Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen i proposisjonen forslår endringer i arbeidsmiljøloven, herunder å fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f. Regjeringen viser til at de med dette ønsker å begrense midlertidige ansettelser i norsk arbeidsliv.

Komiteen viser til at det fra 1. juli 2015 ble innført en adgang til å ansette midlertidig i maksimalt tolv måneder uten krav om særskilt begrunnelse. Adgangen til bruken av bestemmelsen ble samtidig begrenset gjennom innføring av regler om karanteneplikt og kvote.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til felles mål om full sysselsetting. Høy organisasjonsgrad, sterke fagforeninger og et regulert arbeidsmarked er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Flertallet støtter denne intensjonen og understreker viktigheten av å styrke arbeidstakernes rettigheter i et arbeidsliv i endring. Midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk. Flertallet viser videre til at bestemmelsen om en generell adgang til midlertidig ansettelse, som ble innført 1. juli 2015, ikke fikk flere unge inn i arbeidslivet eller førte til høyere sysselsetting generelt. Flertallet støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener fast ansettelse skal være hovedregelen og utgangspunktet for å sikre trygge arbeidsplasser. Samtidig trenger arbeidslivet, både arbeidsgiver og arbeidstaker, en viss grad av fleksibilitet for at arbeidsmarkedet skal være velfungerende.

Disse medlemmer viser til at innføringen av en generell adgang til å ansette midlertidig i inntil ett år i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f kom med strenge begrensninger, blant annet en tidsbegrensning på 12 måneder, karantenetid og at kun 15 pst. av arbeidsstyrken kan være midlertidig ansatt.

Disse medlemmer viser til analyser av AKU-tall fra 2015 til 2016 som viste at nesten halvparten av dem som var midlertidig ansatt i 2015, var fast ansatt året etter. Fafo har analysert enkelte effekter av regelendringen i 2015 ved hjelp av AKU-tall fra 2009–2013 og 2015–2016. Resultatene viste i stor grad stabilitet i overgangsratene blant midlertidige ansatte, rundt halvparten var i fast stilling etter ett år.

Disse medlemmer viser til at andelen midlertidige ansettelser er høyest blant unge arbeidstakere, og mest vanlig blant deltidsansatte og særlig blant de som kombinerer en deltidsjobb med annen hovedaktivitet, som for eksempel utdanning. For denne gruppen er ikke alternativet en fast, hel stilling. Mange i denne gruppen har hverken ønske eller kapasitet til det.

Disse medlemmer merker seg også at det offentlige, både kommunale og statlige virksomheter, er overrepresentert i bruken av midlertidige ansatte. I kommunal sektor var andelen midlertidige ansatte på 11,2 pst. og i statlig sektor 10,9 pst., til sammenlikning med privat sektor med en andel på 6,8 pst..

Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil fjerne denne fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven med begrunnelse i at regjeringen ønsker faste hele stillinger i arbeidslivet. Disse medlemmer støtter denne målsettingen. Før innføringen av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser manglet det ikke på skremsler fra Arbeiderpartiet. Påstander om at dette var veien mot et «løsarbeidersamfunn» og «rasering av arbeidslivet» haglet. Dette har ikke skjedd. Andelen midlertidig ansatte har ligget stabilt siden 2015, bruken av midlertidige ansettelser er fortsatt svært moderat. Arbeidslivet er trygt, og det er fortsatt faste, hele stillinger som er hovedregelen.

Disse medlemmer vil ikke støtte forslagene fra regjeringen.

Komiteens medlem fra Rødt mener at faste ansettelser er en forutsetning for en trygg og forutsigbar hverdag, og at løsarbeid, som innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser, er den største trusselen mot det organiserte arbeidslivet. Dette medlem mener at det er helt nødvendig å endre flere bestemmelser i arbeidsmiljøloven for å sikre at hovedregelen om at arbeidstaker skal ansettes fast, faktisk følges – blant annet å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Dette medlem mener at selv om statistikken viser at arbeidsgivere i liten grad benytter seg av denne bestemmelsen, er det grunn til å tro at når man for eksempel begrenser mulighetene til å leie inn via bemanningsbyråer, vil andelen midlertidige ansettelser øke, det vil i så fall være svært uheldig. Dette medlem viser til at Rødt flere ganger har fremmet forslag om å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, jf. Representantforslag 15 LS (2021–2022), jf. Innst. 88 S (2021–2022), og Representantforslag 12 S (2020–2021), jf. Innst. 106 S (2020–2021).

Dette medlem støtter forslaget fra regjeringen.