Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra
Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet,
Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson,
viser til at tallet på varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)
de siste årene har blitt økt jevnlig. Komiteen vil understreke at
det har vært et bredt politisk flertall bak dette. Under regjeringen
Solberg ble antall VTA-plasser økt med nærmere 3 000. Med denne
styrkingen kan mer enn 12 000 personer som ellers ville stått utenfor
arbeidsmarkedet, nå få arbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre
til at Arbeiderparti– Senterparti-regjeringen har varslet en videre økning
i antall VTA-plasser i kommende år.
Komiteen vil
samtidig vise til at det også er andre arbeidsmarkedstiltak som
er rettet mot de gruppene som står lengst fra arbeidslivet, eksempelvis
arbeidsforberedende trening, kvalifiseringsprogrammet, lønnstilskudd
og praksisplasser.
Komiteen viser til at VTA er
et arbeidsmarkedstiltak for personer som mottar eller i nær fremtid
ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell
tilrettelegging og tett oppfølging. Deltakerne ansettes i en skjermet
(VTA-S) eller ordinær (VTA-O) virksomhet, og på denne måten kan
personer med behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging
inkluderes i jobb.
Komiteen mener varig tilrettelagt
arbeid er en god ordning som har åpnet arbeidslivet for mange uføretrygdede.
Mange deltakere har kommet ut av isolasjon og inn i et arbeidsfellesskap
– ikke minst gjelder dette mange med utviklingshemming eller psykiske
lidelser.
Komiteen viser til forslag
1 i representantforslaget om en forpliktende opptrappingsplan for
flere varig tilrettelagte arbeidsplasser i både skjermet og ordinær virksomhet. Komiteen mener
det vil være nødvendig å få synliggjort behovet for VTA-plasser
– både nasjonalt og fordelt på ulike fylker. Komiteen mener videre det vil
være nødvendig å se nærmere på hvordan tilbudet om VTA blir oppfattet
av de relevante aktørene på lokalt nivå, på de lokale Nav-kontorene,
i kommunene og hos VTA-arrangørene.
Komiteen viser til FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel
27, som slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett
til arbeid på lik linje med andre. Statene skal treffe formålstjenlige
tiltak for å virkeliggjøre retten til arbeid, påpeker Rettighetsutvalget (NOU
2016:17).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til
at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil «Forplikte offentlige arbeidsgivere
til å ansette flere med nedsatt funksjonsevne». Flertallet viser til at utviklingshemmede
er en av gruppene med nedsatt funksjonsevne. De fleste personer
med utviklingshemning får innvilget uføretrygd når de blir 18 år.
Samtidig er 8 av 10 utviklingshemmede mellom 18 og 25 år uten arbeid.
Denne gruppen får altså en forutsigbar inntektssikring, men altfor
få er i arbeid.
Komiteen vil
påpeke at de fleste utviklingshemmede trenger en eller annen form
for tilrettelegging for å kunne stå i arbeid, enten de arbeider
i skjermet eller ordinær virksomhet. Statlige arbeidsmarkedstiltak
rettet spesifikt mot denne gruppen er dermed avgjørende. Komiteen mener
imidlertid at det er for lite oppmerksomhet på å få utviklingshemmede
i arbeid.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at utviklingshemmede får en smidig overgang fra skole til arbeidsliv.
For å sikre at unge utviklingshemmede som kan og ønsker å arbeide,
får mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet uten unødig forsinkelse
etter endt skolegang, er det behov for endringer. Nivået på tilrettelagte
arbeidsplasser, som er forbeholdt uføretrygdede eller de som i nær
fremtid ventes å få slik trygd innvilget, har ikke vært gjenstand
for større analyser etter 2012.
Komiteen mener den årlige nye
økningen av tilrettelagte arbeidsplasser blant annet skal tilpasses
det estimerte antallet utviklingshemmede i avgangsklassene i videregående
skole som kan være aktuelle for tiltaket.
Komiteen viser til forslag
2 i representantforslaget om at det skal utvikles bedre modeller
for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis
HELT MED – kan være ansvarlig for oppfølging.
Komiteen viser til at om lag
23 pst. av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid er ansatte i en
ordinær virksomhet. Nav gir tilskudd til virksomheten som stiller
med en av sine medarbeidere som fadder som skal følge opp deltakeren.
