Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Mani Hussaini, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal, Marianne Sivertsen
Næss og lederen Terje Aasland, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim,
Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Siv Mossleth,
Ole André Myhrvold og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Marius
Arion Nilsen og Frank Edvard Sve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lars Haltbrekken og Birgit Oline Kjerstad, fra Rødt, Sofie Marhaug,
fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og
fraKristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag
37 S (2021–2022) om å reforhandle styringsavtalen med Enova SF.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til avtale om forvaltningen av
midlene fra Klima- og energifondet i perioden 1. januar 2021 til
31. desember 2024 mellom Den norske stat ved Klima- og miljødepartementet
og Enova SF. Enova har siden opprettelsen 1. juni 2001 vært et viktig klima-
og næringspolitisk virkemiddel. Gjennom fireårige avtaler gir departementet
overordnede styringssignaler om forvaltningen av midlene som Stortinget stiller
til rådighet for Enova.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at formålet til Enova
og Klima- og energifondet er å medvirke til å nå Norges klimaforpliktelser og
medvirke til omstillingen til lavutslippssamfunnet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Sosialistisk Venstreparti og Rødt,mener at Enova skal rette aktiviteten
mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon, med
sikte på å oppnå varige markedsendringer slik at løsninger tilpasset
lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten stønad.
Komiteen viser
til Enovas årsrapport, tilgjengelig på Enovas nettside enova.no,
for en utdypende rapportering fra virksomheten i 2020. Enova ga
i 2020 tilsagn om støtte på om lag 3,5 mrd. kroner til 3 852 store
og små prosjekt og over 9 000 tiltak gjennom Enovatilskuddet. Disse
prosjektene er forventet å utløse i underkant av 7 mrd. kroner i
investering fra markedet. Dette vil gi en samlet investering på
om lag 10,5 mrd. kroner i prosjekt vedtatt i 2020.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til brev fra Klima- og miljødepartementet 10. desember 2021 (lagt
ved innstillingen), hvor statsråd Espen Barth Eide viser til at
regjeringen, i samarbeid med Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettforliket,
har lagt opp til å styrke Enova betydelig i 2022.
Disse
medlemmer viser til statsbudsjettet for 2022 og budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti, hvor man
framhevet betydningen av statens rolle for å bidra til omstillingen
til det grønne skiftet og at Enova må utvikles og forsterkes i årene
som kommer. Bl.a. gjennom å støtte opp under senfase teknologiutvikling
og tidlig markedsintroduksjon bidrar Enova til utslippsreduksjoner
og grønn teknologiutvikling innen områder som industri, grønn skipsfart,
hydrogen, utslippsfri landtransport og infrastruktur for nullutslippsdrivstoff. Disse medlemmer mener
Enovas rolle for å bidra til risikoavlastning for aktører som utvikler
og tar i bruk ny teknologi, og som bygger opp under den grønne omstillingen
i næringslivet, er viktig.
Disse medlemmer mener at Enova
skal benytte rammen på 300 mill. kroner til husholdninger, slik
det følger av Enova-avtalen, i tillegg til de 100 mill. kroner som
kommer av enigheten mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti,
og at det skal redegjøres for arbeidet med enøktiltak i husholdningene
i statsbudsjettet for 2023. I denne sammenheng vises det til at ordninger
som støtter opp om etablering av lokal energiproduksjon, energieffektivisering
og etablering av ladeinfrastruktur i borettslag, skal vurderes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
det er et stort potensial i energieffektivisering og energiøkonomisering
i form av redusert kraftforbruk i fastlandsindustrien og i bygg.
I tillegg til at vi trenger store volumer av elektrisitet framover
for å kunne legge til rette for utslippskutt i andre sektorer, er
det viktig at målet om 10 TWh energieffektivisering realiseres.
Flertalletviser til Stortingets
vedtak hvor regjeringen ble bedt om å utarbeide en plan med et sett
tiltak som skal redusere energibruken i bygg med minst 10 TWh innen
2030 og øke strømproduksjonen i bygg. I tillegg vises det til vedtaket
om at ansvaret for arbeidet med enøk-tiltak med kjent og velprøvd
teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene vurderes overført
til Husbanken innen revidert nasjonalbudsjett for 2022. Flertallet mener
det er viktig at en plan for å redusere energibruken i bygg raskt
kommer på plass, og at det i en slik plan presenteres flere ulike
strømsparende tiltak med særlig vekt på husholdningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti viser til at Enova har blitt betydelig
styrket under Solberg-regjeringen og nå er ett av de viktigste klimavirkemidlene
vi har for å bidra til reduserte klimagassutslipp og utvikling av
ny teknologi med sikte på å oppnå varige markedsendringer. Verdens
reneste aluminiumsverk på Karmøy, Nord-Europas største biogassanlegg
på Skogn, verdens største flytende havvindpark og utslippsfrie løsninger
i ferje- og tungtransporten er blant de store prosjektene som har
fått støtte. I tillegg har en rekke mindre prosjekter over hele
landet fått midler til teknologiutvikling og grønn omstilling. Disse medlemmer viser
til at Enova blir enda viktigere når regjeringen nå ønsker å kutte
betydelig i Innovasjon Norges miljøteknologiordning.
