Presidentskapets merknader
De siste 10 årene
har det ved behandlingen i Stortinget vært lagt til grunn at lønnsutviklingen
for høyesterettsdommere bør følge nivået og lønnsutviklingen i det
øvre sjikt av statlige lederlønninger.
Ved regulering av
lønnen til dommerne i Høyesterett har derfor presidentskapet særlig vektlagt
den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før og utviklingen for dommerne i første og annen instans.
I tillegg har presidentskapet merket
seg lønnsoppgjøret i privat og offentlig sektor, samt oppgjøret
for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.
Landets øverste dommere
har en funksjon både faglig og konstitusjonelt som gjør det uheldig
dersom lønnsutviklingen blir liggende under lønnsutviklingen i det
øverste sjikt av de statlige lederlønninger. Lønnsutviklingen for
dommerne i Høyesterett vurderes over tid, dvs. for flere år i sammenheng.
Sammenlignet med lønnsutviklingen for relevante grupper har gjennomsnittlig
lønnsutvikling for dommere i Høyesterett de siste fem år vært på
nivå med dommerne i lag- og tingrettene og om lag på samme nivå
som for ledere på statens lederlønnssystem. Samtidig mener presidentskapet at
det også vil være riktig å se noe hen til den alminnelige lønnsutviklingen
i samfunnet for øvrig.
Presidentskapet viser til tidligere
uttalelser om rekrutteringssituasjonen og det faktum at dommerembetene
i Høyesterett må være «attraktive sammenliknet med andre karrieremuligheter
for de dyktigste og mest erfarne juristene», slik det er uttrykt
i Innst. 168 S (2011–2012). Det er viktig at rekrutteringen til
Høyesterett skjer både fra privat sektor og offentlig sektor, herunder også
fra ting- og lagmannsrettene.
Presidentskapet er av den oppfatning
at dagens lønnsnivå for Høyesteretts dommere ivaretar hensynet til
rekruttering på en tilfredsstillende måte. Lønn er bare ett av flere
forhold som påvirker rekruttering. Lønnsreguleringen bør følge lønnsutviklingen
for lederne i statens lederlønnssystem og utviklingen for dommerne
i første og annen instans.
Presidentskapet viser til at
ved reguleringen for 2020 avvek Stortinget fra praksis om å legge
til grunn den faktiske lønnsutviklingen for lederne i statens lederlønnssystem
året før. Lønnsreguleringen for Høyesterett for 2020 var vesentlig
lavere. På bakgrunn av den økonomiske situasjonen i landet ble det
for 2020 vurdert at det ikke var rimelig å gi en lønnsøkning som
var større enn prosentsatsen for frontfagsrammen. Det tilsvarte
også lønnsøkningen til dommerne i ting- og lagmannsretten per 1. oktober
2020.
Ved reguleringen
for 2021 tar presidentskapet reguleringen
i 2020 med i betraktning, da lønnsutviklingen for dommerne i Høyesterett
vurderes over tid. Presidentskapet vurderer
imidlertid at det ikke er rimelig å se på reguleringen i 2020 og
2021 isolert sett. Presidentskapet viser
til lønnsutviklingen for Høyesterett i perioden 2016–2020, og innstiller
bl.a. på den bakgrunn på en lønnsøkning på 2,7 prosent. Det tilsvarer lønnsøkningen
for dommere i ting- og lagmannsretten per 1. oktober 2021 og frontfagsrammen
for 2021.
Etter en samlet vurdering av
de nevnte forhold foreslår presidentskapet å øke lønnen
med kr 59 976 for høyesterettsjustitiarius og kr 51 748 for øvrige
høyesterettsdommere.