Det er en vanlig oppfatning at deltakerne i VTA i ordinær virksomhet
er en noe sterkere gruppe enn deltakere i VTA i skjermet virksomhet,
uten at dette er dokumentert. Komiteen vil understreke viktigheten
av at Nav-veiledere er godt involvert i oppfølgingen av deltakerne
i VTA i ordinære virksomheter – ikke bare ved oppstart. Det er svært
viktig at VTA-deltakere som ønsker å arbeide i ordinær virksomhet,
får god oppfølging.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
merker seg at statsråden er positiv til å se nærmere på VTA i ordinære
virksomheter, og om ordningen kan bedres, eventuelt sammen med ikke-kommersielle
aktører, og hvordan dette i så fall bør gjøres. Flertallet stiller seg bak
denne vurderingen. Flertallet foreslår
på denne bakgrunn at representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet understreker at arbeid til
flere er vår viktigste jobb. Bak enhver arbeidsledig finnes det erfaring
og kompetanse som arbeidslivet og samfunnet trenger. Disse medlemmer er
videre kjent med at mange med nedsatt funksjonsevne ønsker å delta
i arbeidslivet, uten å få anledning. Tall fra ASVL viser at mellom
8 og 10 av personer med utviklingshemming i alderen 18–25 år står
helt uten jobb. Noen av dem kan med litt tilrettelegging tre inn
i det ordinære arbeidslivet, mens andre trenger tettere og tryggere
rammer i skjermet virksomhet.
Disse medlemmer understreker
at nedsatt funksjonsevne ikke er det samme som manglende arbeidsevne,
og at det må være et viktig mål at de som kan og vil, får delta
i jobb. Det må i seg selv være et viktig mål at flere får ta aktiv
del i fellesskapet og oppleve arbeidsglede og mestring. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg derfor satte i gang inkluderingsdugnaden,
med mange målrettede og kraftfulle tiltak for de som står utenfor.
Blant disse tiltakene var om lag 3 000 flere varig tilrettelagte
arbeidsplasser (VTA).
Disse medlemmer viser til forslag
1, om en opptrappingsplan for flere varig tilrettelagte jobber (VTA). Det
er et stort behov for flere plasser både i skjermet og ordinær virksomhet. Disse medlemmer registrerer at
statsråden ser nytten i en ny utredning av behovet for VTA-plasser,
og mener denne utgreiingen bør resultere i en forpliktende opptrappingsplan. Disse medlemmer viser
til at det allerede er kø for å få VTA-plass, og at en slik plan
derfor som et minimum må inneholde 1 500 plasser, i form av både
VTA-S og VTA-O. Med grunnlag i utredningen bør det dessuten vurderes
om opptrappingsplanen skal innebære en enda større økning.
Disse medlemmer merker seg
at en kartlegging fra Oxford Research, på bestilling fra Arbeids-
og velferdsdirektoratet, viser at man har et større potensial for å
gi flere med nedsatt funksjonsevne arbeid gjennom VTA-O. Disse medlemmer understreker
viktigheten av å prioritere folk med nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til forslaget
om å utvikle bedre modeller for oppfølging i VTA-O-tiltaket. Disse medlemmer ser
det som ønskelig at flere av de som kan og vil får gå over fra skjermet
til ordinær virksomhet, men er kjent med at terskelen kan være høy. Disse medlemmer registrerer
at det kan ha flere årsaker, og kan blant annet henge sammen med
at VTA-S og VTA-O har forskjellig finansiering, organisering og innretning.
Disse medlemmer understreker
at gode ordninger for permisjon og hospitering er viktig, slik at
arbeidstakere i skjermet virksomhet kan prøve seg i det ordinære
arbeidslivet. Videre er det nødvendig å styrke Navs kompetanse og
satsing på VTA-O. Disse
medlemmer mener samtidig det er behov for å tenke nytt om
hvordan oppfølgingen i VTA-O kan gjøres bedre, slik at folk som
kan og vil får sjansen til å delta i det ordinære arbeidslivet.
Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til HELT MED, som et godt eksempel på hvordan det kan gjøres.
Virksomheten har som formål å utvikle, formidle og tilrettelegge
jobber for utviklingshemmede i det ordinære arbeidslivet, og de
tilbyr arbeidsgiver støtte i oppfølgingen av den ansatte. Disse medlemmer er kjent
med at dette senker terskelen for arbeidsgiver til å gi folk sjansen,
og at metodikken så langt har vist lovende resultater.