Disse medlemmer vil understreke
at spissingen av Enova som klimavirkemiddel er nødvendig for å oppfylle
svært ambisiøse klimamål innen 2030 og 2050. Disse medlemmer mener derfor
det er riktig at Enova har en markedsnær tilnærming og er rettet
inn mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon,
særlig i sektorer der det foreløpig ikke finnes kommersielt tilgjengelige
løsninger for å kutte utslipp. Dette er også viktig for forbrukerne. Disse medlemmer mener
den nye styringsavtalen ivaretar disse viktige formålene på en god
måte, og er ikke villige til å redusere denne innsatsen ved å reforhandle
avtalen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne
og Kristelig Folkeparti viser til at Enova fortsatt skal fremme
gode løsninger som bidrar til et effektivt energisystem, da det
er en tett kobling mellom energisystemet og muligheten for utslippsreduksjoner. Disse medlemmer viser
til at energieffektivisering er en viktig del av dette. Disse medlemmer viser
videre til at Enova vil være et viktig virkemiddel for å oppnå 10 TWh
energisparing i bygg innen 2030. Den samlede energibruken i bygg
er om lag 84 TWh. Man vet at det er mulig å effektivisere energibruken
mer, særlig i eksisterende bygg. Disse medlemmer viser til at
NVE har beregnet at det kan spares 10 TWh i eksisterende bygg til
en pris på under 1 kr/kWh. De mest lønnsomme tiltakene er energioppfølging
og energistyring, etterisolering og tiltak på ventilasjonsanlegg.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener videre det
er viktig at Enova-påslaget på nettariffen til norske husholdninger
kommer husholdningene til gode, og viser til at Enova årlig skal
stille til disposisjon minimum 300 mill. kroner til tiltak hos husholdninger
og forbrukere, tilsvarende 1,2 mrd. kroner over de fire årene avtalen varer.
Dette er en økning på 200 mill. kroner fra forrige styringsavtale.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti merker seg at Enova ikke
har evnet å utbetale hele beløpet på 300 mill. kroner, og disse medlemmer legger
derfor til grunn at Enova fremover vil oppfylle denne delen av styringsavtalen
fullt ut.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Kristelig
Folkeparti mener det er viktig at Enova får på plass nye program
rettet mot husholdninger og forbrukere.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti i budsjettavtalen har blitt enige om
å vurdere å overføre arbeidet med enkelte enøktiltak til Husbanken
innen revidert nasjonalbudsjett for 2022. Disse medlemmer er opptatt
av at eventuelle nye støtteordninger utløser energieffektiviseringstiltak
som ellers ikke ville oppstått, og at ordningene har en sosial profil. Disse medlemmer ser
frem til å se hva slags innretning en slik eventuell ordning i Husbanken
vil få.
Disse medlemmer vil understreke
at Enova-støtte ikke skal fungere som en vedvarende subsidie. Dersom
Enova eksempelvis skulle gitt støtte til lønnsomme energitiltak
i et velfungerende marked, så kunne det ført til at leverandørene
i disse markedene etablerte en kunstig høy pris.
Disse medlemmer mener at Enova
står nærmest til å foreta en faglig vurdering av hvorvidt det er hensiktsmessig
å bruke statsstøtte som et virkemiddel for å redusere kostnadene
ytterligere eller stimulere til økt teknologiutvikling, eller om
statsstøtte i det enkelte tilfelle kan få utilsiktede konsekvenser
for prisutviklingen i markedet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at Norge er et
kaldt land med et stort oppvarmingsbehov. Strøm er for de fleste
eneste oppvarmingskilde. Omtrent 1/3 av samlet energiforbruk i norske
husstander går til oppvarming. Disse medlemmer er bekymret
for at man denne vinteren har sett at husholdningene i Norge har
fått svært store økte utgifter til strøm. Disse medlemmer mener derfor det
er nødvendig å se på muligheter for å effektivisere strømbruken,
samtidig som vanlige folk får redusert sine kostnader.
