslippskuttene
på sokkelen i stedet må tas med andre teknologier på sokkelen, eller
i andre deler av samfunnet som i for eksempel samferdselssektoren eller
landbrukssektoren. Disse
medlemmer vil påpeke at det for eksempel vil kunne medføre
betydelig høyere drivstoffavgifter, noe disse medlemmer vil anta at
Fremskrittspartiet vil stille seg negative til.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti viser til at olje- og gassektoren er
en av de største utslippskildene for klimagasser i Norge. Det er
ikke mulig å nå klimamålene for Norge om det ikke stilles klare
krav til å kutte utslipp på sokkelen, enten gjennom å redusere produksjonen ved
å ikke tillate automatisk forlenging og avslutte den mest CO2-krevende haleproduksjonen
tidligere, eller ved å fjerne utslippene fra produksjonen ved elektrifisering.
Å ikke gjennomføre en reduksjon av utslipp på sokkelen vil kreve
at det gjennomføres store reduksjoner på land som kan ha konsekvenser
for industri, transportsektoren og landbruk. Alternativet er å ikke oppnå
Norges klimamål, og dermed bidra til å underminere en av de viktigste,
om ikke den viktigste internasjonale avtalen for å få bukt med klimautslippene
i verden. Dersom Norge, et av verdens rikeste og mest teknologistyrte
land, ikke oppfyller målene sine, så vil det være få grunner til
at andre land som er verre stilt, også skal oppfylle sine mål. 28. februar
2022 la IPCC frem en ny delrapport som viser at vi har et veldig
kort handlingsvindu fremover om vi skal stanse klimaendringene,
og at de går mer ut over natur og arter enn tidligere antatt. Dette
alvoret må reflekteres i konkret politikk som kan gjennomføres i
dette tiåret.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det er nødvendig
å stille krav til oljeselskapene om å finansiere en rask utbygging
av havvind, slik at de blir ansvarlige for å produsere tilsvarende
fornybar kraft som de vil forbruke på sokkelen. Det vil likevel
være nødvendig å balansere det med tilknytning til land. Dette kan
gjøres ved direkte utbygging av havvind i tilknytning til konkrete
plattformer. Flere aktører sier de kan få det på plass allerede
fra 2026 om det legges til rette for det av myndighetene, men også
ved å stille krav til oljeselskapene om å bygge ut havvindparker.
Sosialistisk Venstreparti
har foreslått at dette kan finansieres gjennom en produksjonsavgift
som skal gå direkte til dette, eller gjennom at det inngås en klimaavtale
med oljeselskapene hvor dette settes som krav. Den ekstraordinære
inntekten som oljeselskapene har fått i 2021, bør i utgangspunktet
også gå til en slik utbygging i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne vil likevel understreke at et av de viktigste og mest
nødvendig grepene for å få ned utslippene på norsk sokkel er for
det første å ikke bygge ut nye felt. Det er i dag flere felt som
ikke er utbygget, og som krever kraft fra land. To av de er Krafla-feltet
og Oscar Wisting-feltet. Dette er utbygginger som vil bidra til massive
klimagassutslipp ved forbrenning av olja som tas opp, og samtidig
kreve kraft fra land. Det er åpenbart at dette ikke er fremtidsrettet
politikk, og må ved innlevering av PUD ikke godkjennes. Det andre
tiltaket er å stenge ned produksjon tidligere, spesielt i hale-fasen kreves
det mer kraft for å få ut det siste av reservoaret. Det vil sørge
for at det ikke er nødvendig å elektrifisere, samtidig som vi sørger
for mindre fossil energi i markedet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne registrerer
at forslagsstillerne, Fremskrittspartiet, argumenterer med at elektrifisering
i seg selv ikke har noen klimaeffekt. Det er likevel ikke slik at
de selv har foreslått store kvotekjøp eller tilsvarende tiltak for
å oppnå den klimaeffekten de mener dette ikke har. Det betyr først
og fremst at forslagsstillerne er imot klimatiltak.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt registrerer også at
Fremskrittspartiet vil gå imot all elektrifisering av sokkelen fra
land, noe som vil stanse utbyggingen av Oscar Wisting, da det sannsynligvis
ikke er nok gass i feltet til å drive et gasskraftverk der i feltets
levetid. Disse medlemmer konkluderer
derfor med at Fremskrittspartiets forslag setter en effektiv stopper
for utbyggingen av Oscar Wisting, noe som i et klimaperspektiv er bra.
