Schengen informasjonssystem (SIS) er et stort informasjonssystem som understøtter samarbeidet mellom politi og grensekontrollmyndigheter i deres arbeid. Systemet gir adgang til å legge inn og søke etter meldinger på etterlyste eller savnede personer eller gjenstander, og gir klare instruksjoner om hva som skal skje om systemet gir treff på en person eller gjenstand. Systemet er en forutsetning for Schengen-deltakelse, og Norge har vært en del av systemet siden vi gikk inn i Schengen i 2001. I november 2018 ble det vedtatt tre nye rettsakter om SIS.

De tre rettsaktene er Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1861 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen grensekontroll, Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1862 av 28. november 2018 om opprettelse, drift og bruk av Schengen informasjonssystem innen politisamarbeid og strafferettslig samarbeid og Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2018/1860 av 28. november 2018 om bruk av Schengen informasjonssystem for retur av tredjestatsborgere med ulovlig opphold.

Norge underrettet 5. august 2021, med forbehold om Stortingets samtykke, EU om godtakelse av de tre forordningene.

Rettsaktene innebærer i det vesentlige en videreføring av allerede gjeldende rett, men anvendelsesområdet for systemet blir utvidet og det åpnes for at det kan legges noen flere opplysninger inn i systemet enn hva det er adgang til i dag. Vedtak om retur av tredjestatsborgere uten lovlig opphold skal i fremtiden registreres i SIS. Dette innebærer et nytt anvendelsesområde for systemet. Det etableres også en ny kategori meldinger i terrorsaker, ved at det av slike meldinger eksplisitt fremkommer at en person er etterlyst eller mistenkes for å være involvert i terrorrelaterte aktiviteter. I dagens SIS kan det legges inn melding om at en person skal kunne undergis en diskret observasjon eller en grundig undersøkelse. I tillegg innføres det nå en mellomkategori hvor en person skal kunne undergis en undersøkende samtale.

I dag kan personer etterlyses for å bringe på det rene hvor de oppholder seg eller for å ivareta dem av hensyn til egen sikkerhet. Dette utvides nå til at også enkelte personer som ikke er savnet kan registreres. Barn som risikerer å bli bortført eller å bli offer for menneskehandel, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse kan registreres for å forhindre utreise. Det samme gjelder barn som risikerer å bli involvert i eller bli offer for terrorrelaterte aktiviteter, bli rekruttert til væpnede grupper eller bli involvert aktivt i kamphandlinger. Sårbare personer som løper risiko for å bli utsatt for menneskehandel eller kjønnsbasert vold skal i fremtiden også kunne registreres med sikte på å hindre utreise, forutsatt at nasjonale regler tillater slike tiltak.

Grensekryssende tyverier og falsknerier skal bekjempes mer effektivt, ved at det åpnes for å registrere flere stjålne eller forfalskede gjenstander enn det er adgang til i dag. Dette gjelder blant annet IT-utstyr, motordeler, deler til industrielt utstyr og andre gjenstander med høy verdi.

Rettsaktene gir også skjerpede krav til medlemsstatene, ved at det heretter skal legges inn melding i SIS på personer som har innreiseforbud. Dette har til nå ikke vært obligatorisk. Det åpnes også for at flere opplysninger om personer skal kunne registreres til nærmere angitte formål, blant annet avtrykk av håndflater, DNA og ansiktsbiometri. Fingeravtrykk av ukjente personer skal kunne legges inn med sikte på identifisering, for eksempel fingeravtrykk fra et åsted som man antar tilhører en antatt gjerningsmann.

Gjennomføringene av rettsaktene krever lovendringer og innebærer økonomiske konsekvenser både til investeringer og drift. Godtakelse av forordningene anses også å være en sak av særlig stor viktighet. Stortingets samtykke til godtakelse av rettsaktene er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.

Gjennomføring av forordningene nødvendiggjør endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS). Det er også behov for enkelte endringer i lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven), og lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Justis- og beredskapsdepartementet fremmet Prop. 226 L (2020–2021) om endringer i SIS-loven mv., der endringsforslagene som følge av forordningene er omtalt.

Forslag fra regjeringen som krever budsjettendringer som følge av gjennomføring av disse rettsaktene, vil bli fremmet for Stortinget i de årlige budsjettfremleggene. Økonomiske konsekvenser for øvrige berørte virksomheter, slik som for eksempel toll-, utenriks-, vei-, luftfarts- og sjømyndigheter, vil utredes nærmere.