Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og
fraKristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag
39 S (2021–2022) fra representanter fra Høyre om en ekstern kvalitetssikring
av beregningene av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved kabling av
kraftoverføring mellom Bærum og Oslo.
Komiteen viser til at utbygginger
av transmisjonsnettet med spenningsnivå på 420 kV som hovedregel
blir lagt i luft, i tråd med Statnetts «kabelpolicy», vedtatt av
Stortinget ved behandlingen av stortingsmeldingen Meld. St. 14 (2011–2012),
jf. Innst. 287 S (2011–2012).
Komiteen mener at det er behov
for å styrke nettkapasiteten både i Oslo og Bærum grunnet økt forbruk. Oppgraderingen
av forbindelsen mellom Hamang og Smestad vil erstatte dagens luftledning
fra 1952 og er en nødvendig oppgradering av strømnettet i et område med
høy befolkningsvekst og økende forbruk. Komiteen understreker at et
fleksibelt og effektivt strømnett er avgjørende for å gjennomføre
elektrifiseringen av samfunnet i årene som kommer, bringe strømmen
effektivt fra produsent til forbruker og å gi tilstrekkelig forsyningssikkerhet
for forbrukere og bedrifter.
Komiteen viser til at økte
kostnader knyttet til trasévalg og fordyrende tekniske løsninger
betales av strømkunder over hele landet gjennom nettleien og ikke
kun i området som blir berørt av forbedringen. Kraftnettet er et
monopol der alle kostnader dekkes av kundene, og er sentral infrastruktur
befolkningen er avhengig av. Med de store nettinvesteringene som
kreves for å møte elektrifiseringen av samfunnet og det grønne skiftet,
er det viktig med effektiv utbygging og streng kostnadskontroll.
Komiteen mener bruk av jordkabel
bør vurderes dersom bruk av luftkabel medfører store ulemper for bomiljøet
i områder med arealknapphet, og der kabel vil kunne gi vesentlig
bedre totalløsning og samfunnsøkonomisk gevinst.
Komiteen viser for øvrig til
brev av 10. desember 2021 (vedlagt innstillingen) fra statsråd Marte
Mjøs Persen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti mener det er
et stort behov for å styrke nettkapasiteten både i Oslo og Bærum
på grunn av økt forbruk og høy befolkningsvekst. Det er viktig med
en ny forbindelse med høyere kapasitet for å ha forsyningssikkerhet
de neste årene. Disse
medlemmer er opptatt av hva som er den samfunnsmessige beste
måten å gjøre det på, og hva som gir best totalløsning.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti viser til at det åpnes for unntak fra
kravet om luftledning i områder der (1) luftledning er teknisk vanskelig
eller umulig, eller (2) dersom merkostnaden for kabling av en begrenset
delstrekning kan forsvares ved at det gir særlige miljøgevinster
sammenliknet med luftledning, og/eller en begrenset strekning med
kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt
i betrakting.
Disse medlemmer viser til at
både Oslo kommune og Bærum kommune har vedtatt innsigelser mot Statnetts
forslag om luftledning, men at NVE 30. august 2021 fattet vedtak
om å avvise anmodningen fra de to berørte kommunene ved å gi konsesjon
til Statnett om å bygge og drive en rundt 12 kilometer lang 420
kV-forbindelse som luftledning. Disse medlemmer viser til at
det er flere miljøer som er kritiske til beregningene til Statnett
når det gjelder å bygge ut kraftoverføringen i strekningen som luftspenn.
Flere miljøer mener de har lagt for lave tomteverdier og miljøulemper
til grunn i beregningene, og at det ikke er et godt nok grunnlag
for å konkludere med at luftspenn er samfunnsmessig mer rasjonelt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti mener det er i alles interesse at
en beslutning som berører et betydelig antall mennesker i Norges
tettest befolkede område, og som skal stå i mange tiår, er mest mulig
kunnskapsbasert. Det er viktig at de samlede samfunnsøkonomiske
fordelene og ulempene er med i beregningene.
