Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Tobias Hangaard Linge og Rigmor Aasrud,
fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen
Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge
Ulstein, viser til at det i representantforslaget foreslås
å fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte til polske myndigheter,
og at det bes om at utbetalinger til polsk sivilsamfunn skal skje
via Batory-stiftelsen.
Komiteen deler forslagsstillernes
bekymring over situasjonen i Polen og at det er en utvikling der
som går i gal retning på flere områder. Komiteen viser til utenriksministerens
redegjørelse om viktige EU- og EØS-spørsmål for Stortinget 23. november
2022, hvor hun varslet at Utenriksdepartementet vil foreta en full gjennomgang
av programsamarbeidet med Polen for å sikre økt overvåking og kontroll
med Norges bidrag. Komiteen ser
dette som svært viktig.
Komiteen viser til brev fra
utenriksministeren av 7. januar 2022, hvor hun skriver at hun vil
informere Stortinget på egnet måte om denne prosessen. Komiteen viser
videre til at utenriksministeren i samme brev kommenterer et av
premissene som ligger til grunn for forslaget om å suspendere utbetalingene
til Polen. Hun presiserer der at EØS-midlene er fordelt på tematiske
programområder i henhold til en meny fastsatt av norske myndigheter
ved Utenriksdepartementet. Hun skriver videre at midlene ikke er
en støtte til den sittende regjeringen i Polen som sådan. Komiteen merker seg
at utenriksministeren skriver at hun kan forsikre om at regjeringen
tar den negative utviklingen i Polen på alvor, og følger årvåkent
med på denne utviklingen. Komiteen mener dette er nødvendig
og riktig.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til at
siden den nåværende nasjonalkonservative polske regjeringen kom
til makten i 2015, har den forsøkt å akkumulere makt ved å svekke
sivilsamfunn, opposisjon, medier og justissektorens uavhengighet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre vil understreke at
den polske regjeringens uavbrutte forsøk på å undergrave rettsstaten
nådde et foreløpig høydepunkt i oktober, da den polske konstitusjonsdomstolen
uttalte at Polen framover kan se bort fra viktige grunnprinsipper
i EU-lovverk.
Disse medlemmer viser til at
EU-lovverk har forrang på de deler av EU-retten som EUs medlemsstater
i fellesskap har bestemt skal gjelde i medlemsstatene, og er en
av grunnpilarene i EU-samarbeidet og som en konsekvens også i EØS-avtalen
hvis ikke annet er bestemt gjennom traktatsamarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser videre
til at situasjonen har forverret seg ytterligere når den polske konstitusjonsdomstolen
i november 2021 erklærte retten til rettferdig rettergang etter
Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) for «grunnlovsstridig».
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre merker seg videre
at Den europeiske unions domstol (ECJ) den 16. november 2021 uttalte
at «EU law precludes the regime in force», med henvisning til at
det at den polske justisministeren har anledning til å si opp dommere
før åremålet deres har gått ut, uten å oppgi en grunn, ikke er forenelig
med europeisk lov.
Disse medlemmer vil videre
gjøre oppmerksom på at EØS-avtalen som folkerettslig traktat gir
rom for proporsjonale svartiltak når motparter vesentlig bryter
deler av avtalen, og at Norge ikke er forpliktet til å utbetale
EØS-midler til Polen uavhengig av hva som skjer med landets rettsstat,
demokrati og menneskerettigheter.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker å påpeke at
selv om utenriksministeren i sitt brev til komiteen har rett i at
midlene ikke er ment som en støtte til den sittende regjeringen
i Polen, så har den uavhengige polske dommerforeningen Iustitia
uttrykt at de norske midlene bidrar til undertrykkelsen og vanskeliggjør
deres arbeid. Disse
medlemmer understreker at selv om regjeringens intensjon er
en annen, bidrar midlene til å styrke den polske regjeringens maktbase
og innflytelse.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre setter pris på at
utenriksministeren sier at regjeringen tar den negative utviklingen
i Polen på alvor, men mener like fullt at undergravingen av det
polske uavhengige rettsvesenet nå har gått så langt at Polen ikke
oppfyller sine forpliktelser gjennom EØS-avtalen, som igjen er grunnlaget
for utbetalingene til den polske stat.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker ikke
å ramme uavhengig polsk sivilsamfunn gjennom en frys av EØS-utbetalingene,
og mener derfor at det bør gjøres et unntak fra en eventuell frys
for midler som distribueres av den uavhengige Batory-stiftelsen.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fryse utbetalinger av EØS-midler som går direkte
til polske myndigheter, inntil den polske rettsstatens vilkår bedres
betraktelig.»
«Stortinget
ber regjeringen fortsette utbetalinger til polsk sivilsamfunn via
Batory-stiftelsen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener EØS-midlene har blitt for omfattende, og
mener regjeringen må få ned totalsummen i sine forhandlinger med
EU. Disse medlemmer er
imidlertid av den oppfatning at vi må være varsomme med å benytte
EØS-midlene som pressmidler mot andre europeiske stater når disse
har legitime ønsker om å forme egen samfunnsutvikling. Polen har,
i likhet med Norge, rett til å ta egne valg om interne forhold. Disse medlemmer minner
om at Polen først ble fri fra kommunismen og fikk et demokratisk
styresett for om lag 30 år siden, og at landet har sterke konservative,
katolske elementer. Disse
medlemmer påpeker at reell endring kommer innenfra, og mener
det må være opp til Polen og ikke Norge å kreve nasjonale endringer.
Norge brukte for øvrig mange år på å komme dit hvor vi forlanger at
Polen skal befinne seg. Disse
medlemmer minner om at Norge er helt avhengig av et nært samarbeid med
Polen på flere områder, hvor vårt behov for polsk arbeidskraft,
markedsadgang og vårt NATO-samarbeid er viktige elementer. Det vil
derfor etter disse
medlemmers oppfatning ikke være hensiktsmessig å på denne
måten komplisere forholdet til et europeisk land der vi har sterke
interesser.