Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Karianne B. Bråthen, Per Vidar Kjølmoen, Sverre Myrli og Solveig
Vitanza, frå Høgre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland og Lene
Westgaard-Halle, frå Senterpartiet, Hans Gunnar Holand, Jenny Klinge og
Per Olav Tyldum, frå Framstegspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt
Rune Strifeldt, frå Sosialistisk Venstreparti, fung. leiar Torgeir
Knag Fylkesnes, frå Raudt, Geir Jørgensen, frå Venstre, Alfred Jens
Bjørlo, og fra Miljøpartiet Dei Grøne, Rasmus Hansson, viser
til Dokument 8:25 S (2021–2022) om å styrke dyrevelferden for produksjonsdyr. Komiteen deler
forslagsstillernes syn på at det er viktig å sikre en god dyrevelferd
her i landet, og mener Norge skal være i verdenstoppen på dyrevelferd.
Landbruks- og matminister Sandra Borch har uttalt seg om forslaget
i brev av 10. desember 2021 til komiteen. Komiteen viser også til de
mange skriftlige innspillene som har kommet inn i høringsrunden.
Komiteen viser videre til statsrådens
bemerkninger om at det er vanskelig for Norge å gi særnorske bestemmelser
for blant annet transport og avlivning av dyr.
Medlemene i komiteen
frå Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne syner til at
statsråden i svar 17. januar 2022 på skriftleg spørsmål (Dokument
nr. 15:847 (2021–2022)) gjev følgjande korreksjon til opplysingane
i brev til komiteen av 10. desember 2021 om at det er vanskeleg
for Noreg å gje særnorske bestemmingar for blant anna transport
av dyr:
«Den korte omtalen
av EØS-regelverket i mitt svarbrev, var for å gjøre komiteen oppmerksom
på at dette også setter noen begrensninger når det gjelder handlingsrommet
for å gi nasjonalt regelverk for transport og avliving av dyr. Begrepet
‘svært begrenset’ som jeg brukte i mitt svar, er skjønnsmessig,
men jeg ser at det kan ha gitt inntrykk av at handlingsrommet for
nasjonale regler er mindre enn det faktisk er. (…) Det er korrekt
som det anføres i spørsmålet at når det gjelder transport av dyr,
er det åpning for å ha en særskilt regulering av transport av dyr
som utelukkende skjer innenlands.»
Desse medlemene konstaterer
ut frå dette at det er mogleg å innføre høgare krav til innanlands
transport av produksjonsdyr i landbruket med sikte på dyrevelferd
dersom det er politisk vilje til dette, jf. forslaget i pkt. 2 i
representantforslaget.
Komiteen mener
at Norge har gode forutsetninger for en god dyrehelse og god dyrevelferd.
God dyrevelferd er et kvalitetsstempel og er derfor med på å plassere norsk
matproduksjon i verdenstoppen på kvalitet.
Komiteen viser til målsettingen
om økt matproduksjon basert på norske ressurser, der landbruket
har en viktig rolle i å forbedre dyrevelferden.
Komiteen viser til at det i
representantforslaget fremmes forslag om en dyrevelferdsmelding.
I svarbrevet fra statsråden legges det vekt på at et mandat for
en eventuell stortingsmelding bør utledes av en grundig faglig og
politisk prosess, og med et helhetlig perspektiv, der det også er
aktuelt å inkludere alle dyr som er omfattet av dyrevelferdsloven. Komiteen registrerer
at statsråden etter en samlet vurdering fraråder at Stortinget støtter
representantforslaget.
Komiteen viser til at det likevel
er avdekt utfordringar i dyrevelferden som syner at det trengst
fleire tiltak. Dyrehald skal i størst mogleg grad ta omsyn til dyra si
naturlege åtferd og deira behov. Dyr har ein eigenverdi og skal
handsamast med respekt. Mangelfulle levekår med lite rørslefridom
og mangel på naturleg aktivitet er ei kjelde til at produksjonsdyr
blir sjuke og endrar åtferd. Komiteen vil peike på at dette
ikkje er ein ønskt situasjon for verken dyra, landbruksnæringa eller
forbrukarane.
Komiteen meiner at betre dyrevelferd
føreset både gode insentiv og tydelege krav.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, er nøgd med at det
vil bli utarbeidd ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd
som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett. Fleirtalet meiner
likevel at ei slik melding må leggast fram for Stortinget tidlegare
enn i 2024. Fleirtalet vil
også peike på at det på enkelte område er riktig og nødvendig allereie
no å skjerpe krava til dyrevelferd i lovverket, av omsyn til dyrevelferd
og på grunnlag av oppdatert kunnskap.
