Sammendrag

Stortinget har vedtatt en midlertidig strømstønadsordning for husholdninger som skal kompensere for ekstraordinære strømutgifter, jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022) samt Prop. 45 S (2021–2022) og Prop 51 S (2021–2022). Ordningen gjelder husholdningenes strømforbruk fra og med desember 2021 til og med mars 2022.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å utvide den midlertidige stønadsordningen for husholdninger til å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke-seksjonerte boligsameier (boligselskap). I Prop. 44 L (2021–2022) fremgikk det at det var behov for mer tid til å finne løsninger for dette. I denne proposisjonen legger regjeringen fram bevilgningsforslag knyttet til utvidelsen av den midlertidige stønadsordningen til å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap.

Regjeringen vil fremme en egen proposisjon om innretning av og kompensasjon til landbruket.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Oddbjørn Kylland, Siv Mossleth og Ole André Myhrvold, fra Fremskrittspartiet, Marius Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fraKristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 55 S (2021–2022), som er en oppfølging av allerede vedtatt ordning om å inkludere fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke-seksjonerte boligsameier (boligselskap), jf. Prop. 44 L (2021–2022) og Innst. 102 L (2021–2022).

Komiteen viser til at i Innst. 102 L (2021–2022) sluttet flertallet, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg til følgende:

«(…) alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber regjeringen innrette en ordning som gir likebehandling av husholdninger i borettslag, sameier, aksjeleiligheter og eneboliger. Husholdninger i borettslag, sameier og aksjeleiligheter kompenseres for både forbruk for fellesmålt strøm og individuelle målere, og for samme tidsperiode som andre husholdninger. Regjeringen må tilse at ordninger for borettslag, sameier og aksjeleiligheter med fellesmålt strøm etableres raskest mulig, innen utgangen av januar 2022 for borettslag og i løpet av første kvartal 2022 for øvrige leiligheter. Dermed kan husholdninger kunne kompenseres for fellesmålt strøm i desember 2021 og januar, februar og mars 2022 i løpet av første kvartal 2022.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at midlertidig strømstønadsordning for husholdninger vil gi en stønadsgrad på 80 pst. ved strømpris over 70 øre/kWt fra og med januar til og med mars 2022. Dette vil bidra til reduserte strømkostnader for norske husholdninger framover. Regjeringen har videre varslet at behovet for å justere stønadsordningens innretning og varighet vil vurderes løpende. Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en grundig gjennomgang av årsakene til årets kraftsituasjon, og en vurdering av risikoen for at liknende situasjoner kan oppstå igjen. Gjennomgangen vil også inkludere flere av tiltakene som har blitt foreslått, som makspris på kraft, krav til fyllingsgrad i magasinene og ulike måter å sikre strømkundene på. Disse medlemmer viser også til at regjeringen vil ha dialog med både EU-kommisjonen og Storbritannia om vilkårene for eksport av kraft gjennom de to sist etablerte mellomlandsforbindelsene, med mål om endringer som sikrer at vi kan unngå lange perioder med ren eksport ved lav magasinfylling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er positive til at det nå kommer på plass en løsning for å kompensere de som bor i borettslag og andre boligselskap for ekstraordinære høye strømutgifter. Disse medlemmer vil likevel peke på at det fremdeles gjenstår et spørsmål om å finne løsninger for kostnader til husholdningsstrøm i typisk garasjelag og tilsvarende anlegg.

Mange boligselskaper bruker og eier garasjeanlegg og andre felles tjenestefunksjoner og tekniske anlegg på andre eiendommer sammen med andre boligselskaper. I disse tilfellene er imidlertid ofte disse driftsselskapene eiere av målepunktet og fordeler kostnadene på sine eiere og brukere, som vil være boligselskapene og de enkelte husholdningene. Disse medlemmer er opptatt av at det skal gi de samme fordelene uavhengig av om du bor i enebolig eller i en leilighet i et boligselskap, og at det jobbes videre med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vi har hatt de høyeste strømprisene noensinne i Norge denne vinteren. Det er svært utfordrende for både private husholdninger og næringsliv.

Disse medlemmer viser til at produksjonskostnadene for strøm er ca. 10–15 øre pr. kWt, mens inntekten nå er langt større. Staten tok inn 30–40 mrd. kroner mer i 2021 enn året før på grunn av ekstremt høy strømpris, og dette vil fortsette også i 2022. Disse medlemmer vil påpeke at strøm er strategisk viktig infrastruktur og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet.

En strømpris som ligger langt over kostpris, gir over natten alle norske husholdninger mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet mange millioner kroner. Disse medlemmer mener det på kort sikt er høyst nødvendig at Stortinget legger til rette for støtteordninger som kompenserer for dette for alle som er berørt.

Disse medlemmer mener derfor at det så snart som råd er må innføres en makspris over 50 øre, og at strømpris over 50 øre per kWt kompenseres fullt ut. Dette bør gjøres gjeldende for alle, både næringslivet, husholdninger, hytteeiere, borettslag, sameier, aksjeleiligheter, eneboliger og fjernvarmekunder.

Komiteens medlem fra Rødt viser til behandlingen av strømstønadsloven ved tidligere anledninger og forslag Rødt har fremmet der. Dette medlem mener at en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime, med oppdekningsplikt for produsentene og strengere regulering av krafteksporten, er den beste løsningen for å sikre rimelige og stabile strømpriser til husholdninger og næringsliv i Norge.

Dette medlem viser til NVEs uttalelser (NRK 7. februar 2022) om at de høye strømprisene vil vare året ut.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak for å redusere strømprisene før dagens strømstøtteordning tar slutt.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 118 L (2021–2022), der dette medlem fremmet forslag om en makspris på 50 øre per kWt for alle strømkunder. Dette medlem viser til at regjeringen nå har fremmet en rekke proposisjoner for å forbedre ordningen som regjeringen har foreslått, og forsøke å få en bedre innretning. Dette medlem viser til at det fortsatt er mange som faller utenfor støtteordningen, og at ordningen er for dårlig, slik at mange husholdninger sliter økonomisk. Dette medlem understreker at en ordning med makspris på 50 øre per kWt ville hjulpet alle, og man ville kompensert mye bedre for de høye strømprisene.