Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Kari Henriksen og Lubna Boby Jaffery, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Stine Westrum, og fra Venstre, Sofie Høgestøl, viser til Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten, Dokument 3:8 (2020–2021).

Komiteen viser til at Riksrevisjonens mål med undersøkelsen har vært å vurdere i hvilken grad Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten behandler klage- og ankesaker på en målrettet måte og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkelsen omfatter i all hovedsak perioden 2014–2019, men det er også innhentet data for deler av 2020, for å belyse hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt.

Komiteen viser til at undersøkelsen slår fast at saksbehandlingstidene i klage- og ankesaker i Nav og Trygderetten er for lange og har blitt lengre over tid. Komiteenviser til at Riksrevisjonen mener at dette er alvorlig, da dette fører til en belastning og påkjenning for brukeren og nærstående som er avhengig av brukerens inntekter. Komiteen viser til at undersøkelsen slår fast at i saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren. Lang saksbehandlingstid gir en økt belastning for denne gruppen. Komiteen merker seg at Riksrevisjonen mener at dette er alvorlig.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen mener at følgende forhold er kritikkverdige:

• At Nav og Trygderetten over tid ikke har styrket den medisinske kompetansen i takt med innkomne saker.

• Det er lite oppmerksomhet på den totale ventetiden for brukeren i klage- og ankesaker.

• Arbeids- og sosialdepartementet har ikke sikret at prioriteringer i de ulike instansene i klage- og ankesakskjeden i tilstrekkelig grad sees under ett, noe som fører til lenge ventetid for de som venter på behandling av sin ankesak.

• Det har ikke vært tilstrekkelig oppmerksomhet i Arbeids- og velferdsdirektoratet på å utbedre påpekte svakheter i vedtaksinstansenes klagesaksbehandling.

• Det er i liten grad etablert mekanismer for å sikre god kvalitet i ankesaksbehandlingen som foregår i både Nav og Trygderetten.

• Tilgjengelige virkemidler for å avklare uenigheter omkring lovforståelse mellom Nav og Trygderetten blir i liten grad utnyttet.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens funn og kritikk.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens anbefalinger for å redusere saksbehandlingstiden i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og Trygderetten er at departementet:

• følger opp at det i klage- og ankesakskjeden blir økt oppmerksomhet på brukernes totale ventetid før de får svar, og herunder vurderer hvilke frister som må gjelde i klage- og ankesakskjeden.

• sørger for å redusere beholdningen av ubehandlede klage- og ankesaker.

• følger opp at Nav og Trygderetten framover har tilstrekkelig tilgang på trygdemedisinsk kompetanse.

• følger opp at Nav og Trygderetten framover arbeider med å sikre tilstrekkelig kvalitetsutvikling i klage- og ankesaksbehandlingen.

• sikrer helhetlige og felles prioriteringer i klage- og ankesakskjeden.

• arbeider videre med å sikre riktig og enhetlig lovforståelse i Nav og Trygderetten.

Komiteen stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger og viser til at den tidligere statsråden uttalte at det ikke er gjennomført noen helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet siden etableringen av Trygderetten (og Folketrygden) i 1966. Komiteen imøteser den varslede helhetlige gjennomgangen av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten og at denne følger opp Riksrevisjonens undersøkelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at trygdeordninger og sosiale tjenester styrt og finansiert av fellesskapet bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og bedrer levekår for den enkelte som har behov for disse tjenestene. Flertallet ønsker et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet, da er det viktig at man har et velfungerende system som ivaretar dem som trenger det.

Flertallet viser til Riksrevisjonens påpekning av at saker ikke utredes godt i vedtaksinstansene, og at brukerne ikke i tilstrekkelig grad settes i stand til å forstå sitt vedtak. Dette er faktorer som bidrar til at unødvendige klager kommer inn i systemet og gir flere klagesaker til behandling. Derfor mener flertallet at styringen av Nav skal bygge på tillit til de ansattes kompetanse, og at mer myndighet skal delegeres til førstelinjen. Flertallet mener at førstelinjen må styrkes, og at Nav må gjøres mer tilgjengelig både fysisk og digitalt, slik at det lokale Nav-kontoret blir et tilgjengelig kontaktsted for alle arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og bidrar til at brukeren får tilbud om helhetlig oppfølging av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, støtter at regjeringen avslutter regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, den såkalte ABE-reformen. Dette flertallet støtter arbeidet med en tillitsreform i offentlig sektor, for å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester. Dette vil bygge opp under målet om Nav som et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for de som trenger det permanent eller i faser av livet, jf. Innst. 15 S (2021–2022) pkt. 2.2 side 8.