Flertallet understreker viktigheten
av god dyrevelferd. Flertallet viser
til høringsuttalelser fra blant annet Dyrevernalliansen, som påpeker
at kravene til areal og levemiljø for svin i dagens forskrift er
faglig utdaterte, og at svinehold i tråd med dagens forskriftskrav i
praksis innebærer at mange griser holdes på liten plass i et stimulifattig
miljø, noe som medfører økt risiko for dyrevelferdsproblemer. Flertallet er
kjent med at særlig slaktegris har stort behov for arealøkning,
og at purker har et behov for mykt underlag for å unngå sår. Slaktegris
trenger også miljøberikelse i form av rotemateriale og aktivitetsobjekter
for å trives. Flertallet viser
til at det krever betydelige investeringer å oppgradere fjøs for
å etterkomme strengere krav til svinevelferd. Flertallet er gjort kjent med
at svært mange svinefjøs bør oppgraderes de neste årene, og mener
at det vil være hensiktsmessig med en overgangsperiode der nødvendige
oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg tilpasses strengere
krav.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen,
særlig med hensyn til areal, underlag og miljøberikelse, og stille
strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger
eller nybygg.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Venstre, mener det er svært viktig å stille høye krav
til dyrevelferd for alle husdyrslag og at dyreeiere som ikke etterkommer
pålegg fra myndighetene etter brudd på dyrevelferdsloven lettere skal
fratas dyr enn i dag samt nektes å drive.
Eit tredje fleirtal,
medlemene frå Høgre, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa legge fram ei heilskapleg stortingsmelding om dyrevelferd
som omfattar både produksjonsdyr i landbruket, kjæledyr og fiskeoppdrett,
seinast i vårsesjonen 2023. Regjeringa vert beden om å greie ut
og foreslå konkrete tiltak i meldinga både for betra dyrevelferd
generelt og for spesifikke artar/grupper av dyr, herunder følgjande
tema:
-
å greie ut korleis
økonomiske verkemiddel i landbrukspolitikken kan innrettast på ein
måte som løner god dyrevelferd.
-
å greie ut korleis
norsk regelverk vil måtte endrast ved implementering av EU sitt
varsla forbod mot hald av dyr i bur og trange bingar.
-
å greie ut Mattilsynet
sin kontroll- og rettleiingsfunksjon og trong for ressursar for
å sikre tilstrekkeleg oppfølging av dyrevelferden i landbruket.
-
å greie ut merkeordningar
som gjer det lettare for forbrukaren å velje dyrevenlege produkt.
Ei slik merkeordning kan vere statleg eller privat.
-
å greie ut korleis
grisar kan sikrast betre tilgang til uteareal, til dømes gjennom
tilskots- eller merkeordningar, eventuelt gjennom endringar i lovverket.»
«Stortinget
ber regjeringa sørge for at det vert forska på alternativ til CO2-bedøving
av dyr i slakteri og kverning av hanekyllingar (maserasjon), med
mål om at det vert innført betre metodar for avliving, og at det
på sikt kan innførast eit forbod mot dagens praksis.»
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at regjeringen skal levere en stortingsmelding som omhandler
dyrevelferd. Dette
flertallet mener temaet dyrevelferd er så viktig at det er
på sin plass med en ny stortingsmelding om dette, og støtter at
meldingen skal omhandle produksjonsdyr, fisk og kjæledyr.
Dette flertallet anerkjenner
at dyrevelferden må sikres på en god måte, og viser til at norsk
landbruk gjennom mange år har arbeidet for å forbedre dyrevelferden,
bl.a. gjennom å legge til grunn de ulike behov dyr har. Dette må
det jobbes videre med.
Dette flertallet viser til
Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 8 S (2021–2022). Bevilgningene
til Mattilsynet ble styrket med 10 mill. kroner for å styrke dyrevelferden.
Denne økningen er viktig for at Mattilsynet skal kunne arbeide mer
ute blant matprodusentene.
Dette flertallet viser også
til at regjeringen foreslo å øke investeringsmidlene til jordbruket
med 200 mill. kroner og fikk flertall for dette sammen med Sosialistisk
Venstreparti på Stortinget. Investeringsmidlene er viktige for å
få flere produksjonsdyr fra bås til løsdrift, noe som øker dyrevelferden.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter intensjonen i
representantforslaget om å bedre dyrevelferden, men mener at temaet
er best tjent med den helhetlige gjennomgangen som den varslede
stortingsmeldingen vil gi, som grunnlag for nye faglige grep.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slår fast at dyr har en egenverdi, og at det er et mål å bedre dyrevelferden
for produksjonsdyr både på land og i vann samt for kjæledyr.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at dette vil
bli grundig gjennomgått i den kommende stortingsmeldingen. Disse medlemmer går
derfor ikke inn i enkeltforslag fra opposisjonen, på grunn av et
ønske om å se tiltak, krav og tilpasninger i sammenheng.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre mener det er
behov for å øke strafferammen for grove brudd på dyrevelferdsloven,
samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.