Disse medlemmer viser til at
VTA i dag reguleres av tiltaksforskriften, som dessverre ikke åpner
for å støtte den type oppfølging som gjøres av aktører som HELT
MED. Disse medlemmer viser
at det derfor er ønskelig å se nærmere på dagens organisering og
finne en mer fleksibel modell, hvor også andre aktører kan få bidra.
I dette arbeidet bør en konkret vurdere om aktører som HELT MED
og vekst- og attføringsbedriftene kan få et utvidet oppdrag og stå
for mer av oppfølgingen.
Disse medlemmer understreker
at oppfølgingen i det ordinære arbeidslivet, der det trengs, må
kunne være av varig karakter og med et slikt omfang som HELT MED-modellen
legger opp til. Det gir arbeidstaker og arbeidsgiver den tryggheten
som trengs, og gjør det enklere for flere å – helt eller delvis
– ta steget fra skjermet til ordinær virksomhet.
Disse medlemmer registrerer
at når flere av de som kan og vil, går over til VTA-O, vil det frigjøre
flere plasser i skjermet virksomhet. Samtidig er disse medlemmer kjent med den
ekstra mestringen det gir for den enkelte å lykkes i det ordinære
arbeidslivet og få brukt sine evner og kompetanse til det fulle. Disse medlemmer ønsker
derfor å sette systemet bedre i stand til å møte den enkeltes behov
og stiller seg derfor bak forslagene i representantforslaget. Alle
kan!
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen, senest innen forslag til revidert nasjonalbudsjett
for 2022, komme tilbake til Stortinget med en forpliktende opptrappingsplan
for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i både skjermet
og ordinær virksomhet. Stortinget ber regjeringen rapportere på
opptrappingsplanen i de årlige budsjettproposisjonene.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, ønsker
å få kunnskapsgrunnlag om behovet for flere VTA-plasser på plass
så tidlig som mulig. Det vil bidra til at man forutsigbart kan trappe
opp antallet VTA-plasser i årene som kommer.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser
(VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag 1 om en forpliktende
opptrappingsplan. Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
statsbudsjett for 2022 foreslo 300 flere VTA-plasser enn det regjeringen
Solberg foreslo, som første ledd i en flerårig opptrappingsplan. Dette medlem viser
også til svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsministeren/statsråden
om at regjeringen er innstilt på å øke antall plasser i varig tilrettelagte
arbeidsplasser (VTA) i statsbudsjettene fremover. Dette medlem vil understreke
at behovet for flere VTA-plasser er enormt, og at dette medlem vil fortsette
å prioritere flere VTA-plasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til forslaget om å utvikle bedre modeller for oppfølging i VTA-O-tiltaket. Flertallet mener
det er viktig at en bedre modell også må være av varig karakter.
Dette vil danne grunnlag for å sikre at personer med utviklingshemming,
og andre med tilsvarende utfordringer og behov, får den varigheten
og det omfanget man har erfart at er nødvendig for at de skal lykkes
i ordinært arbeidsliv. Flertallet viser
til at ansatte i VTA-S verdsetter tryggheten og oppfølgingen ordningen
gir, og at det derfor er viktig med god oppfølging også i VTA-O.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging
i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav – eksempelvis HELT MED
– kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt
oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv
må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres
i HELT MED-modellen.»
Komiteens medlem
fra Rødt mener det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne
som både kan og vil jobbe, også får muligheten til det. Dette medlem viser
til at varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et viktig tiltak for å
få flere med nedsatt funksjonsevne i jobb. Dette medlem viser til Rødts
alternative statsbudsjett for 2022, der det var satt av midler til
ytterligere 300 VTA-plasser i tillegg til regjeringspartienes opplegg.
Dette medlem viser til forslag
1 om en forpliktende opptrappingsplan for VTA-plasser i både skjermet
og ordinær virksomhet. Dette
medlem støtter dette forslaget.
Dette medlem er opptatt av
at de som er i varig tilrettelagt arbeid, får god og grundig oppfølging. Dette medlem mener
det primært må være Nav som har ansvar for oppfølgingen av VTA,
og mener følgelig at Navs kompetanse på feltet bør styrkes. Det
gjelder både for VTA-S og VTA-O.
Dette medlem ser likevel at
ikke-kommersielle aktører som for eksempel HELT MED i dag spiller
en viktig rolle hva angår oppfølging, særlig når det gjelder å følge
opp en gruppe som utviklingshemmede. Dette medlem ser positivt
på at aktører som HELT MED kan få utvidet ansvar for oppfølging
innenfor VTA-systemet i påvente av at Navs egen kompetanse styrkes.