Disse medlemmer viser til at
energieffektiviseringstiltak omfatter ulike tiltak som reduserer
energibruken, uavhengig av energibærer. Eksempler er tiltak i bygningskroppen
som etterisolering i tak og vegger og skifte av vinduer samt andre
tekniske tiltak som ventilasjon og belysning.
Disse medlemmer viser til at
innsparingstiden for utgiftene som regel er perioder på mellom 1
og 10 år. Ved å ta i bruk effektiv teknologi som allerede er på
markedet, kan Norge redusere det stasjonære energiforbruket med
20 pst. Dette tilsvarer absolutt alt strømforbruk i 1 million husstander.
Disse medlemmer viser til at
energieffektivisering altså vil virke positivt på miljø og økonomi
samt styrke forsyningssikkerhet av energi. Varme må man ha, men
her er det likevel mye energi å spare.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet vil derfor støtte forslagene som er
fremmet i dokumentet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne mener at Enova SF siden opprettelsen 1. juni 2001
har vært et viktig klima- og næringspolitisk virkemiddel, men har
beveget seg stadig lenger bort fra noe av foretakets opprinnelige
formål. Disse medlemmer viser
til at noe av grunnlaget for opprettelsen av Enova er å finne i
Ot.prp. nr. 35 (2000–2001) Om lov om endringar i lov 29. juni 1990
nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling
av energi m.m. (energilova), som også er referert i representantforslaget.
Her vektlegges særlig «effektiv og sikker energiforsyning», og det pekes
på «energisparing, mindre bruk av el og ny miljøvennlig energiproduksjon».
Disse medlemmer viser til Norsk
Varmepumpeforenings skriftlige innspill i saken, som blant annet peker
på at bygg er den sektoren som bruker mest energi (80 TWh) og mest
strøm (65 TWh) i Norge. Omtrent 55 prosent av elektrisitetsforbruket
i Norge er i byggsektoren. Energibruken i byggsektoren har også
vist en stigende tendens fra 2016, da Stortinget satte et mål om
10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Disse medlemmer peker på at
det er positivt at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet
for 2023 skal lage en plan for å nå målet om 10 TWh energisparing
i bygg, men understreker at det blir viktig å ha kraftfulle virkemidler raskt
på plass for å nå dette målet.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til uttalelser fra NVE-sjefen (E24, 14. januar 2022) om at «det
er også mulig å frigjøre mer kraft gjennom energieffektivisering,
som er et veldig bra tiltak fordi det ikke har negativ naturvirkning
og særlig demper forbruket på vinteren da forbruket er størst og prisene
høyest». Dette signalet gir grunnlag for både å realisere og forsterke
vedtatte mål om energieffektivisering.
Videre
viser komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt til Øyvind Leistad, markedsdirektør
i Enova, som i en pressemelding 29. oktober 2021 uttalte at den
nye avtalen «innebærer også at vi ikke lenger har energieffektivisering
som et overordnet mål, selv om det fortsatt er viktig for en dag å
kunne bli et lavutslippsamfunn». Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette er problematisk, all den tid det finnes en rekke andre
statlige ordninger som skal sikre nye klimatiltak og ny grønn industri
og næring (Innovasjon Norge, Nysnø), samtidig som oppfyllelsen av
Stortingets vedtatte mål for energieffektivisering stadig lar vente
på seg.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
samtidig til at høsten og vinterens strømkrise har vist det akutte
behovet for strømsparing også av andre årsaker. Disse medlemmer viser til innspill
fra blant andre Huseierne og deres interne undersøkelser, som understreker
både et ønske og et behov for veiledning og støtteordninger for
å oppnå vedtatte mål om energieffektivisering. Det er desto mer
alvorlig at Enova siden 2018 har fjernet flere støtteprogrammer
for energisparing i boliger, i forbindelse med omorganisering, og
at Enova senest i fjor ikke klarte å tilbakebetale de 400 millionene
av nettpåslaget som skal gå til energieffektivisering for husholdninger.
Blant de skriftlige innspillene som har kommet til behandlingen
av dette forslaget, peker Naturvernforbundet, Huseierne og Norsk
Varmepumpeforening på samme problemstilling. Disse medlemmer ser at Sosialistisk
Venstreparti i budsjettforliket med regjeringen for 2022 har fått gjennom
et anmodningsforslag som skal endre denne praksisen. Disse medlemmer vil
peke på at det har bygget seg opp et etterslep over år, der husholdningene ender
opp som tapere.