Disse medlemmer viser til
regjeringen Solbergs satsing på dyrepoliti og styrkede oppfølging
av brudd på dyrevelferdsloven. Disse medlemmer mener at dyrepolitiet
bør styrkes og videreutvikles, slik at flere saker om alvorlig kriminalitet
mot dyr påtales til domstolene.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag om å øke strafferammen for grove
brudd på dyrevelferdsloven, samt å øke bøtesatsene for grovt uaktsomme
brudd på dyrevelferdsloven.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler
forslagsstillernes bekymringer knyttet til hurtigvoksende kylling,
og er positive til dagligvarekjedenes initiativer til utfasing av
hurtigvoksende raser og bruk av mer bærekraftig fôr og mindre soya.
Disse medlemmer er glade for
at store deler av dagligvarekjedene, leverandører og landbruket
allerede har tatt tak i denne problemstillingen, og at forbrukerne allerede
i flere butikker tilbys saktevoksende kylling som vokser opp i et
bedre miljø og med bedre plass. Trøndelagsbaserte Norsk Kylling
AS har for eksempel gjennomført en total utfasing av nettopp en
hurtigvoksende rase. I 2018 sluttførte selskapet en utskifting av
om lag 13 millioner kyllinger fra den hurtigvoksende til en saktevoksende
kylling. Produsenten trenger i dag om lag tre millioner færre kyllinger
hvert år for å oppnå samme mengde kjøtt sammenliknet med den tidligere
kyllingrasen. Med privat kapital fra eier samt økonomiske incentiver
for bøndene er Norsk Kylling et eksempel på at et skifte av kyllingrase
kan gjennomføres på frivillig basis.
Disse medlemmer forventer
at flere av aktørene i markedet følger opp og i løpet av kort tid
sørger for at all kylling som tilbys i markedet, er sakteprodusert.
Desse medlemene viser
til at ingen av dei faste tilskotsordningane til landbruket i dag
er øyremerkte til dyrevelferd. Desse medlemene vil også peike
på at norske forbrukarar har svært dårlege føresetnader for å vite
i kva grad dyrevelferden er teken i vare, når dei kjøper animalske
produkt. Betre merkeordningar vil gjere det lettare for bønder å
oppnå økonomiske føremoner i marknaden ved å satse på dyrevelferd.
Desse medlemene syner til
at regjeringa Solberg i juni 2021 varsla behov for ei ny stortingsmelding om
dyrevern, på bakgrunn av NRK sine avsløringar om uakseptabel dyrevelferd
for grisar i ein del norske fjøs. Desse medlemene merkar seg
at regjeringa Støre 28. desember 2021, i etterkant av statsråd Sandra
Borch sitt brev til næringskomiteen knytt til det dokument 8-forslaget
som ligg føre her, via regjeringa sine nettsider varslar vidareføring
av dette arbeidet med sikte på å legge fram ei heilskapleg melding
om dyrevern for Stortinget i 2024.
Medlemene i komiteen
frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre vil understreke at
ein dei siste åra har fått viktige gjennomslag for dyrevelferd i Noreg.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at forslaget ikke tar for seg én av rotårsakene
til dyrevelferdsutfordringer i norsk landbruk. Dette dreier seg
om økonomi, tid, ressurser og faglige ferdigheter hos den enkelte
bonde. Disse medlemmer viser
til at økonomien til den norske bonden er i krise. Samtidig er det
et faktum at investeringskapital, tid, tilstrekkelig og egnet areal,
bygningsmasse, teknologi og fagkunnskap er fundamentalt for å løse
dyrevelferdsutfordringene i landbruket. Derfor er en kraftig opptrapping
av bondens inntekt og økonomiske vilkår en klar forutsetning for
å sikre dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer vil påpeke
at selv om dagens produksjonstilskudd ikke øremerkes dyrevelferd,
bygger flere av tilskuddene opp under god dyrevelferd – hadde de
bare ikke vært underfinansiert. Videre støtter disse medlemmer at økonomiske støtteordninger
bør belønne god dyrevelferd, men mener det er avgjørende å sikre
at støtteordningene ikke bare belønner den som er flinkest fra før,
men også dem som virkelig trenger å bedre dyrevelferden på sin gård. Derfor
vil disse medlemmer understreke
at en stortingsmelding om dyrevelferd i Norge ikke kan unnlate å ta
for seg bondens inntekt, økonomi og enkeltbønders fagkunnskap.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen om dyrevelferd
utrede hvordan bønders økonomi, tidsbruk og fagkunnskap påvirker dyrevelferd,
og fremme forslag om hvordan bønder kan kompenseres for økte dyrevelferdskrav.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til at det ifølge Fiskeridirektoratet levde 429 millioner laks ved
norske oppdrettsanlegg ved årsskiftet 2020–2021. Målt i rundvekt
ble det slaktet nær 1,4 mill. tonn oppdrettslaks i Norge i 2020.