Disse medlemmer mener derfor
det er klokt å gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av beregningene
av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved en kabling kontra luftspenn,
og ber regjeringen gjør dette før det tas en endelig beslutning
i saken. Disse
medlemmer mener det vil gi berørte parter større trygghet
for beslutningen og styrke tilliten til forvaltningen i landets tettest
befolkede område.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta initiativ til en ekstern kvalitetssikring av
beregningene av samfunnsøkonomiske konsekvenser ved en kabling kontra
luftspenn på den planlagte 420 kV-strekningen for kraftoverføring mellom
Hamang i Bærum kommune og Smestad i Oslo kommune.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
betydningen av at man i forbindelse med alle beslutninger som skal
tas i forvaltningen av norsk energiinfrastruktur, må basere seg
på grundige og helhetlige vurderinger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at statsråden
i sitt svarbrev til komiteen understreket at dersom saken sendes
departementet for avgjørelse, vurderes alle vesentlige sider av
saken, herunder om det er behov for ytterligere utredninger. Disse medlemmer legger
til grunn at statsråden i forbindelse med en eventuell behandling
av klagesaken vil vurdere alle vesentlige sider av saken og herunder
om det er behov for ytterligere utredninger.
Disse medlemmer viser til at
det ble nedsatt et offentlig utvalg 11. juni 2021, det såkalte nettutvalget. Utvalget
skal vurdere tiltak for å gjøre det raskere å utvikle og konsesjonsbehandle
nye nettanlegg, prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling
av strømnettet, og forbedringer i systemet med tilknytningspunkt.
De skal legge fram sin innstilling innen 16. juni 2022. Disse medlemmer mener
eventuelle drøftinger av prinsippene for konsesjonsbehandling for
nett bør foretas i den forbindelse og ikke gjennom enkeltsaker.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at det generelt
sett er stilt få formelle krav til korleis formålsparagrafen i energilova skal
forvaltast med tanke på vekting av samfunnsinteresser og omsyn til
natur og miljø. Det var ein føresetnad for liberaliseringa av kraftsektoren
ved energilova som vart vedteken i 1990, at berørte interesser skulle
takast vare på i konsesjonsprosessane for nett og kraftanlegg. I
sak etter sak oppstår det imidlertid store konfliktar rundt Norges
vassdrags- og energidirektorat og Olje- og energidepartementet sine
konklusjonar i saker som omhandlar nett og kraftutbygging. Etter
kvart som vi har knytt oss tettare opp til ein europeisk kraftmarknad
basert på reine kommersielle premiss, vert ikkje konfliktane mindre.
I denne saka er det snakk om oppgradering av ei allereie eksisterande
kraftleidning, men problemstillinga er i prinsippet den same i mange andre
saker, kva bygger skjønnet på? Er det gode nok samfunnsøkonomiske
analysar som ivaretek både interessene til privatpersonar og næringsliv,
og dei offentlege interessene utanfor energisektoren, og er vektinga og
omsynet til dei ulike interessene transparent nok til at det er
egna for å skape tillit til statsforvaltninga?
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei
Grøne meiner at det er stilt for få formelle og objektive
krav til samfunnsanalysar, vektinga av samfunnsinteressene, og korleis
desse skal ivaretakast. Desse
medlemene meiner at det er, og vil kome, ei mengde liknande
saker i åra framover, ikkje berre som fylgje av elektrifisering
av samfunnet, men også som ei fylgje av store industrisatsingar
og investeringar på leidningsnett som er varsla må kome.
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at forslagsstillarane
legg til grunn eigedomsverdi som eit svært viktig kriterium. Desse medlemene meiner
det kan gi eit feil insentiv, og ønskjer at det må være den samfunnsmessige
påverkinga som må vurderast, og ikkje vere slik at det er kun i
dei områda med svært høye eigedomsprisar at det skal takast sterkare
omsyn.