Disse medlemmer merker seg
også at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i budsjettavtalen
har blitt enige om å ta i bruk Husbanken for å sikre støtte til energieffektivisering
og mindre bruk av el. Disse medlemmer ser
positivt på et slikt tiltak, men er likevel bekymret for at dagens
Enova-avtale vil fortsette som før, og at energieffektivisering
som klima- og miljøtiltak fortsatt ikke blir prioritert høyt nok.
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at de midlene som blir overført fra nettariffen
til Enova SF, i sin helhet blir gjort tilgjengelig til energitiltak
i husholdningene gjennom Enova SF.»
«Stortinget
ber regjeringen reforhandle styringsavtalen mellom staten og Enova
SF. Energieffektivisering og utnyttelse av fornybar energi knyttet
til bygg (f.eks. solenergi) for næring så vel som husholdninger,
skal være grunnpilaren i en ny avtale. Førende for den nye avtalen
skal være en sosialt rettferdig profil – med gratis energirådgivning
– som sikrer at alle landets husholdninger kan gjøre bruk av støtteordningen.
Sameier, borettslag og aksjeleiligheter skal særlig prioriteres.»
Komiteens medlemmer
fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber om at midler som ikke har blitt overført tidligere år, skal
tilbakebetales til husholdninger gjennom Enova-støtte i inneværende
år.»
Komiteens medlem
fra Rødt vil understreke behovet for og nødvendigheten av
å prioritere energieffektivisering, også før en eventuell ny ordning
innenfor Husbanken er på plass. Her er det verdt å bemerke at Enova
allerede ligger på etterskudd og i praksis skylder husholdningene
penger. Gjennom styringsavtalen med Enova er det fra 2015 avsatt
et årlig beløp som skal gå til energitiltak i husholdningene, totalt
1 800 mill. kroner. I samme periode har husholdningene betalt inn
2 800 mill. kroner gjennom påslaget på nettariffen. Enova har i
denne perioden kun utbetalt 1 250 mill. kroner til energitiltak
i husholdningene. Dette
medlem mener at det haster å utbetale penger til energieffektivisering
og mindre energitiltak for husholdningene i påvente av andre løsninger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler
forslagsstillers intensjon om å få en mye sterkere fart på energieffektiviseringen
i Norge. Slik trenger vi mindre utbygging av fornybar produksjon, boliger
blir bedre, og folk flest blir mindre avhengig av strøm og får lavere
regninger, og vi er bedre rustet til å takle klimaendringene.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på forslag 278 til
behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 LS (2021–2022) hvorav
punkt 6 er følgende:
«Stortinget ber
regjeringen vurdere å overføre ansvaret for arbeidet med enøktiltak
med kjent og velprøvd teknologi og egen strømproduksjon i husholdningene
til Husbanken innen revidert 2022 samt sikre at Enova benytter rammen
på 300 millioner kroner til husholdninger som følger av Enova-avtalen,
i tillegg til 100 millioner kroner som kommer av enigheten mellom
partiene, og i statsbudsjettet for 2023 redegjøre for arbeidet med
enøktiltak i husholdningene.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringen i budsjettspørsmål har opplyst at husholdningene
betaler inn ca. 400 mill. kroner i påslag på nettariffen, og at
dette tilsvarer den summen som skal brukes på husholdninger i tråd
med Enova-avtalen og budsjettforliket mellom regjeringspartiene
og Sosialistisk Venstreparti for 2022. Det legges til grunn at dette
skjer, og at summen i sin helhet går til husholdningene i tråd med
forslagets intensjon.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne mener
mye taler for at det er Husbanken som bør sitte med ansvaret for
støtteordninger for energieffektivisering i boliger, og ikke Enova.
Husbanken er et organ som håndterer støtteordninger knyttet til
bolig allerede, har erfaring med å nå bredt ut og har som formål
å nå de som har minst. Dette taler for at ansvaret for energieffektivisering av
boliger bør ligge et annet sted, og at det i en eventuell ny avtale
med Husbanken legges opp til at det også skal satses på kjent og
velprøvd teknologi ,slik at man kan få støtte til flere tiltak enn
det som er tilfellet i dag.
Disse medlemmer mener at Enova
har, og skal ha, et annet hovedformål: å få ned de direkte klimagassutslippene
gjennom støtteordninger for teknologiutvikling og -implementering.
En del av dette er likevel å sørge for støtte og utvikling av energieffektiviserende løsninger,
for næringslivsaktørene i industrien, men også for bygg. Her vil
en overgang fra fossil energi til elektrisk allerede være svært
effektiviserende, men det bør også satses på løsninger som gjør
at vi ikke bruker mer elektrisk energi enn nødvendig.