På den
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at operatørene på norsk sokkel blir pålagt
å elektrifisere gjennom å bygge ut havvind tilsvarende det de vil
forbruke av elektrisitet.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å ikke gi utvinningstillatelse til utbygging
av Krafla/NOA-feltet og Oscar Wisting-feltet.»
Komiteens medlem
fra Rødt understreker at forslaget om å stoppe videreelektrifisering
av norsk sokkel må omfatte alle prosjekter som hittil ikke er gitt konsesjon.
Dette inkluderer for eksempel felter som Wisting.
Dette medlem mener at elektrifisering
av sokkelen fører til stor nedbygging av natur, fratar industri,
næringsliv og husholdninger nødvendig strøm og ikke er et klimatiltak
av betydning.
Dette medlem understreker
at Rødt lenge har vært klare på at elektrifisering av sokkelen med
kraft fra land er en dårlig idé. Strømpriskrisen vi nå ser, understreker
bare viktigheten av det standpunktet. Det er viktig at vannkraften
brukes på en måte som skaper mest mulig ringvirkninger; trygg og
stabil kraft til husholdninger og til nye industrietableringer.
Dette medlem mener at Norge
må nå sine klimamål uten å drive petroleumsnæringen med elektrisk kraft
fra land. Den offensive klimapolitikken som kan føre oss dit, blant
annet innen industrien og transportsektoren, fører til et noe større
behov for kraft i årene som kommer. Å sende kraften til sokkelen
motarbeider dette.
Dette medlem understreker
at vi parallelt med klimakrisen også står i en naturkrise. Vi må
stoppe tapet av naturmangfold. Kraftutbygging fører store inngrep med
seg. Vi må derfor være forsiktige med hvilke elektrifiseringsprosjekter
vi velger, og prioritere de som reelt fører oss ut av olje- og gassalderen.
Derfor vil vi heller sende mindre gass ut av landet og til sokkelen.
Dette medlem viser til at
den globale klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen er minimal.
Energimeldingen fra regjeringen Solberg slo fast at den globale klimaeffekten
er usikker, men må forventes å være begrenset. Samtidig fører det
altså til at tilgangen på rimelig, ren energi til norsk industri
blir mindre. Rødt mener at det er store problemer med dagens territorielle
oppdeling av utslipp, hvor det som kan se bra ut på et lands klimabudsjett,
gir utslippsøkning globalt på grunn av økt tilbud av fossil energi.
Dette medlem understreker
viktigheten av at prislappen for elektrifiseringen ikke veltes over
på skattebetalerne, verken over skatteseddelen eller gjennom høyere
strømpriser eller nettleie som følge av utbyggingen. Det er uakseptabelt
å bruke titalls milliarder skattekroner på dette.
Dette medlem mener for øvrig
at konsekvensene elektrifisering av sokkelen har for nedbygging
av natur og for kraftforsyningen til nye industrietableringer, bør
inngå i mandatet til regjeringens energikommisjon.
Dette medlem fremmer følgende
forslag.
«Stortinget
ber regjeringen stoppe all videre elektrifisering av norsk sokkel,
inkludert Wisting-feltet, med strøm fra land.»
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at elektrifisering av sokkelen er nødvendig
for å nå målet med 55 pst. reduksjon av norske klimagassutslipp innen
2030. Dette medlem viser
derfor til Venstres Representantforslag 95 S (2021–2022) om å stille
krav til utredning av lokal CO2-fangst
og -lagring på norsk sokkel som et hovedtiltak for å få ned utslippene.
Havvind må også utvikles til å bli et viktig bidrag for å redusere utslippene
fra norsk sokkel, men vil ikke sikre tilstrekkelig stabil kraftforsyning
til å være et reelt alternativ til kraft fra land.
Dette medlem mener elektrifiseringen
heller ikke kan bli gjennomført kun med kraft fra land i en situasjon
med økt behov for kraft og minkende kraftoverskudd. Det er derfor
nødvendig med flere teknologier enn kraft fra land og havvind for
å få ned utslippene fra norsk sokkel i tråd med klimamålene. Å ta
i bruk lokal CO2-fangst og
-lagring fra gasskraftverk på enkeltplattformer eller som en del
av større områdeløsninger vil derfor være helt nødvendig for å redusere
klimagassutslippene fra sokkelen med 50 pst. innen 2030 i tråd med Stortingets
vedtak.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at Norge er i ferd med
å gå fra en situasjon med kraftoverskudd til en normalsituasjon
med et kraftunderskudd. Statnett forventer at dagens kraftoverskudd
på 15 TWh reduseres til 3 TWh i 2026, mens Sør-Norge isolert sett
forventes å ha et underskudd fordi etterspørselen vil være høyest
her.