Til sammenligning ble det samme år produsert 0,35 millioner tonn kjøtt
fra landlevende husdyr (Statistisk sentralbyrå). Oppdrettslaksen
er altså Norges suverent viktigste husdyr, målt både i antall individer
og i produksjonsvolum.
Disse medlemmer viser videre
til at dødeligheten i oppdrettsnæringen var på 14 prosent i 2020.
Laksen dør, ofte under sterke smerter, av luseangrep, stress, virusinfeksjoner
og hjertefeil. Så mye lidelse med påfølgende høy dødelighet i landbasert
husdyrhold ville blitt ansett som en uakseptabel dyretragedie.
Disse medlemmer har merket
seg at samfunnet og husdyrnæringene langsomt, men sikkert har erkjent
at fisk er dyr, med de samme avanserte mekanismer for å oppfatte
vantrivsel, smerte og lidelse som andre dyr. Disse medlemmer mener derfor
at laks og annen oppdrettsfisk må behandles ut fra de samme velferdskravene
og etiske prinsippene som andre produksjonsdyr. Dette ligger også
til grunn i dyrevelferdsloven, som omfatter både fisk og landlevende
husdyr, og som i § 3 slår fast at «dyr har egenverdi uavhengig av
den nytteverdien de måtte ha for mennesker», og at «dyr skal behandles
godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger».
Den voldsomme dødeligheten
med forutgående vantrivsel og lidelse som rammer millioner av oppdrettsfisk,
er, slik disse
medlemmer ser det, i strid med dyrevelferdsloven § 3. Problemet
må møtes med langt større ambisjoner og langt mer effektive virkemidler
enn hittil. For verdens nest største sjømateksportør, som markedsfører
seg på at kundene er sikret høy, norsk kvalitet, ligger det dessuten
en stor omdømme- og markedsrisiko i at laksens trivsel er så lav
og dødeligheten så høy.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen inkludere følgende elementer i arbeidet med en ny
stortingsmelding om dyrevelferd:
-
Å utrede og fastsette
maksgrenser for tillatt dødelighet i lakse- og smoltproduksjon som
ligger langt under dagens nivå, og som skal fastsettes ut fra oppdaterte
faglige kriterier for akseptabel lidelse og dødelighet i laksepopulasjoner
i produksjon.
-
Å identifisere de
viktigste årsakene til vantrivsel og død i lakseproduksjon og fastsette
konkrete krav og tiltak for å redusere disse faktorene til etisk
og faglig akseptabelt nivå. Dette omfatter blant annet tetthet og
andre stressfaktorer i merder, lusepåslag, metoder for fjerning
av lus, sykdommer med mer.
-
Å utrede og fastsette
nye krav til akseptabel dyrevelferd og dødelighet som forutsetninger
for å beholde konsesjoner og å bli tildelt utviklingskonsesjoner. Oppdrettsanlegg
med for høy lidelse og dødelighet skal gis advarsel og miste konsesjon
hvis ikke velferd er oppe og dødelighet er nede på akseptabelt nivå
i neste produksjonsomløp.»
Medlemene i komiteen
frå Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne meiner
skjerpa krav til dyrevelferd i lovverket, må gjelde mellom anna
for gris, der det er naudsynt å stille auka krav til areal, underlag
og rotemateriale for slakte- og avlsgrisar, og for høns/kalkun,
der det er naudsynt med rask utfasing av hurtigveksande rasar som
går ut over dyra si åtferd og deira eigenskapar.
Desse medlemene syner også
til den breie støtta i høyringssvara til komiteen både til ei eiga
stortingsmelding om dyrevelferd og til dei konkrete framlegga i Dokument
8:25 (2021–2022).
Desse medlemene fremjar følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa innføre høgare krav for transport av produksjonsdyr
i landbruket med sikte på betre dyrevelferd.»
«Stortinget
ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald
av svin, herunder at det vert stilt høgare krav til areal, underlag
og rotemateriale for slakte- og avlsgrisar.»
«Stortinget
ber regjeringa skjerpe krava til dyrevelferd i forskrift om hald
av høns og kalkun, herunder med utfasing av hurtigveksande rasar
til fordel for rasar kor foreldredyra ikkje må utsetjast for restriksjonar
i foring, og kor dyra ikkje får unormal gonge som del av veksten.»
Medlemene i komiteen
frå Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne fremjar følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa kome med framlegg om å klargjere dyr sin eigenverdi
i straffelova og bestemminga om nødrett, slik at vald mot dyr blir
sett på som meir alvorleg enn skade på eigedom.»