Verken Nysnø eller
Innovasjon Norge har som formål å gi støtte til å kutte i klimagassutslipp.
Nysnø er et investeringsselskap, og Innovasjon Norge har et annet hovedformål,
og selv om begge bidrar til klimaløsninger, så er ikke det til erstatning
for Enova som virkemiddel.
Disse medlemmer vil peke på
at det også er behov for å reforhandle avtalen for å utvide området
til Enova og sørge for at det ikke er opp til markedet å implementere
kjente løsninger for klimakutt, men støtte opp om at det faktisk
skjer, og også gi støtte til kvotepliktig industri. Skal Norge nå
regjeringens mål om 55 pst. kutt i de nasjonale klimautslippene
innen 2030, så må det føres en mer aktiv politikk for å gjennomføre
utslippskutt, også ut over å stole på at høyere CO2-priser vil føre til at det
blir realisert. I dag er det ingenting som tyder på at målet kommer
til å bli nådd, noe som tilsier at et virkemiddel som Enova må vris
mot at målene faktisk skal nås.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil
peke på at husholdningene gjennom flere år har betalt inn mer til
Enova enn de har fått tilbake i form av støtte til enøktiltak.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i fremtiden sikre at de midlene som i dag blir overført
fra nettariffen til Enova SF, i sin helhet blir gjort tilgjengelig
til energitiltak i husholdningene.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen reforhandle avtalen med Enova SF for å inkludere
mål om redusert energiforbruk i tillegg til mål om reduserte klimagassutslipp,
å utvide formålet til å realisere utslippskutt i industrien og samfunnet
ut over kun å støtte innovasjon, og å inkludere kvotepliktig sektor
i sitt område.»
Komiteens medlem
fra Venstre mener styringsavtalen er et godt grunnlag for
Enovas viktige arbeid for å redusere klimagassutslipp, støtte til enøktiltak,
teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon av klima- og miljøløsninger. Dette medlem viser til at bevilgningene
til Enova siden 2013 er mer enn doblet, og at det samtidig med økte
bevilgninger er inngått tilleggsavtaler med Enova, blant annet i
2019 for å etablere egne støtteordninger for tungtransport og varebiler
med nullutslipp. For å øke tempoet i omstillingen til et lavutslippssamfunn
er det nødvendig at Enova får betydelig økte bevilgninger i årene
framover. Dette medlem mener
derfor at styringsavtalen med Enova bør ligge fast i avtaleperioden,
og at endrede føringer først og fremst bør skje gjennom tilleggsavtaler
i forbindelse med helt nødvendige økte bevilgninger.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og
Kristelig Folkeparti viser til at strømkrisen understreker
behovet for å sette handling bak Stortingets målsetting om energieffektivisering.
Potensialet er stort, og dette vil bidra til å kutte klimagassutslipp,
ta vare på naturen, redusere strømkostnadene for folk og næringsliv
samtidig som vi skaper flere arbeidsplasser og sikrer fellesskapet
økt tilgang på kraft. Til tross for dette har dessverre en rekke
partier brukt strømkrisen til å argumentere for utbygging av vannkraft
i vernet natur, heller enn å løfte mulighetene som ligger i miljøvennlig
energieffektivisering, dette til tross for at NVE-sjef Kjetil Lund
har uttalt til E24 at «(...) med mindre man vil gå inn i indrefileten
i norsk natur, er det neppe mye kraft å hente ut på den måten. I
så måte er dette et blindspor». Energieffektivisering har derimot
et lønnsomt potensial i Norge på minst 13 TWh, ifølge NVE.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at gjeldende styringsavtale mellom Klima- og miljødepartementet
og Enova for 2021–2024 er et eksempel på at de åpenbare mulighetene
som ligger i energieffektivisering, ikke har vært en politisk prioritering.
Mange ønsker nå å ta del i klimadugnaden og samtidig få kontroll
over strømforbruket gjennom energieffektivisering og egenproduksjon.
Det krever at støtteordningene blir enklere og mer tilgjengelige,
og at de får en langt mer sosial profil. Disse medlemmer støtter derfor
forslagsstillers intensjoner bak forslaget om å reforhandle styringsavtalen
med Enova, men mener at det vil bli lettere for husholdningene å
investere i redusert strømbruk ved å overføre støtteordningen til Husbanken
og samtidig gi Husbanken mulighet til å gi lån til husholdninger
for å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. Dette må kombineres
med en betydelig utvidelse av ordningene, slik forslagsstiller også
tar til orde for, med en sosial innretning som sikrer at også leietakere
og husstander med lav inntekt får mulighet til å benytte seg av
ordningene.