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det grønne skiftet
krever omlegging hvor større deler av energibehovet dekkes med fornybar
kraft. For å lykkes med det må vi bruke energien smartere. Med andre
ord må vi effektivisere bruken av den, samtidig som vi må stimulere til
mer fornybar energiproduksjon.
Disse medlemmerviser til at
skal vi lykkes med det grønne skiftet, vil vi altså trenge mer fornybar
kraft for å erstatte dagens fossile energiforbruk. Det vil være behov
for økt lokal produksjon av energi, men også mer storskala fornybar
energiproduksjon.
Disse medlemmer viser til
at regjeringens valg om ikke å legge til rette for hybridkabel for
utlysning av første runde offshore vindutbygging i Sørlige Nordsjø
2, vil kunne bidra til at utbyggingen av offshore vind vil bli mindre
enn det både Norge og Europa trenger for omstilling til mer utslippsfrie
økonomier. Industrieventyret som mange hadde håpet på, henger nå
i en tynn tråd. Disse
medlemmer viser til at reduserte muligheter og manglende vilje
til en offensiv satsing på offshore vind fører til et behov for
en sterkere vurdering av hva vi faktisk skal bruke vår fornybare
kraft til.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at målet om elektrifisering
av rundt 50 pst. av sokkelens energibehov fører til et stort behov for
elektrisk kraft. Dersom denne skal komme fra land, vil dette føre
til en svekkelse av den nasjonale energibalansen med mye over 10
TWh, eller nærmere 8 pst. av dagens produksjon av fornybar energi.
Det er betydelig, og det er klart at beslutningen om å elektrifisere
sokkelen sterkt bidrar til Norges forventede kraftunderskudd.
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at en videre
elektrifisering av sokkelen vil føre til kraftunderskudd på land. Det
vil kunne føre til redusert utbygging av annen industri på grunn
av kraftmangel. På den måten gjør Norge seg enda mer avhengig av
oljeindustrien, og det grønne skiftet skyves lenger og lenger ut
i tid.
Disse medlemmer viser til
at vi ikke kan fortsette å feie under teppet at olje- og gassindustrien
faktisk hindrer en grønn omstilling av samfunnet vårt. Ved å fortsette
å elektrifisere sokkelen vil annen industri ikke få mulighet til
å etablere seg på grunn av kraftmangel. For eksempel valgte nylig
et flertall av politikerne i Vestland fylkeskommune, anført av Senterpartiet,
å gå imot planene om elektrifisering av sokkelen, med henvisning
til at det allerede nå er landbaserte industriprosjekter som blir
stanset på grunn av lav nettkapasitet. En stram strømsituasjon vil
også kunne bidra til fremtidige høye strømpriser som de vi har hatt
erfaring med denne vinteren.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne mener at heller enn å pynte på
norske klimaregnskap og forlenge oljealderen ved å sende verdifull vannkraft
til sokkelen, bør vi la oljen ligge. Vi har allerede funnet mye
mer olje og gass enn verden kan forbrenne om vi skal nå klimamålene.
I den grad eksisterende olje- og gassfelt skal elektrifiseres, må
oljenæringen selv ta ansvar for enten å sikre krafttilførsel fra
havvind eller andre nullutslippsløsninger som CCS m.m. Behovet for stabil
kraft må videre sikres gjennom utvikling av ny teknologi som batteriteknologi
eller hydrogenløsninger. Dette medlem motsetter seg
derfor at felt på sokkelen skal elektrifiseres med kraft fra land,
og er også imot at det strekkes en kabel til land for å sikre stabil krafttilførsel
dersom havvind står for «normal» tilførsel.
Dette medlem fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stoppe videre elektrifisering av olje- og gassfelt
på norsk sokkel og kreve at oljeselskapene sikrer nullutslipp fra
plattformene uten kraft fra land.»
«Stortinget
ber regjeringen kreve at oljeselskapene utvikler nye løsninger for
stabil kraftforsyning, slik at felt som elektrifiseres, ikke trekker
en kabel inn til land.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at elektrifisering av petroleumsinstallasjoner
med kraft fra land nå planlegges i områder uten svært god kraftforsyning.
For eksempel i Finnmark, hvor disse prosjektene både er i konkurranse
med andre industriprosjekter og kan føre til svært konfliktfylte
utbyggingssaker.
Dette medlem viser til at
det er flere år til havvind trolig vil bidra til Norges kraftoverskudd.
Lite nytt ligger an til å bygges dette tiåret, det er etter at flere
elektrifiseringsprosjekter er på plass. Kraft fra land til sokkelen
vil hemme industriutvikling på fastlandet de neste årene.