Disse medlemmer mener at en
ekstern evaluering i en sak i utgangspunktet har en uklar rolle
i den videre behandlingen av klagesaken i departementet, men at
det i denne saken er noen særskilte hensyn som gjør seg gjeldende.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser
til at den aktuelle linjen påvirker svært mange mennesker i et tett befolket
område. Flertallet viser
til at disse særskilte hensynene tilsier at departementet bør innhente
en ekstern vurdering som et ledd i klagesaksvurderingen. Flertallet mener
dette ikke endrer departementets rolle og ansvar for å håndtere
saken og vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene i klagebehandlingen.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt og Venstre fremjer følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa i konsesjonssaker om nett å legge til grunn ei heilskapleg
samfunnsøkonomisk vurdering som ivaretek omsynet til utbygging i
arealknappe områder og offentleg utnytting av arealet og utvikling
av områda, og at dette også blir gjort i saka om den planlagde 420
kV–strekninga for kraftoverføring mellom Hamang i Bærum kommune
og Smestad i Oslo kommune.»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødt støtter en nedgravd løsning på
traseen. En ekstern kvalitetssikring av de samfunnsøkonomiske konsekvensene
er et skritt på veien til å velge en slik løsning.
Dette medlem mener at en ekstern
kvalitetssikring av de samfunnsøkonomiske konsekvensene må skille
mellom hvilke verdier som kan skapes for private grunneiere, og
hvilke som kan skapes for offentlige grunneiere. Videre må den vurdere
verdien av at frigjorte tomter også kan brukes til offentlige oppgaver
og allmennyttige formål, for eksempel utvidelse av Bærum sykehus
eller til en mer inkluderende og sosial boligpolitikk, uten å skjele
til om de frigjorte tomtene er i offentlig eller privat eie i dag.
Dette medlem viser til at den
såkalte Statnett-tomten på Montebello i Oslo er solgt til private.
Deler av arealet som der blir frigjort til utbygging, blir frigjort som
en konsekvens av dette prosjektet. Da er det naturlig at en andel
av inntektene fra salget tas med i regnestykket for hva de ulike
løsningene vil koste.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Oslo og Bærum kommunes
høringssvar til saken, hvor det påpekes en rekke mangler ved den
samfunnsøkonomiske analysen. Kommunene legger særlig vekt på at
kostnadene ved kabling ikke er godt nok vurdert opp mot de langsiktige
gevinstene. Oslo kommune skriver blant annet at:
«[...] kabel i tunnel
vil kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i form av økt
trivsel for et stort antall beboere, økte eiendomsverdier, forbedret grønnstruktur,
forbedret naturmiljø, økt forsyningssikkerhet, utbyggingsmuligheter
i et langsiktig perspektiv samt mer effektiv og formålstjenlig bruk
av de kommunale arealene».
Dette medlem mener at kommunene
i sine høringssvar påpeker en rekke forhold som burde vært gjort
nærmere rede for i søknaden til Statnett. Høyspentkabler skaper
stort engasjement, ikke minst i befolkningstette områder som her.
Særlig magnetfeltene knyttet til nærføring ved boliger, skoler og
barnehager bekymrer mange, sammen med faren for økt støy, naturinngrep,
tap av nærmiljøkvaliteter og tap av eiendomsverdi. I tillegg er
master og ledninger ofte svært dominerende i landskapet. I dette
tilfellet vil den gjennomsnittlige høyden på mastene nesten dobles,
fra 21 meter til 38 meter i et landskap med markante åsrygger og
tett bebyggelse. Dette
medlem mener at innvendingene fra Oslo og Bærum kommune taler
for at en ekstern kvalitetssikring bør gjennomføres. En uavhengig,
ekstern kvalitetssikring kan bidra til et bedre beslutningsgrunnlag
og til å styrke tilliten til at forvaltningen fatter et mest mulig
opplyst vedtak i saker som har vesentlige konsekvenser for folks
nærmiljø.